Legenes lønnskurver

Lønna til norske leger øker i en 20-årsperiode etter fullført utdanning, med toppnivå mellom 50 og 59 år, for så å synke svakt før pensjonsalder. Det er skilnader i lønn for menn og kvinner og for de med norsk og utenlandsk utdanning.

I en fersk masteroppgave i samfunnsøkonomi har Knut Fjeldvig studert legenes lønnkurver basert på data for perioden 1993 til 2006. Ved hjelp av paneldata er det mulig å estimere legenes lønnsutvikling.

Data er hentet fra Helsepersonell registeret, NUDB registeret (nasjonal database over utdanning), og en demografisk database med lønn for årene 1993–2006.

Fra 1993 til 2006 har det vært to reformer som har betydd mye for legenes lønninger. I 1996 var det en endring i avlønning av legene som påla legene å jobbe mer, samt åpnet opp for også å ha godt betalt overtid.

Avtalen ble avløst i 2002 da det kom en ny avtale som gav sykehusene mer fleksibilitet til å bestemme egne avtaler, noe som gav høyere grunnlønn og laver betalt overtid. Høyere grunnlønn medførte 2,5 timer ekstra arbeidstid per uke.

– I mine analyser finner jeg at legenes lønninger stiger de første 20 årene, med en topp mellom 55 og 59 alder.

– Deretter avtar økningen sakte mot slutten av karrieren. Det er skilnader på lønninger for menn og kvinner og for de med norsk og utenlandsk utdanning, sier Fjeldvig.

Lønnskurver og arbeidsmarkedsøkonomi

– Funn så langt viser at legenes lønnsprofil deler mange av attributtene som vi finner i en klassisk Mincer-funksjon, sier Fjeldvig.

Samfunnsøkonomen Jacob Mincer (1922–2006) som av flere er regnet som en av fedrene til moderne arbeidsmarkedsøkonomi, var et fremstående medlem av en gruppe av økonomer kjent som Chicago School of Economics.

Denne gruppen, Mincer og Gary Becker var med på å utvikle det empiriske grunnlaget til human kapital-teorien som omkalfaltrerte måten man hittil hadde tenkte på arbeidsmarkedsøkonomi.

I 1974 kom Mincher med sitt mest kjente bidrag som var boka Schooling, experience and earnings. I denne analyserte han data fra USA fra 1950- og 1960-årene for å relatere distribusjon av inntekt til utdanning og etterutdanning hos befolkningen.

Han fant blant annet at årslønn steg med 5 til 10 prosent for hvert år med tilleggsutdanning. Mincers teori om ”on-the-job training”, viser at etterutdanning mens arbeidstager er i jobb er en av de mest sannsynlige måtene en arbeidstager kan oppnå høyere lønn.

Spesialisering på jobb er viktig

Det er en betydelige skilnad på lønn for kvinnelige og mannelige leger.

– Noe av dette kan skyldes at kvinner deltar mindre i arbeidslivet i forbindelse med barnefødsler og småbarnsårene, men kan også delvis forklares med at kvinner i mindre grad tar videreutdanning når de er i arbeid, sier Fjeldvig

Ved å ta en ”on-the-job training” i sitt arbeidsfelt kan en arbeidstager øke sin kunnskapskapital som gjør at de kan få bedre betalt, ifølge teorien.

– Dette bekreftes av data, og vi ser at legene med spesialisering har en betydelig større inntekt enn de uten. Det er flest menn som har spesialisering som påpekt overfor, viser Fjeldvig. 

Utdanning fra utlandet

Videre er det skilnader på gjennomsnittslønn avhengig av om legen er utdannet i Norge eller i utlandet. De med utenlandsk utdanning tjener noe mindre enn de med norsk utdanning.

– Skilnaden er liten ved jobbstart, men øker fra cirka 35 års alder og fortsetter utover til yrkesslutt. De med norsk utdanning tjener mer gjennom sitt yrkesløp. Årsakene til dette kan være mange, men er vanskelig å analysere ut fra mine data, påpeker Fjeldvig.

Mulige årsaker er at legene med utdanning fra utlandet ikke i samme grad som de med norsk utdanning tar etterutdanning som gjør at de avanserer lønnsmessig, den samme årsak som for de kvinnelige legene.

Det kan også tenkes at de som ansetter mener at utenlandske utdanning er ikke så bra som den norske og derfor kan lønnes lavere.

– En annen mekanisme er at legestudentene med norsk utdannelse knytter nettverk når de studerer eller har turnus ved universitetssykehusene og at dette kan hjelpe dem med å få jobb ved endt utdannelse, avslutter Fjeldvig.

Referanse:

Fjeldvig, K., 2009. Life Cycle Wages of Doctors An Empirical Analysis of the Earnings of Norwegian Physicians, utgitt av Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo, skriftserie 2009:11.

Powered by Labrador CMS