Styres av magefølelsen i dramatiske situasjoner

Magefølelsen oppleves som viktigere enn planverk og instrukser når det koker som mest for politiets innsatsledere.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Politiet er tradisjonelt veldig opptatt av regler, instrukser og sjekkpunkter.

– Men i krevende oppdrag ser vi at det skjer noe rart, sier masterstudent Høgskolen i Nord-Trøndelag Anders Sjøtrø.

– Da erstattes strukturen av kroppsliggjort kunnskap og erfaring, og begrep som magefølelse, teft, intuisjon og taus kunnskap blir en vesentlig del av oppdragsløsningen, forteller han.

Kroppsliggjort kunnskap er en type kunnskap som sitter i kroppen når den først er lært, for eksempel svømming og sykling.

Både Sjøtrø og hans medstudent Per Ivar Olsen erfaring som innsatsledere ved Sør-Trøndelag Politidistrikt.

De to har dybdeintervjuet seks innsatsledere ved Sentrum politistasjon i Trondheim. Studien tar for seg seks dramatiske fortellinger fra det innsatslederne selv ser på som de aller mest krevende oppdrag de har ledet.

Blant oppdragene innsatslederne forteller om er en trafikkulykke som viste seg å være et drap, biljakt på en drapsmann, og pågripelsen av en skytedesperado som forskanset seg i et hyttefelt.

– Alle informantene er klare på at magefølelsen overstyrer de mer formelle tilnærmingene i vanskelige situasjoner. Samtlige har da et påfallende lite bevisst forhold til instrukser, lover og regler, sier Olsen.

Felles for alle historiene er innsatsledernes opplevelse av usikkerhet, utilstrekkelighet og fravær av kontroll.

Ikke unikt for politiet

Øystein Rennemo, førsteamanuensis ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (Foto: Jeppe Carlsen)
Øystein Rennemo, førsteamanuensis ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (Foto: Jeppe Carlsen)

Funnene i masteroppgaven er slettes ikke unike for innsatsledere i politiet, skal vi tro Øystein Rennemo, førsteamanuensis i administrasjon og ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

– Dette er absolutt ikke unikt for politiet, men det er veldig bra at man også i politiet vier større oppmerksomhet rundt disse kunnskapsprosessene. Men det finnes mye forskning som understreker dette i andre sammenhenger og bransjer.

Rennemo mener samtidig det er riktig å betrakte magefølelse som en form for kunnskapsledelse.

– Det er i alle fall riktig å si at magefølelse er en viktig, men trolig underforstått del av kunnskaps- og kunnskapsledelsesprosesser. Vår vestlige forståelse av kunnskapsprosesser opphøyer rasjonelle og logisk tenkende prosesser, og løsriver disse fra kropp og natur.

– Dette kunnskapssynet gir liten eller ingen plass til kroppens rolle i kunnskapsprosessene, sier Rennemo.

Oppdrag helt i ytterkant

Hensikten med studien er i følge Sørtrø og Olsen å utvikle en bedre forståelse av innsatslederfaget og innsatslederrollen i et kunnskapsperspektiv. Dette mener de har avgjørende betydning både for utvikling av de menneskene som bekler disse stillingene, og organisasjonen de er en del av.

– Bakgrunnen for dette tema er en nysgjerrighet hos oss som politimenn og studenter over hvilken kunnskap som benyttes når krevende oppdrag skal løses og virkelighetens kompleksitet viser seg, sier Sørtrø.

– Vi snakker ikke om de hverdagslige hendelsene, men de oppdragene som skiller seg ut, og hvor man ikke kan være sikker på om det ender godt. Oppdrag som er helt i ytterkant av innsatsledernes kompetanse, men hvor samfunnet forventer at politiet løser det. Hvor henter man kunnskapen fra da?

Usikkerhet, risiko og press

Anders Sjøtrø og Per Ivar Olsen er begge politimenn ved Sør-Trøndelag politidistrikt. (Foto: (Lars Melvold, Politiet))
Anders Sjøtrø og Per Ivar Olsen er begge politimenn ved Sør-Trøndelag politidistrikt. (Foto: (Lars Melvold, Politiet))

Sørtrø og Olsens studie tydeliggjør videre at innsatsledelse i krevende oppdrag kjennetegnes av stor dynamikk og kompleksitet, skapt av usikkerhet, risiko og press.

– Risiko knyttes av informantene til faren for tap av liv eller alvorlig skade, mens presset de gir uttrykk for kan knyttes til samfunnsoppdraget politiet forvalter, men også til de krav de kjenner på fra egne over- og underordnede, forteller Sørtrø.

Studien peker også på hvordan innsatslederne håndterer disse krevende situasjonene, og at de baserer seg hovedsakelig på tilstedeværelse i situasjonen, erfaring og ikke minst magefølelse.

Magefølelsen overstyrer strukturen

– Når informantene forteller om sin tilnærming til de krevende situasjoner er det spesielt ett ord som går igjen: magefølelse. Stående med en fot i situasjonen, og den andre godt plantet i erfaringskategorien oppstår noe spesielt og unikt for den særskilte hendelsen.

– Vi ser at magefølelsen som kunnskapsform overstyrer de mer formelle, sjekkpunktbaserte tilnærmingene, sier Olsen.

Øystein Rennemo forstår at enkelte kanskje vil oppleve det som negativt og tilfeldig at kunnskapsledere velger å lytte til magen fremfor å følge «boka» i avgjørende situasjoner. Selv anser han det imidlertid som en styrke.

– Jeg ville vært mere betenkt dersom de i avgjørende situasjoner ikke også benyttet den kroppslige tilgangen til viktig kunnskap. Derfor er det viktig at enhver lærende person lærer seg å lytte til og dra veksler på kroppens kunnskap, erfaringer og signaler, sier førsteamanuensen.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Nord-Trøndelag - Les mer