Det er ikke bare bedriftens ve og vel som står i hodet på topplederne. En studie på toppledere i New Zealand viser at utsiktene til å oppnå offisielle ærestitler er vel så viktig. (Foto: Microstock)

Toppledere lar seg styre av fine titler

Titler som «sir» eller «dame» er så forlokkende for toppsjefene at de gjerne ofrer bedriftens overskudd.

Siden 1848 har New Zealand hatt en ordning der myndighetene deler ut æresbevisninger. Disse gir rett tittelen «sir» eller «dame» og regnes å være svært prestisjefylt. Æresbevisningene tildeles kandidater som på et eller annet vis har gjort en spesiell innsats for samfunnet, og blant mottakerne er en rekke næringslivstopper.

Ordningen ble avskaffet i 2000, men gjeninnført av den konservative regjeringen i 2009. 

Hvordan har så dette påvirket topplederne og landets største bedrifter? 

Finansforsker Konrad Raff ved Norges handelshøyskole har stilt spørsmålet, og svarene, som nylig ble presentert i artikkelen Knighthoods, damehoods and CEO behaviour, har skapt furore på andre siden av jordkloden.

Ansatte færre folk

Raff og forskerkollega Linus Siming ved Bocconi University i Milano fant ut at ridderordningen har klar innvirkning på toppsjefenes beslutninger. Blant annet reduserte bedriftene antall ansatte og økte profitten etter at ordningen ble avskaffet. Da ordningen med ridderskap og damehoods ble gjeninnført i 2009 ble dette ledsaget av en nedgang i lønnsomheten.

Forsker ved Institutt for finans på Norges Handelshøyskole (NHH) Konrad Raff. (Foto: NHH)

Det kan tyde på at ridderordningen bidrar til at toppledere prøver å forbedre posisjonen sin blant politikere, media og publikum, ifølge forskerne. Dermed unnlater de å ta upopulære avgjørelser som for eksempel å nedbemanne.

– Når muligheten for å bli slått til ridder ikke lenger fantes, så vi derimot at bedriftene ansatte færre folk, sier Raff. 

Dette gjaldt kun toppsjefer med newzealandsk statsborgerskap. Utenlandske toppsjefer som styrte newzealandske selskap, har ikke mulighet til å bli slått til ridder. Disse utgjorde dermed kontrollgruppen i studien.

Sammenlignet med kontrollgruppen fant forskerne at antallet ansatte gikk ned med 21 prosent etter at ridderordningen ble avskaffet. De fant også at profittmarginene økte og at arbeidsproduktiviteten ble høyere etter avskaffelsen. 

– Funnene våre er kompatible med ideen om at det var en viss grad av overansettelse før ridderordningen ble fjernet, sier Raff.

– Bryr seg om ærestitler

Forskeren mener det er grunn til å tro at konklusjonene står seg også utenfor New Zealand. Hans kollega Linus Siming har for eksempel gjort liknende studier på offisielle æresbevisninger i Sverige, som ble avskaffet på 70-tallet. 

I Sverige var æresbevisninger en del av lønnspakka til toppsjefene, fordi nesten alle sjefene fikk dem. Da ordningen ble fjernet, økte sjefenes finansielle kompensasjon. 

– Det ser altså ut som folk bryr seg om slike tildelinger, sier Raff.

Avvist som nonsens

Den nye artikkelen har fått mye medieoppmerksomhet, ikke minst i New Zealand. En newzealandsk avis plukket opp saken og konfronterte næringslivsledere med funnene. Ikke overraskende var sjefene raske med å avvise funnene.

– En administrerende direktør sa at det var nonsens at han ville nedprioritert overskuddet til bedriften til fordel for ærestitler. Men i samme åndedrag sa han at han var opptatt av «the overall interest of the company», som jo kan bety så mangt, sier Raff.

En annen næringslivsleder fikk æresbevisningen blant annet fordi han hadde gjort bedriftens innkjøp fra lokale produsenter. 

– Da kan man spørre seg: hvis han var villig til å endre innkjøpsstrategien, hva med de andre beslutningene han skulle ta?

– Et verktøy for venstresiden

Ridderordningen kan altså tenkes å være skadelig for investorers avkastning, men en fordel for de ansatte.

– Folk på venstresiden virker skeptiske til slike æresbevisninger og betrakter dem gjerne som noe litt gammeldags og elitistisk. Vi fant imidlertid at en slik ordning kan bidra til å oppnå mål som har vært venstresidens politikk. Om målet er å beskytte arbeidstakere, er æresbevisninger et mulig verktøy, sier Raff.

Han understreker at det kan være at ordningen alt i alt skaper ineffektivitet, slik at den totale kaken blir mindre enn den ellers ville vært. 

Referanse: 

Konrad Raff og Linus Siming. Knighthoods, damehoods and CEO behaviour i Social Science Research Network, 29. juni 2015. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS