Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.

En forsker har en ny teori for ledere, der omsorg for pasienten er kjerneverdien i hele organisasjonen. En større studie viser også til den sterke kompetansen til sykepleierne.
En forsker har en ny teori for ledere, der omsorg for pasienten er kjerneverdien i hele organisasjonen. En større studie viser også til den sterke kompetansen til sykepleierne.

Ny studie: Sykepleiere er de beste til å lede helsereformer

– En leder uten faglig bakgrunn vil muligens fungere som administrator, men vil ikke kunne ivareta fagansvaret, hevder forsker.

Forskere ved Nord universitet har sett på hva som skal til for at nye helsereformer skal ivareta pasienter og brukere best mulig – og ikke bare bidra til effektivisering av helsetjenestene.

Bakteppet er en aldrende befolkning der flere blir syke. Det fører til at det oppstår komplekse og utvidede omsorgsbehov, samtidig som det er begrensede ressurser.

Flere helsereformer på gang

Som et svar på disse utfordringene har staten satt i verk flere reformer på helseområdet, kombinert med å slå sammen kommuner.

Studien inneholder analyser av flere av de siste reformene, som Samhandlingsreformen, ulike kvalitetsreformer – og ledelsesforskriften, en forskrift fra 2017 som fremhever ledernes ansvar.

– Målet med studien er å beskrive utfordringene sykepleieledere i mellomlederposisjoner møter når de skal iverksette statlige helsereformer, sier førsteamanuensis Rita Solbakken ved Nord universitet.

Mellomlederposisjoner er posisjoner på ledelsesnivået nærmest pasienten og personalet.

– I tillegg de strategier de velger når de samtidig skal opprettholde sitt ansvar som sykepleiere, det vil si ivareta pasientens sikkerhet og omsorgen for brukerne i hjemmetjenesten, sier hun.

– Det har vært en utvikling over tid der et økende antall ledere på mellomledernivået mangler sykepleierutdanning, sier forsker Rita Solbakken.
– Det har vært en utvikling over tid der et økende antall ledere på mellomledernivået mangler sykepleierutdanning, sier forsker Rita Solbakken.

Ledere må ha sykepleiefaglig bakgrunn

Om statlige helsereformer skal lykkes er det avgjørende at mellomlederne har en god forståelse for hva som er god sikkerhet og omsorg for pasientene, går det fram av studien.

– Det vil i praksis si at de beste lederne på dette nivået er de som har en sykepleiefaglig bakgrunn, sier Solbakken.

Fortsatt er det flest ledere med sykepleiefaget i bunn på mellomledernivå i kommunehelsetjenesten, sier hun.

Forskeren forklarer at det har vært en utvikling over tid der et økende antall ledere på dette ledernivået mangler sykepleierutdanning. Det har kommet inn flere på dette ledelsesnivået med større fokus på økonomi- og personalbehandling.

– Det er også viktig. Men en leder uten faglig bakgrunn vil muligens fungere som administrator, men vil ikke kunne ivareta fagansvaret. Det vil svekke kvaliteten over tid fordi lederen ikke vil kunne vekte økonomiske og faglige prioriteringer opp mot hverandre, sier Solbakken.

Dyktige sykepleiere

Hun hevder videre at for å få til gode og effektive løsninger som er best mulig for pasientene, kommer vi ikke utenom sykepleierne med deres fagkompetanse.

Ledelsens betydning for å utvikle kvalitet på sykepleien, skape en god praksis og forebygge uønskede hendelser er derfor tett knyttet til sykepleie og pasientomsorg, mener forskeren.

Sykepleierne er også gode på å fordele ressursene riktig, viser studien.

Solbakken trekker også fram at sykepleierne med sitt blikk på pasientsikkerhet er gode på å identifisere og forebygge uønska hendelser i tjenesten.

Studerte sykepleiere som mellomledere i tre land

Deltakere i studien er sykepleiere i mellomlederposisjoner fra Norge, Sverige og Finland. Disse lederne har beskrevet utfordringene med å sette i verk statlige reformer i helsetjenesten.

I tillegg er studien basert på materiale i Solbakkens doktorgradsavhandling, som handler om omsorg for pasienten som kjerneverdi i sykepleieledelse i hjemmetjenesten.

Det er ganske likt organisert i de tre landene. Og i alle landene er det sykepleiermangel.

Intervjuene foregikk i fokusgrupper. Det vil si at deltakerne kunne diskutere spørsmålene og gi hverandre innspill. Visuell metode der lederne ble bedt om å tegne, ble også brukt for å undersøke hvilke relasjoner de har som kan fremme og/eller hemme omsorg i sykepleieledelse.

– I tillegg til å framheve behovet for sykepleierkompetansen på dette nivået av ledelsen trakk de også fram at det måtte være formelle ledelsesnettverk i kommunene, der lederne kunne gå for å samtale om god ledelse. Dette var ikke noe de kunne diskutere med sine ansatte, sier Solbakken.

Det tredje poenget for å lykkes med å sette i verk statlige reformer, var at lederne hadde støtte fra sine overordnede.

Solbakken konkluderer med at ledere på førstelinjenivået må ha utdanning innenfor sykepleie primært, men at de i tillegg må ha kompetanse i økonomi og i personalbehandling.

Disse personene er de beste til å sette i verk reformene og samtidig ivareta pasientsikkerhet og god omsorg. De viser også stor klokskap i å prioritere slik at de også ivaretar et økonomiansvar.

Forskeren tar også opp kulturen i helsetjenesten. Hun tar til orde for at det må ligge en visjon i bunn om at det er pasienten og brukeren som er det viktigste med tjenesten og ikke nødvendigvis å holde budsjettene.

– Poenget må være at alle har en forståelse for at de skal lage gode tjenester til beste for pasienten. Det kommer fram at noen av sykepleielederne opplever at omsorgen til pasientene har vært truet av reformer og ledelsesutdanning med manglende fundament i helsetjenestene, sier Solbakken.

Lederutdanning i kommunene

Solbakken har utviklet en teori som kan brukes i lederutdanning for kommunehelsetjenesten. Den viser at omsorg for pasienten er kjerneverdien i hele organisasjonen.

Avhandlingens hovedfunn sammenfattes i teorien hun har kalt Huset skapt med omsorg i sykepleieledelse.

Husets rom består av:

  • omsorgen for pasienten – pasientens rom
  • omsorgen for ansatte – ansattes rom
  • omsorgen for lederskapet – lederskapets rom

Organisasjonen forstås som en ytre ramme mer enn et rom og står på en etablert verdigrunn som skaper det indre motivet for omsorg i sykepleieledelse.

Sykepleielederne beveger seg bevisst mellom husets rom og posisjonerer seg der enten som iakttaker eller deltaker, samtidig som deres behov for kompetanse og for å inngå i et fellesskap, synliggjøres.

Teorien gir et kunnskapsbidrag til hvordan omsorg for pasienten fremmes, krenkelse forebygges, og lidelse lindres gjennom sykepleieledernes omsorg for pasienten, for de ansatte og for sykepleierlederen selv, ifølge Solbakken.

Referanse:

Rita Solbakken mfl.: First-Line Nurse Managers' Challenges at the Crossroads of Norwegian Health Care Reforms. Nursing Administration Quarterly, 2020. Doi: 10.1097/NAQ.0000000000000420

Rita Solbakken: Omsorg for pasienten - kjernen i sykepleieledelse - En hermeneutisk studie fra sykepleielederes perspektiv i kommunehelsetjenesten. Doktoravhandling ved Nord universitet, 2020.

Powered by Labrador CMS