Nyere svensk forskning viser at om du trives best i åpne eller lukkede landskap har sammenheng med din personlighetstype og hva du jobber med. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Snille blir mest forstyrret i åpne kontorlandskap
Men eget kontor er ikke nødvendigvis så bra det heller, viser svensk forskning.
Trives du best i åpne eller lukkede landskap? Nyere svensk forskning viser at svaret på dette spørsmålet kan henge sammen med din personlighetstype og hva du jobber med.
Det viser seg blant annet at de som beskriver seg selv som vennlige, opplever åpne kontorlandskap som mest forstyrrende. Samtidig viser den nye studien at de som jobber i såkalte cellekontor, ikke nødvendigvis presterer bedre enn de som jobber i store kontorlandskap.
Gjennom tre omfattende studier har Aram Seddigh ved Stockholms universitet undersøkt hvordan blant annet personlighetstype, arbeidsform, trivsel og konsentrasjon henger sammen med hvilken type kontormiljø man jobber i. Resultatene både engasjerer og overrasker norske forskere.
De snille hjelper – og blir forstyrret
Seddigh sier i en pressemelding at grunnen til at snille personer forstyrres mest, kan være at det i store kontorlandskap er spesielt viktig at man er tydelige på å uttrykke sine behov og ta hensyn til seg selv.
Knut Inge Fostervold, førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Oslo, synes det er interessant at de som ofte blir oppfattet som harmoniske og konfliktsky av andre opplever åpne kontorlandskap som mest forstyrrende. Han tenker at dette kan ha sammenheng med hva det blir lagt vekt på i undersøkelsen.
– I denne delen av undersøkelsen målte man jobbtilfredshet. Det kan hende forskerne hadde kommet fram til andre resultater om de hadde målt for eksempel effektivitet og helse, sier han.
Forsker og rådgiver Oddvar Skjæveland i Mellomrom arkitekturpsykologi, peker på lignende utfordringer med studien. Hjelpsomhet kan være en viktig faktor for gode og effektive arbeidsmiljø, forutsatt at man er på en arbeidsplass hvor kollegene både gir og tar, sier han.
– Vi må dessuten huske på at når de som regner seg som vennlige føler seg mer forstyrret, er det antakelig godt for noe, fordi de hjelpsomme antakelig hjelper noen som trenger det. Sagt på en annen måte: Det er fullt mulig at fellesskapet tjener på at de hjelpsomme bruker av sin tid til å hjelpe andre, legger han til.
Mellomstore kontorlandskap det beste?
Seddigh målte både prestasjon og evne til konsentrasjon, i flere ulike kontormiljø, fra enekontor, til mellomstore og store kontorlandskap. Han så, kanskje ikke overraskende, at de som jobbet i store kontorlandskap, ble forstyrret oftest. Da han gjorde en hukommelsestest fant han ingen forskjell på konsentrasjonen hos de som jobbet i store kontorlandskap og de som jobbet på cellekontor.
De som kom best ut i denne testen var faktisk de som jobbet i mellomstore kontorlandskap. En forklaring på det sistnevnte kan være at disse har utviklet strategier for å konsentrere seg på tross av avbrytelser.
Så er mellomstore kontorlandskap det beste? Ikke nødvendigvis. Resultatene viser heller at det er viktig å tilpasse arbeidsplassen til hva arbeidet krever av faktorer som konsentrasjon og kreativitet, sier Seddigh i pressemeldingen fra Stockholms universitet.
– Forskningen til Seddigh bidrar til å nyansere det noe negative inntrykket man har av åpne kontorlandskap, sier Skjæveland ved Mellomrom arkitekturpsykologi.
Knut Inge Fostervold er enig:
– Det har vært en utbredt oppfatning at det skal være en form for kontortype som skal passe alle, uansett hvem medarbeiderne er og hva de skal gjøre. Man må bygge kontor som tilpasses typen arbeid, organisasjonsstruktur og de som fyller kontorene, ikke omvendt. Seddighs forskning er et viktig bidrag til kunnskapen om hvordan fysisk arbeidsmiljø, arbeidsevne og personlighet henger sammen, sier han.
Referanse:
Aram Seddigh: «Office type, performance and well-being: A study of how personality and work tasks interact with contemporary office environments and ways of working». Stockholms universitet, 2015. OAI: oai:DiVA.org:su-118824. Sammendrag.
