Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Uansett hva du tilfører arbeidsstedet av personlig pynt, så blir du mer effektiv, ifølge forskeren. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Forsker Craig Knight går hardt ut mot bedrevitende ledere.
– Så snart et firma vokser til en viss størrelse, la oss si rundt 20 mennesker, så er det plutselig noen som mener at de vet bedre enn alle andre hvordan skrivebordene skal plasseres, hvor mennesker skal sitte og hvilke prosesser som skal gjennomføres, sier han til den britiske avisen Daily Mail.
Kontorpsykologi
Knight bruker egen forskning for å begrunne bredsiden mot skrivebordsbedreviterne, som han ser på som ledere som er overbeviste om sin egen fortreffelighet uten egentlig å ha noen grunn til å være det:
– Dette har ikke noen som helst gunstig innflytelse på virksomheten. Avgjørelser om kontorplassen bør tas av de som arbeider akkurat der, sier han.
Craig Knight er psykolog, forsker ved Exeter-universitetet i Storbritannia, og tok doktorgraden sin på de psykologiske sidene av arbeidsplassens utforming.
Han er også direktør for IDR, et firma som universitetet og et statlig forskningsråd grunnla, men som nå utvikler arbeidsplasser på kommersiell basis.
Fra dronning Victorias tid
Kontorlandskapet og det upersonlige skrivebordet er slett ikke noen ny idé. Her fra det tyske rikspatentkontoret i 1929. (Foto: Bundesarchiv, Bild 102-08642 / CC-BY-SA)
– Det er utrolig at mens teknologien har endret seg enormt, har ledelse og design av kontoret knapt nok endret seg i det hele tatt, sier Knight.
– Konseptene bak dagens kontormiljøer er tydelig forklart i Frederick Winslow Taylors bok «The Principles of Scientific Management» fra 1911. Kontorlandskapet var i utstrakt bruk mens dronning Victoria ennå var frisk og rask.
Når Craig Knight og kollegaen Alexander Haslam har studert effektivitet, så har de latt forsøkspersonene komme inn på et kontor – først inne på psykologi-avdelingen på universitetet, og i et senere eksperiment som en del av en helt vanlig, kommersiell arbeidsplass.
Så har de blitt satt igjen på kontoret alene i fem minutter, mens psykologen angivelig har måttet ordne en praktisk sak.
38 prosent mer produktive
Noen av forsøkspersonene har kommet inn på et tomt kontor, ribbet for dekorasjoner. Andre har fått et kontor med seks potteplanter plassert ytterst på skrivebordet slik at de ikke står i veien, og seks bilder av planter spredt rundt på veggene.
En tredje gruppe har fått beskjed om å dekorere kontoret selv ved hjelp av så mange de vil av de seks plantene og de seks bildene. En fjerde gruppe har gjort det samme, men opplevde at psykologen flyttet rundt på alt etterpå.
Annonse
Craig Knight bruker forskningen til å skape bedre steder å arbeide. (Foto: Identity Realization)
De fire gruppene har levert klart forskjellige resultater på flere av arbeidsoppgavene, både når det gjelder fart og nøyaktighet.
Når de ansatte får planter på kontoret og får anledning til å ta beslutningene selv, så øker det velværet som de føler med 47 prosent. Kreativiteten øker med 45 prosent, og produktiviteten med 38 prosent, ifølge undersøkelsen.
– Psykologisk utarmet
– Prosesser som konsentrerer seg om å fjerne alt som ikke ses på som noe som bidrar til produksjonen – for eksempel planter, kunst, suvenirer og barnetegninger – gir et psykologisk utarmet kontormiljø. Når dette miljøet berikes, omtrent med hva som helst, blir de ansatte mer psykologisk engasjert. Dermed er de lykkeligere og yter mer, sier Craig Knight.
– Å gi mennesker innflytelse over hvordan arbeidsstedet deres fremstår, øker følelsen av kontroll, og skaper enda mer økning i produktiviteten, sier han.
