Mer lønnsomme lam

Lammekjøttprodusentene har høge maskinkostnader og lave gressavlinger, og potensialet for å bedre lønnsomheten er stort. Samtidig er det store forskjeller mellom de enkelte produsentene.

Publisert
Lammekjøttproduksjonen har potensial til å bli mer lønnsom, viser en ny studie gjort av Trøndelag Forskning og Utvikling AS.
Lammekjøttproduksjonen har potensial til å bli mer lønnsom, viser en ny studie gjort av Trøndelag Forskning og Utvikling AS.

- Lammekjøttprodusentene har over dobbelt så store maskinkostnader per dekar dyrka mark som melkeprodusenter i det samme området, sier Leif Gunnar Aunsmo ved Trøndelag Forskning og Utvikling.

Han har vært prosjektleder for “Trønderlam 2015”, et prosjekt som har hatt som mål å bedre lønnsomheten i trøndersk lammeproduksjon, slik at regionen oppnår et økonomisk resultat på 25 prosent over landsgjennomsnittet innen 2015.

I forbindelse med prosjektet er det foretatt en grundig driftsanalyse over tre år av en gruppe trønderske gårdsbruk med lammeproduksjon.

Lammekjøttproduksjon er en viktig del av landbruket i Trøndelag, spesielt i Sør-Trøndelag. Oppdal er en av landets største sauekommuner.

Saueholdet i Norge er preget av mange produsenter med små saueflokker, men trønderske besetninger er større enn gjennomsnittet.

Store forskjeller

Leif Gunnar Aunsmo, Trøndelag Forskning og Utvikling AS, har vært prosjektleder for Trønderlam 2015.
Leif Gunnar Aunsmo, Trøndelag Forskning og Utvikling AS, har vært prosjektleder for Trønderlam 2015.

Analysene som Leif Gunnar Aunsmo og Trønderlam 2015 har gjort viser at det er store forskjeller mellom sauebøndene i hvor mye hver enkelt sau bidrar til økonomien, avhengig av fôrkostnadene.

Selv om enkelte har saueflokken først og fremst som hobby og kulturlandskapspleier, så er lønnsomheten i saueholdet viktig for de fleste i undersøkelsen.

Kostnadene viktigst

Det er ikke rammebetingelser knyttet til geografi, tilskuddordninger eller klima som setter de største begrensningene for lønnsomheten. Forskjellene mellom produsentene i lammetall og slaktevekt er heller ikke så store.

- Det er på kostnadssida at de fleste har mulighet til å bedre lønnsomheten, for eksempel gjennom maskinsamarbeid.

- Målsetningen om å få en lønnsomhet på 25 prosent over landsgjennomsnittet innen 2015 i Trøndelag kan trolig nås bare ved å se på maskinkostnadene, sier Aunsmo.

Rikelig, godt grovfor

I tillegg til reduksjon av maskinkostnadene er det viktig å få mest mulig ut av gresset en dyrker selv. Noen lammeprodusenter i undersøkelsen hadde både dårlige avlinger og høye kraftfôrkostnader, og da går lønnsomheten ned.

- Grovfôr som gress, høy, silo og utmarksbeite utgjør 90 prosent av menyen til sauen, og dermed blir både vinterfor og beiter nøkkelfaktorer i produksjonen.

- Det som kjennetegner de som driver mest lønnsomt er høge avlinger, godt grovfôr, lav kraftfôrbruk og moderate maskinkostnader, sier Aunsmo.

Nye beiteplanter

Vårbeitet er spesielt viktig for søyene med nyfødte lam, og i rapporten foreslås det at en ser på andre typer gress og planter, som tåler hard beiting vår og høst bedre enn for eksempel timotei.

Markedssituasjonen er bedre enn på lenge, siden det i dag produseres mindre norsk lammekjøtt enn det forbrukerne etterspør. Dette skyldes at mange bruk har avviklet lammekjøttproduksjonen.

- Analysene våre viser at potensialet for å drive mer lønnsomt er til stede for mange i sauenæringa, dersom en ønsker det, konkluderer Leif Gunnar Aunsmo.

Referanse:

Aunsmo, Leif Gunnar (2009): Trønderlam 2015 – sluttrapport. Notat nr 2009: 12. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS.