Det er noen forskjeller mellom økologisk dyrket mat og mat som er produsert med konvensjonelle metoder, kunne Siv Kjølsrud Bøhn fortelle på Norges miljø- og biovitenskapelige universitets (NMBU) konferanse om ernæring og bærekraft.

– De fleste oppsummeringsartiklene på dette ser ut til å være enige om at det er en viss forskjell, sa Kjølsrud Bøhn, som er førsteamanuensis i ernæring og biomedisin ved NMBU, i sitt foredrag.

Likevel er det ikke klare bevis for at disse forskjellene har noe å si for helsa. Dette er det gjort nokså lite forskning på, sa Kjølsrud Bøhn.

Mer vitaminer og mineraler, mindre protein

Kjølsrud Bøhn viste til en oppsummeringsstudie gjort av Folkehelseinstituttet i 2017. Her så forskerne på studier som sammenlignet økologisk og konvensjonelt produsert mat.

– De så at nivåene av C-vitamin var mye høyere i de økologisk produserte matvarene. De fant at det var en del mineraler som også var høyere i frukt, grønnsaker og korn for de økologisk produserte matvarene, fortalte Kjølsrud Bøhn.

I oppsummeringen så de også at det også var mer av såkalt antioksidant-aktivitet og det som kalles fenolforbindelser i den økologiske maten. Dette er antatt positive stoffer i plantematen.

Ikke all forskning peker samme vei. I en dansk studie fra 2010 ble det konkludert med at de ikke var forskjell på mineral og antioksidant-innhold mellom økologisk og konvensjonelt dyrkede gulrøtter, poteter og løk.

Der fant de også lavere nivå av protein i den økologisk dyrkede maten. Dette kan henge sammen med forskjeller i gjødsling, fortalte Kjølsrud Bøhn. I det økologiske landbruket brukes ikke kunstgjødsel.

Flere forskjeller

Når det gjelder melk og kjøtt, ble det oppsummert i studien fra FHI at det er høyere nivå av fordelaktige fettsyrer i de økologiske produktene. Videre fant de at det er noe mindre jod og selen i økologisk melk.

Økologiske planteprodukter hadde lavere innhold av kadmium som er et tungmetall. Det var også mindre av en type toksiner fra sopp i økologisk dyrkede kornprodukter.

• Les også: Mindre giftsopp i økologisk korn
• Les også: Bedre fett i økologisk melk

Ikke overaskende var det lavere nivå av rester av plantevernmidler, eller pesticider, i frukt, , grønnsaker og korn som var dyrket økologisk.

Gjennomgående over flere studier, er lavere innhold av slike rester den mest overbevisende forskjellen, oppsummerte Kjølsrud Bøhn.

– At nivået av pesticider man får i seg i maten minker med et økologisk kosthold, blir rapportert konsekvent. Både med hensyn til mengdene man finner igjen i selve maten og i mengdene man finner i urinprøver hos mennesker, sa forskeren.

Plantevernmidler i mat i Norge

Får vi i oss plantevernmidler gjennom maten som selges i Norge? Mye av maten vi spiser er importert.

Siv Kjølsrud Bøhn har vært med på et eksperiment der de målte rester av plantevernmidler i urin. Dette var i forbindelse med et studentkurs ved Universitetet i Oslo, der Kjølsrud Bøhn jobbet før. Resultatene er ikke publisert enda.

Deltakerne spiste plantemat som var dyrket økologisk i en uke og plantemat som var produsert konvensjonelt i en uke.

– Vi fant et lavere nivå av flere av pesticid-restene etter bare en uke med utskifting. Resultatet tyder på at vi også her i Norge er eksponert for pesticider på maten vår.

Det er satt grenseverdier for hvor mye rester av plantevernmidler det kan være i mat. Mattilsynet overvåker at reglene følges. Generelt er nivåene godt under grenseverdiene, ifølge FHI.

Har forskjellene betydning for helsa?

Det ser altså ut til å være litt høyere nivå av noen stoffer i økologisk mat, og mindre av noen uheldige stoffer. Men det er usikkert om det har betydning for helsa.

– Det er faktisk gjort veldig lite forskning på dette, sa Kjølsrud Bøhn.

I en oppsummeringsstudie gjort av danske International Centre for Research in Organic Food Systems (ICROFS) i 2016, fant de ikke bevis for at økologisk mat har helsefordeler. Det skrev Videnskab.dk i en sak publisert på forskning.no.

– Selv om det er sunne stoffer i økologiske matvarer, er det vanskelig å dokumentere helseeffekter, for mennesker både røyker, drikker og trener. Derfor er det veldig vanskelig å undersøke hva som skyldes hva, sa Lizzie Melby Jespersen, som deltok i arbeidet med rapporten.

Har undersøkt sammenheng med kreftrisiko

Kjølsrud Bøhn trakk fram en nyere oppsummeringstudie som er gjort på feltet. Den ble publisert i 2020 i tidsskriftet Nutrients. Her fant forskerne noen resultater på kreft, fedme, hjertesykdom, svangerskapsrelatert helse, medfødte misdannelser hos guttebarn og biomarkører, fortalte Kjølsrud Bøhn.

I to store befolkningsstudier kalt NutriNet-Santé og Million Women Study, så forskerne på om det å spise økologisk mat har betydning for risiko for kreft.

I den ene undersøkelsen, som var fransk, fant forskere at de som ofte spiste økologisk mat hadde en lavere risiko for kreft. Det gjaldt spesielt for brystkreft etter overgangsalder og for lymfekreft.

I den andre undersøkelsen, som var britisk, ble det ikke funnet sammenheng med kreftrisiko, bortsett fra mulig lavere sannsynlighet lymfekrefttypen non-Hodgkin lymfom.

I den franske befolkningsundersøkelsen ble det også funnet lavere risiko for fedme og metabolsk syndrom hos de som ofte spiste økologisk mat.

Metabolsk syndrom er en samling av forstyrrelser i kroppens omsetning av næringsstoffer, ifølge NHI.no.

En studie viste mulig lavere risiko for hjertesykdom, men denne studien hadde ikke så god kvalitet, fortalte Kjølsrud Bøhn.

Under svangerskapet

Det er også gjort noen studier av om det er fordeler ved å spise økologisk mat under svangerskapet.

Folkehelseinstituttet har funnet en kobling mellom økologisk mat og redusert risiko for at guttebarn får hypospadi, en misdannelse i urinrøret. Studien ble publisert i Environmental Health Perspectives. Resultatene ble debattert på forskning.no.

• Les også: Det stemmer at økologisk mat gir mindre sjanse for misdanning i urinrøret

En annen studie basert på Folkehelseinstituttets Mor og barn-undersøkelse viste lavere risiko for svangerskapsforgiftning blant gravide som ofte spiste økologisk mat. Les mer om det på matportalen.no.

– Trengs mer forskning

Kjølsrud Bøhn oppsummerte med at det begynner å komme forsking som kan tyde på enkelte positive helseeffekter av å spise økologisk.

– Men totalt sett så er det veldig få studier, så her trengs det mye mer forskning for å bli sikker, sa hun.

En utfordring med å finne svarene er at de som spiser økologisk kan ha andre fellestrekk som påvirker helsa.

– Det er et problem for tolkningen av resultatene at de som spiser økologisk mat også ofte har en bedre helse, at de er mindre overvektig for eksempel.

Økologisk eller ei, spiser man variert og sunt er mye gjort.

– Jeg vil understreke at det er veldig godt dokumentert at et sunt kosthold beskytter mot risiko for sykdommer, uansett om det er økologisk eller ikke, sa Siv Kjølsrud Bøhn.

Referanser:

Anne Lise Brantsæter, m. fl.: «Organic Food in the Diet: Exposure and Health Implications», Annual Review of Public Health, mars 2017.

Vanessa Vigar, m.fl.: «A Systematic Review of Organic Versus Conventional Food Consumption: Is There a Measurable Benefit on Human Health?», Nutrients, 2020.

Hanne Torjusen, m. fl.: «Reduced risk of pre-eclampsia with organic vegetable consumption: results from the prospective Norwegian Mother and Child Cohort Study», BMJ Open, september 2014.

Julia Baudry, Karen E. Assmann & Mathilde Touvier: «Association of Frequency of Organic Food Consumption With Cancer Risk - Findings From the NutriNet-Santé Prospective Cohort Study», JAMA Internal Medicine, desember 2018.

K. E. Bradbury, m. fl.: «Organic food consumption and the incidence of cancer in a large prospective study of women in the United Kingdom», British Journal of Cancer, 27. mars 2014.