Økologisk kveg er bra for miljøet. Det er ikke like bra med økologiske griser og høner. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB scanpix)
Forskningen kan ikke bevise at økologisk er sunt
Selv om økologiske matvarer inneholder færre plantevernmidler og flere mineraler, kan ikke forskningen bevise at de gjør deg sunnere. En ny, stor rapport har kartlagt all den kunnskapen som finnes om økologisk mat og jordbruk – både fordelene og ulempene.
Hva er en kunnskapsoppsummering?
En kunnskapsoppsummering er en kartlegging av kunnskap på et område. Den tar for seg både vitenskapelig kunnskap og praktiske erfaringer.
«Økologiens bidrag til samfundsgoder» er utgitt av Internationalt Center for Forskning i Økologisk Jordbrug og Fødevaresystemer (ICROFS).
Omkring 70 danske forskere og eksperter har bidratt til oppsummeringen.
Kilde: «Økologiens bidrag til samfundsgoder» og icrofs.dk/
Hovedpoengene i kunnskapsoppsummeringen
Natur og biologisk mangfold:
Det er typisk flere ville dyr og planter på øko-gårder, samt større mangfold av mikroorganismer i jorden.
Miljø:
Økokveg bidrar primært positivt, blant annet på grunn av mindre nitrogenutvasking. Øko-griser og øko-høns bidrar til mer nitrogenutvasking og mer ammoniakkfordamping.
Energi og klima:
Øko-landbruk har primært en negativ effekt. Det skyldes at økologisk åkerarbeid krever mer energi samt at dyrene gir fra seg mer drivhusgass.
Regner vi det konvensjonelle landbrukets indirekte energiforbruket – altså det som brukes på produksjon av plantevernmidler, importert fôr fra andre deler av verden og produksjon av gjødsel – blir resultatet trolig motsatt.
Helse:
Økologiske matvarer inneholder ikke syntetiske plantevernmidler og mye færre tilsetningsstoffer. Det finnes likevel ikke klare vitenskapelige beviser for effekten på menneskers helse.
Dyrevelferd:
Øko-dyr har mer plass, adgang til uteareal og får grovfôr. Dødeligheten hos kalver og pattegriser er imidlertid høyere, blant annet på grunn av parasitter i det fri.
Antibiotikaforbruket til øko-griser er vesentlig lavere enn for konvensjonelle griser.
Distriktsutvikling:
Området er ikke så godt undersøkt, men økologi har vist seg å bidra til innovasjon, lokal omsetning og positiv branding.
Kilde: ICROFS
Vi hører ofte at økologisk er bedre for dyrene, for miljøet og for helsen. Men faktisk kan ikke forskningen bevise at økologisk mat er sunnere enn de konvensjonelle matvarene.
Det er en av konklusjonene i «Økologiens bidrag til samfundsgoder», en oversikt over kunnskap om økologiens betydning for samfunnet.
– Selv om det er sunne stoffer i økologiske matvarer, er det vanskelig å dokumentere helseeffekter, for mennesker både røyker, drikker og trener. Derfor er det veldig vanskelig å undersøke hva som skyldes hva, sier Lizzie Melby Jespersen, som har redigert rapporten.
Vanskelig å vurdere
Ifølge Lizzie Melby Jespersen har de som kjøper økologiske varer generelt god helse, men det er vanskelig å si om det skyldes de økologiske vanene. Produktene har et lavere innhold av plantevernmidler og tilsetningsstoffer, og har ofte flere mineraler og antioksidanter, og de økologiske grisene har et lavere innhold av antibiotika.
– Økologiens betydning for helsen er et av de punktene hvor det mangler en del forskning. Dyreforsøk tyder på at det ikke akkurat er helsefremmende å få i seg plantevernmidler, sier Jespersen, som er vitenskapelig medarbeider hos Internationalt Center for Forskning i Økologisk Jordbrug og Fødevaresystemer (ICROFS) ved Aarhus Universitet i Danmark.
«Økologiens bidrag til samfundsgoder» er en såkalt kunnskapssyntese, hvor 70 forskere og eksperter har kartlagt kunnskapen om økologiens innflytelse på samfunn og natur.
– Vi vil se hva økologien bidrar med sammenlignet med det konvensjonelle landbruket, men også på hvor det er problemer som krever forskning. Det er viktig å vise at ikke noe av dette er svart-hvitt, sier Jespersen.
Økokveg er bedre for miljøet
I kunnskapsoppsummeringen står det om mye mer enn bare helse. Blant annet viser forskning at landbruk med økokveg er bra for miljøet. Økogriser er ikke like bra.
– Det er noen innebygde dilemmaer ved økologi. For når dyrene er ute, så gjør de fra seg de på bakken, og siden de er renslige dyr, så gjør de ikke det på det samme stedet. Det fører til ammoniakkfordampingen og risiko for nitratutvasking. Men så har vi til gjengjeld ikke samme dyrevelferd. Så vi kan ikke få 100 prosent positive effekter på alle områder, sier Jespersen.
Landbruk kan også være problematisk når det kommer til nitrogenutvasking. Det betyr at nitrogenet siver ned i grunnvannet og ut i elver, og det kan gjøre at drikkevannet får dårligere kvalitet. Det er et problem ved økologisk grisehold – mens det for melkekyrne forholder seg helt omvendt.
Det betyr ikke at økologisk landbruk er dårlig for miljøet, mener John Erik Hermansen, som er hovedforfatter for kapittelet om miljøkonsekvensene av økologi.
– Miljø er jo et enormt område. Hvis vi ser på plantevernmidler og jordens bærekraft på lang sikt, så er økologi positivt. Hvis vi tar nitrogenutvasking, så er det noen ganger positivt og noen ganger negativt, sier Hermansen, som til daglig er seksjonsleder for institutt for agroøkologi ved Aarhus Universitet.
Han legger til økologisk jordbruk også krever bearbeiding av jorda, som også fremmer utvaskingen av nitrogen.
– Kanskje kan dette bli bedre i fremtiden med andre metoder. Det er ikke lett, men det bør være målet, sier Hermansen.
Smågriser rammes av parasitter
Men hva med dyrevelferden? De fleste vil nok mene at dyrene har det bedre på en økologisk gård. Men forskerne peker også her på både fordeler og ulemper.
Dyrene har et mer «naturlig» liv med mer plass, bedre fôr og muligheter for å gå utenfor. Det kan også ha ulemper. Grisunger og kalver kan bli smittet av parasitter. Det er dessuten vanskeligere å holde øye med de små.
– Dyrene får mer plass og et mer naturlig liv. Men det gir også noen ulemper, som større dødelighet for pattegriser. Og det arbeider forskerne allerede med å få løst, sier Lizzie Melby Jespersen.
Økologi mest positiv
Jespersen mener økologisk landbruk har flest fordeler. Det gjelder særlig påvirkningen på naturen og det biologisk mangfoldet. Det er som regel flere ville dyr og planter på de økologiske gårdene.
Det er for enkelt å bare avveie fordeler og ulemper, ifølge Jespersen:
– Bidraget er også avhengig av de forskjellige produksjonsgrenene, den enkelte driftslederen, og hvor den økologiske gården ligger. Det er veldig komplekst å vurdere effekten av økologi. Derfor er det forsiktige vurderinger, forklarer Jespersen.
Referanse:
Økologiens bidrag til samfundsgoder. ICROFS, 2015.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
