Sommerens store økonyhet er at risikoen for hypospadi, en misdannelse i urinrøret hos guttebarn, kan reduseres dersom moren har spist økologisk mat, og særlig økologiske grønnsaker, under svangerskapet. «Gravide som spiste økologisk mat i svangerskapet halverte sannsynlighet for å få gutter med misdannelse på penis», skrev NRK. Dette skal være påvist i en undersøkelse utført av Folkehelseinstituttet.

Det er satt fram tre hypoteser for hvorfor økologiske grønnsaker kan ha effekt: Færre sprøytemiddelrester, annerledes utslag på tarmbakterier, og høyere innslag av beskyttelsesstoffene forskere kaller antioksidanter.

Ser man nærmere på de resultatene som er presentert, kan man raskt fastslå at undersøkelsen til Folkehelseinstituttet ikke gir grunnlag for de framsatte hypotesene om at økologiske grønnsaker kan føre til redusert risiko for denne misdannelsen.

Undersøkelsen ble gjort blant 35 107 norske mødre som alle fødte gutter. Halvparten oppga at de spiste økologisk, mens den andre halvparten sa de aldri eller sjeldent gjorde det. 52 av dem som ikke spiste økologisk mat, fikk sønner med hypospadi. Blant kvinnene som sa de spiste økologisk, fikk bare 22 sønner med misdannelsen. 

Utelot viktig opplysning

I rapporten fra undersøkelsen er det utelatt en svært relevant opplysning, nemlig at økologisk mat bare utgjorde om lag én prosent av matforbruket i Norge i den perioden undersøkelsen ble gjort. Når halvparten av befolkningen ikke spiser økologisk mat, vil ikke forbruket av økologisk mat være større enn rundt to prosent blant den andre halvparten. Da må nødvendigvis resten av maten være konvensjonell.

Selv om gravide mødre skulle spise dobbelt så mye økologisk mat som andre forbrukere av økomat, vil likevel mer enn 95 prosent av maten de spiser være konvensjonell. Hvis denne gruppen for øvrig har samme forbruksmønster som resten av befolkningen, får de i seg omtrent like mye sprøytemiddelrester som den halvparten som ikke spiser økologisk mat.

Det er utført flere undersøkelser som viser at folk som spiser økologisk mat, er mer bevisst i sitt kosthold. Det er derfor sannsynlig at de spiser mer grønnsaker enn gjennomsnittet. Siden grønnsaker er blant de matvarene man oftest finner sprøytemiddelrester, er det også sannsynlig at de får i seg mer sprøytemidler enn de som spiser mindre grønnsaker. I så fall får de også i seg mer sprøytemidler enn de som sjelden eller aldri spiser økologisk mat.

Resultatene som er presentert av Folkehelseinstituttet, gir derfor ikke grunnlag for den første hypotesen om at sprøytemiddelrester kan være årsak til misdannelsen hypospadi hos guttebarn.

Den andre hypotesen om annerledes utslag på tarmbakterier er en todelt hypotese. Den første delen er en antakelse om at tarmbakterier kan være årsak til hypospadi. Dette er det vanskelig å ha noen mening om uten medisinsk kompetanse. Men i de oppslagsverkene som er tilgjengelig blir ikke tarmbakterier nevnt som årsak. Den andre delen av hypotesen forutsetter at det er forskjellig stoffinnhold i økologiske og konvensjonelle grønnsaker. Dette ser ikke ut til å være påvist til nå, i og med at Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har konkludert med at det ikke er forskningsmessig grunnlag for å konkludere om økologiske grønnsaker inneholder mer eller mindre næringsstoffer og andre stoffer enn konvensjonelle grønnsaker.

Det kan likevel ikke utelukkes at det kan være forskjeller som til nå ikke er påvist. Da må det enten være stoffer med gunstig effekt i økologiske grønnsaker eller stoffer med ugunstig effekt i konvensjonelle. Det siste alternativet synes ikke rimelig i og med at gravide mødre som spiser økologiske grønnsaker, etter all sannsynlighet spiser minst like mye konvensjonelle grønnsaker som de som ikke spiser økologisk. Da sitter en igjen med antakelse om at økologiske grønnsaker skulle inneholde ett eller flere hittil ukjente stoffer som skulle ha gunstig virkning på tarmtarmbakteriene, og at tarmbakteriene av ukjente grunner skulle være årsak til hypospadi. Hypotesen bygger på en serie med løse antakelser og er mer å betrakte som fri fantasi enn seriøs forskning. 

Den tredje hypotesen, om høyere innslag av antioksidanter, er like urimelig som de to første. VKM har riktignok konkludert med at økologisk frukt og bær inneholder mer antioksidanter, men de mener at det ikke er forskningsmessig grunnlag for å konkludere om økologiske grønnsaker inneholder mer av slike stoffer enn konvensjonell grønnsaker.

Usannsynlig sammenheng

Folkehelseinstituttet har tidligere i år presentert resultater fra undersøkelser som har gitt lignende sammenhenger mellom økologiske grønnsaker og svangerskapsforgiftning, med de samme hypotesene til å forklare resultatene. Med samme begrunnelse som for økologiske grønnsaker og hypospadi kan sammenhengen mellom økologiske grønnsaker og svangerskapsforgiftning karakteriseres som usannsynlig.

De ansvarlige for undersøkelsene presiserer at resultatene må tolkes med varsomhet og tar forbehold om at andre faktorer knyttet til livsstil kan være årsak. De overskriftene denne saken har fått i media viser at varsomheten og forbeholdene er kommet i bakgrunnen, og at hovedinntrykket er at økologisk mat sannsynligvis er årsak til mindre risiko for hypospadi og svangerskapsforgiftning. En representant fra Oikos går til og med så lang som å påstå at undersøkelsen til Folkehelseinstituttet viser stor sannsynlighet for at gravide og guttebarn unngår helseproblemer når moren spiser økologisk mat ofte (Rogalands Avis 28.7.2015).

Faktum er at disse undersøkelsene ikke gir noen grunn til å anta at økologisk mat kan føre til redusert risiko for misdannelser hos guttebarn eller svangerskapsforgiftning hos gravide kvinner.