– Hvis du skal starte et sted med å være en bevisst forbruker, så bør du starte med ditt eget rusmisbruk av illegale midler. Fordi det har så eksepsjonelt negative og voldelige konsekvenser at det ikke kan sammenlignes med noe annet.

Det sier forsker Arne Dulsrud ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO på OsloMet. Den erfarne forbruksforskeren er nå i sluttfasen av prosjektet Segura. Det handler om matsikkerhet i et konfliktfylt område i Colombia.

– Konflikt er den viktigste forklaringen på matusikkerhet og sult globalt sett, sier han.

– Matusikkerhet betyr at det ikke finnes mat eller at du ikke har råd til å kjøpe den. Maten som finnes, er usunn eller ernæringsmessig dårlig, og det er tilfeldig tilgang på mat på grunn av krig, konflikter, pandemier eller klimaendringer, forklarer han.

Konflikt ødelegger matproduksjon og infrastruktur. Videre tar den fra folk arbeid og inntekt til å kjøpe maten, skaper feilernæring og driver folk på flukt.

Fredsavtale, men fortsatt konflikter

I 2016 inngikk myndighetene i Colombia en fredsavtale med geriljagruppen FARC. Det var etter mer enn 50 år med ødeleggende krig og konflikt.

Til tross for fredsavtalen er det fortsatt voldelige konflikter mellom andre geriljagrupper, paramilitære og narkokarteller om kontrollen over narkotikaomsetningen.

Produksjonen av kokain legger beslag på matjord og fører til avskoging. Foredlingen forgifter dessuten elver og vassdrag.

Transittområde for narkohandel

Dulsrud og forskerne i Segura-prosjektet har sammen med colombianske partnere kartlagt måltidene til urbefolkningen i Cauca-regionen. Det er et fjellområde ganske langt sørvest i landet.

Lokalbefolkningen lever i stor fattigdom med dårlig tilgang til sunn mat.

– Det er en sårbar befolkning av etniske minoriteter. De fleste er urfolk, men det er også grupper av afrocolombiansk opprinnelse, sier Dulsrud.

I Cauca produseres særlig marihuana, men også kokain og opiumvalmuer.

Cauca er også et transittområde for kokain og marihuana fra Amazonas og ut til kysten. Det betyr tilstedeværelse av gerilja og paramilitære organisasjoner.

En kjøkkenhage er ikke nok

Colombia er utrolig fruktbart og grøderikt. Landet har godt klima og næringsrik jord. Alt ligger til rette for en stor matproduksjon. På tross av dette er det stor grad av matusikkerhet i landet. Det skyldes skjev fordeling av jord og landbruksareal – og narkoproduksjonen.

– Fordelingen av land er ekstremt skjev. Mindre enn én prosent kontrollerer 67 prosent av jorda, noe som øker konfliktnivået.

– Folk kan gå ut og høste en mango eller poteter, men det er ikke nok til å fø en familie. En liten kjøkkenhage er ikke nok for et fullverdig kosthold, sier Dulsrud.

Uformell distribusjon av mat, som bytting mellom folk, spiller kun en liten rolle. Folk er dermed avhengig av penger til maten de trenger.

– Inntekt har en mye større betydning enn det vi trodde på forhånd, sier han.

Penger i cash, men ingen mat

For å få penger må folk ha en jobb. Her er det mange utfordringer.

For det første må det være fred slik at det er trygt å bevege seg langs veiene. Nå er folk redde hvis de kommer i veien for bandene. Bare i år har det vært 57 drap på urfolksledere og miljøforkjempere.

Tvangsrekruttering av barn til produksjon av narkotika er også et stort problem.

Det virkelige problemet er at det ikke finnes noen lovlige, alternative inntektskilder som kan konkurrere med narkoproduksjonen.

Gjennom å produsere narkotika får bøndene cash inntekt, men ingen lokal matproduksjon. De får økt inntekt, men dårligere tilgang til mat.

– De blir dermed svært sårbare for svingninger i inntekter. De er helt avhengig av inntektene fra marihuana-produksjonen, forklarer forskeren.

Undergraver det lokale matsystemet

Bønder som dyrker kokain og marihuana, viser hvor ødeleggende mye av den illegale produksjonen er for den lokale økonomien. Lokale markeder, som er viktig for matsikkerheten, forvitrer.

– Produksjonen av narkotika undergraver hele det lokale matsystemet, sier Dulsrud.

Kaffe, sukkervann og ris på menyen

Kontrasten er enorm fra elleville fester i kokainrus til hverdagslivet på landsbygda i Cauca-regionen.

Befolkningen der starter gjerne dagen med kaffe og en drikk laget av vann blandet med sukkermasse og litt lime. Til dette spiser de brød eller arepa. Det er en type maiskake. Kanskje får de også i seg litt egg hvis de bor på landsbygda.

Et måltid som gir energi, men få næringsstoffer.

Utover dagen spiser de ris i mange ulike former, ofte med ulike sauser, noen ganger med grønnsaker og egg. Maten varieres med poteter og grønnsaksupper. En sjelden gang er det litt kylling eller fisk på menyen.

Til kveldsmat er det mer sukkervann, kaffe, ris og potet. De fleste har dårlige kokemuligheter der de bor.

Kunnskap som gir styrke til de fattigste

Kunnskap som er samlet inn gjennom Segura-prosjektets detaljerte kartlegging, har hatt stor betydning for å kunne dokumentere matusikkerheten.

– Vi har samarbeidet tett med organisasjoner i området. Denne kunnskapen har gitt en styrke for å få til politisk endring, sier Dulsrud.

Prosjektet har også presentert resultatene for direktøren for planleggingsdepartementet. Hen har ansvaret for den nye utviklingsplanen for Colombia.

– Departementet har dermed fått et kunnskapsgrunnlag for sin framtidige politikk.

Optimisme med ny regjering

Colombia fikk ny regjering i fjor. For første gang har de en regjering fra venstresiden, og det er store forventninger til president Gustavo Petro.

Den nye regjeringen i Colombia har satt matsikkerhet som en av sine viktigste målsettinger for utvikling.

Som en del av fredsavtalen har myndighetene lansert en rekke støtteprogrammer for bønder. Men det går sakte, og det er fortsatt økning i marihuana- og kokainproduksjonen.

– Myndighetene har satt i gang en ambisiøs landreform. Det skal øke tilgangen til land blant de fattige og dermed øke tilgangen til mat.

– Det tar lang tid å gjennomføre en jordreform. Men samtidig er det en optimisme i landet, og det har en positiv effekt, sier Dulsrud.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hvordan kan vi begrense tapet av natur når vi bygger vindkraftverk?

• 

  Ikkje alle vil hjelpe sine gamle foreldre. Kvifor?

• 

  Borgerlønn førte ikke til at flere kom i jobb

• 

  Ny rapport: Store endringer i norske ungdommers fritid

• 

  Ny rapport: Nordmenn er mer skeptiske til Russland nå enn for to år siden

• 

  Gatehospitalet i Oslo: – Flere av vennene mine har valgt å dø her

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER