- Dette er spennende - kraften som valget har mobilisert er langt utenfor reformistenes rekker, sier Kjetil Selvik.

Han er Midtøsten-forsker ved Fafo, og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Han har styrt ordet under konferansen “15 år etter Oslo-avtalen: Hva nå for Midt-Østen?” som de siste dagene har holdt til på Litteraturhuset i Oslo.

- Alle sosiologer har vært enige om at iranere de siste 20 årene ikke har vært i revolusjonær modus. Årsaken er selvopplevd erfaring med politisk revolusjon, som ikke ga de resultatene man hadde tenkt.

- Det har hersket en idehistorisk retning som sier at endring må skje gjennom gradvise skritt, sier Selvik.

- Det er nok et stykke igjen altså - det er ingen revolusjonær ideologi som er ute og går, men det at myndighetene skyter, og at man mister sine brødre og sønner, kan gjøre at mye endrer seg, og man får en annen logikk.

- Opposisjonen kan bli mer voldsorientert, sier Selvik til forskning.no.

- Det kan hende at det nå vil bli mer fysisk undertrykking av folk, at det er dette man må ty til. Dette er et scenario hvis Ahmadinejad blir sittende sompresident i årene som kommer, og det tror jeg han gjør.

Uenige om valgfusk

Selvik sier ingen helt sikkert kan vite om Mahmoud Ahmedinejad er den riktig valgte presidenten, eller om valgresultatet var framfusket. Årskaen er mangel på innsyn og valgobsevatører. Men han mener mye taler for at prosessen ikke har gått riktig for seg.

- Det er mange små tegn som gir helheten i dette et tvilsomt preg. Det at stemmene ble talt opp så fort - at man godkjente valget veldig raskt, står i motsetning til tidligere praksis.

- Man kan stille seg spørsmålet om hvor realistisk det er at Ahmadinejad har fått mellom sju og åtte millioner flere stemmer enn ved valget i 2005? Jeg jobbet i Iran i vinter, og han har ikke vært så populær.

- Han var på sitt beste i tiden da han kunne framstå som et friskt pust og en folkets mann.

Seniorforsker Sverre Lodgaard i Norsk utenrikspolitisk institutt sa i en kronikk i Dabladet i går at Ahmadinejad mest sannsynlig var den rette vinneren, men førsteamanuensis ved universitetet i Oslo, Bjørn Olav Utvik er, i likhet med Selvik, uenig med ham.

- En amerikanskutført meningsmåling ble gjennomført tre uker før valget, hvor man snakket med et utvalg iranere. Den viste at to tredeler ville stemme på Ahmadinejad i forhold til Mir-Hossein Mousavi.

- Men det var jo i de tre ukene at valgkampen til Mousavi tok av, og at det ble en bølge. At den effekten ikke reflekterer mer på resultatet, virker veldig lite sannsynlig.

- Det man uansett kan si, er at reaksjonen hos folket reflekterer en grunnleggende mistillit mot måten dette styret er på – de nekter innsyn, stenger aviser og folk har ingen tillit, sier Utvik til forskning.no.

- Mousavi kan bli samlingsmerke

- Hvis dette opprøret undertrykkes, og Ahmadinejad etablerer kontroll, så tror jeg likevel at det har skjedd en vesentlig endring, sier Utvik.

- Det som er skjedd, er helt nytt; at man etter at valgresultatet erklært, så går ut i ulovlige demonstrasjoner, og at til og med presidentkandidaten gjør dette, sier han.

Utvik mener det er avgjørende framover om Mousavi står løpet ut sammen med demonstrantene, og ikke trekker seg for unngå å velte det sittende regime. Tidligere kandidater har latt være å støtte demonstrasjoner med den begrunnelsen.

- Hvis undertrykkelsen ikke også rammer Mousavi, kan man tenke seg at han vil være et samlingsmerke, og et fokus for en opposisjonen.

- Hvis han trekker seg fra demonstrasjonene, vil kanskje denne fronten som har dannet seg sprekke, sier han og legger til at Mousavi den siste tiden har fått støtte fra uventet hold.

Andre opprinnelig knallharde konservative har i denne valgkampen begynt å støtte Mousavi, og de har kritisert måten Ahmadinejad har håndtert situasjonen rundt valget.

- Det er enkelte tegn nå om dagen som tyder på at folk man har regnet på konservativ side, inntar mellomstandpunkter, og at deler av det konservative landskapet dermed navigerer bort fra Ahmadinejad, sier Utvik.

Vesten ekstra opptatt av valget

Det ser ut til at valget i Iran har vekket mindre oppmerksomhet i resten av den arabiske verden, enn her hjemme.

På konferansen ved Litteraturhuset i Oslo holdt NUPI-forsker Reidar Visser foredrag om Irak.

- I Irak har det har vært ulike forventinger til begge hovedkandidatene, og det er nok enkelte irakere som tror at hvis Ahmadinejad blir bekreftet som president, vil det føre til at den iranske tendensen til å blande seg inni Irak, vil øke eller holde seg på det nivået den er nå.

- Det har vært relativt begrenset med pressedekning, og det tror jeg kanskje er noe som går igjen i hele den arabiske verden, sier han.

Selv om noen irakere tror at Mousavi ville hatt en bedre Irakpolitikk en Ahmadinejad, er det svært mange som mener at forskjellen ikke ville ha vært så stor, og det kan hende det blant annet er derfor irakerne ikke har engasjert seg så sterkt, tror Visser.

- Vesten er kanskje mer opptatt av dette valget et enn for eksempel Irak har vært. Kan det henge sammen med at vi tenker at kampen kan gi dem mulighet til å bli mer vestlige?

- Det er en mulighet at man i Vesten i større grad har en tendens til å tegne et svart-hvittbilde, og drive med ønsketenkning, sier Visser til forskning.no.