I dag velger iranerne ny president. Valgkampen har gått uvanlig hett for seg.

For første gang i republikkens historie har iransk tv sendt direkte overførte debatter mellom kandidatene, og folket har vært uvanlig engasjert i valgkampen.

Slaget står mellom den sittende presidenten Mahmoud Ahmadinejad og den reformvennlige Mir-Hossein Mousavi. Sistnevnte er allerede en favoritt.

- Valget av president vil påvirke det iranske samfunnet, mener forsker og Midtøsten-ekspert Kjetil Selvik.

Får valget konsekvenser?

De fire kandidatene Ahmadinejad, Mousavi, den liberale mullaen Mehdi Karoubi og konservative Mohsen Rezaei har knivet seg gjennom valgkampen de siste månedene. Nå står den reelle maktkampen mellom de to førstnevnte.

Det er knyttet store forventninger til om presidentvalget vil føre til betydelige endringer i det iranske samfunnet.

Iran styres av ikke-valgte institusjoner kontrollert av Den åndelige lederen Ayatollah Ali Khamenei, kombinert med folkevalgt president og parlament.

Khamenei utnevner medlemmer til Vokterrådet. Rådet består av aldrende, konservative menn som må godkjenne alle lovforslag fra parlamentet.

- Det finnes iranere som nekter å stemme i valget fordi de anser det som en måte å legitimere et uverdig regime på. Mange mener at de som egentlig har makten, ikke stiller til valg, og at valget derfor ikke gjør en forskjell, forteller Selvik, som er forsker ved Fafo og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.

Ja, valget har betydning

- Men etter mitt syn er det tilstrekkelig å se på historien som nettopp viser at presidentene har påvirket iranernes liv på ulike måter (Ahmadinejad er Irans 6. president, journ. anm.).

- Vi kan godt mislike premissene for hvordan landet styres, men vi kan likevel ikke se bort fra at alle valg siden revolusjonen i 1979, har hatt en innvirkning på samfunnet, fortsetter Selvik.

Ifølge Selvik ble den reformvennlige Mohammed Khatami (president 1997-2005) sterkt kritisert for å ikke nå målene om et fritt og demokratisk Iran, og at han ble sterkt begrenset av prestestyret. 

- Khatami ledet en regjering som var mer liberal enn sin forgjenger. Han gjennomførte flere sosiale reformer, han reformerte etterretningsministeriet og iverksatte en sovende paragraf i grunnloven om at det skulle holdes lokalvalg.

- Det siste har vært et viktig, om enn utilstrekkelig, bidrag til lokaldemokratiet.

Regimet som sådan ble aldri reelt demokratisk under Khatami, kan Selvik fortelle. Det var for eksempel fortsatt deler av systemet som slo ned på opposisjonelle med hard hånd gjennom uformelle kanaler.

Likevel bidro Khatamis sosiale og politiske liberalisering til å rotfeste ideen om reform og et aktivisert sivilsamfunn.

- Den mobiliseringen vi ser i dag for Mousavi fra grasrotnivå hadde trolig ikke vært mulig uten at Khatami hadde sittet ved makten.

Stort engasjement

- Hvordan forklarer du den overraskende store oppslutningen rundt valget?

-Jeg tror Mousavi vekker en nostalgi i det iranske folk. Han var statsminister i perioden 1981 til 1989 og representerer en tid som mange iranere tenker tilbake på med lengsel.

I denne perioden var Iran i krig med Irak, og ifølge Selvik var landet preget av et sterkt nasjonalt samhold. Revolusjonen var ennå så ung at folk trodde de var i ferd med å skape et bedre samfunn.

Selvik mener at iranerne etter tiår med slitasje har mistet mange illusjoner, og at de ser etter en kandidat som kan blåse liv i den gamle solidariteten.

- Mousavi skaper kort sagt nytt håp blant iranerne. Han har faktisk presentert sitt valgkampprogram som ”a government of hope”.

Valget av Ahmadinejad hadde en rekordlav oppslutning, særlig i Tehran, i 2005. Iranerne var desillusjonerte og svært skuffet over at Khatamis reformer hadde strandet.

- Mange innser nå at hadde de stemt den gangen, hadde trolig ikke Ahmadinejad kommet til makten. Man vil ikke gjøre den samme feilen en gang til.

I lys av den dårlige valgoppslutningen i 2005 forventet mange at stemningen ville bli laber også rundt dette valget. Men mobiliseringen har virkelig vært stor.

- Direkte overførte tv-debatter mellom kandidatene for første gang i republikkens historie har utvilsomt hatt en viktig effekt i så måte, legger Selvik til.

Seier til reformtilhengerne?

Den sittende presidenten Ahmadinejad er konservativ og svært tro mot den islamske revolusjonen.

Hans regjering er dominert av personer med bakgrunn i etterretningen og revolusjonsgarden. De reformvennlige stiller med to kandidater i dagens valg. Mousavi er allerede en soleklar favoritt.

- Hvorfor slutter ikke folket opp om den andre reformtilhengeren, Mehdi Karubi?

- Selv om han har mer liberale ideer og har lagt seg på en klarere konfrontasjonslinje overfor makthaverne, virker det som om folk er klar for noe nytt.

- Det som virket under Khatami er ikke nødvendigvis en oppskrift for suksess i dag. Mousavi har vært borte fra politikken siden 1980-tallet, mens Karubi har vært med hele veien.

- Det taler til Mousavis fordel slik Ahmadinejad for fire år siden tjente på å være et nytt ansikt da han utfordret Rafsandjani.

Ifølge Selvik har Mousavi et annerledes program enn Khatami. Han er ikke like opptatt av liberale ideer, og snakker ikke like mye om demokrati, men mer om sosial rettferdighet, solidaritet og pragmatisk-konkrete reformer.

- Han vil sannsynligvis også være langt tøffere overfor den øverste lederen i Iran, Ali Khamenei, enn hva Khatami var.

Mousavi - en tøff kandidat

Mousavi var statsminister i landet fra 1981 til 1989 samtidig som Khamenei i en periode var president. På den tiden var statsministeren minst like mektig som presidenten, kan Selvik fortelle.

- Mousavi har derfor en følelse av autoritet og eierskap til revolusjonen som vil påvirke hans forhold til lederen. Betydningen av slike personlige egenskaper skal vi ikke undervurdere for de har absolutt betydning for hvordan politikken utformes. 

Ahmadinejad går for å være tøff, han har fått gjennomslag for mye ved å gå hardt ut gjennom de siste fire årene. Hvis Mousavi er tøffere enn det Khatami var, kan han også tenkes å få til mere, er Selviks vurdering.

Åpner seg mot verden

-Vil valg av Mousavi bety en åpning av Iran for internasjonale oljeinvestorer?

- Det er etter mitt syn en vågal spekulasjon. Men jeg tror helt sikkert vi vil se en helt annen utenrikspolitikk.

- Mousavi har kritisert Ahmadinejad for sin opptreden internasjonalt, og at den sittende presidenten forsvarer Irans sak på feil måte. Han mener den sittende presidenten er for konfrontasjonsorientert, som i det lange løp er lite effektivt.

Selvik påpeker dessuten at Mousavi er historisk venstreorientert og som sådan ikke utpreget USA-vennlig. Han fremstår likevel som en mer pragmatisk politikertype som fremholder at Irans omdømme er viktig.

- Jeg vil tippe at en dialog med Obama blir langt lettere dersom Mousavi kommer til makten, ikke minst på grunn av teamet han bringer med seg.

- Der Ahmadinejad rekrutterer tungt fra Revolusjonsgarden, vil Mousavi danne en regjering med lang mer reformvennlige krefter. Det er hva som teller i politikken.