Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Det handler om å ha venner, at det finnes steder hvor man kan møtes, og at man har et godt forhold til naboene.(Illustrasjonsfoto: Maskot / Shutterstock / NTB)
Lykken er å høre til et sted
Folk som har slått rot i nabolaget sitt, føler seg mer fornøyde med livet. Gode sosiale forhold er viktigst for å skape denne tilhørigheten, viser ny forskning.
Det er en sterk sammenheng mellom hvor hjemme vi føler oss der vi bor og hvor høy livskvalitet vi har.
Men hva får oss til å føle oss hjemme et sted, eller føle stedstilhørighet som forskerne sier?
Det er viktig med tilgang til naturen og ting som butikker og kollektivtilbud. Men enda viktigere er det sosiale miljøet vi omgir oss med.
– Vi opplever steder med alle sansene våre, sier Jan Georg Friesinger.(Foto: UiA)
Ville ha svar på tre spørsmål
– At både fysiske og sosiale miljøfaktorer har betydning for livskvalitet og en følelse av å høre til, er relevant når vi skal planlegge fremtidens bomiljøer, sier forsker Jan Georg Friesinger.
I en ny studie har han og kollegaer ved Universitetet i Agder (UiA) sett på svarene fra over 28.000 voksne fra 30 kommuner som deltok i Fylkeshelseundersøkelsen i Agder i 2019.
For å finne ut av folks livskvalitet, fokuserte forskerne på tre spørsmål:
Alt i alt, hvor fornøyd er du med livet ditt for tiden??
Alt i alt, i hvilken grad opplever du at det du gjør i livet er meningsfylt?
Tenk på hvordan du har følt deg de siste sju dagene. I hvilken grad kjente du glede?
Sterk sammenheng
Internasjonalt har det vært gjort mye forskning på bærekraftige miljøer og folkehelse. Det er kjent at om vi opplever tilhørighet til hjemstedet vårt, gjør dette at vi opplever å ha høyere livskvalitet.
Studien fra UiA undersøker hva tilgang til natur og servicetjenester, støy og sosialt miljø betyr for å trives et sted, og hvordan dette igjen henger sammen med livskvaliteten.
– Fysiske og sosiale variabler var svært sterke faktorer for å forklare i hvilken grad deltakerne opplevde stedstilhørighet og livskvalitet. Det er en vesentlig sammenheng mellom disse, sier Friesinger.
Følger for byutvikling
Deltakerne i undersøkelsen la stor vekt på det sosiale i nærmiljøet.
Det handler om å ha venner, at det finnes steder hvor man kan møtes, og at man har et godt forhold til naboene.
Om man føler seg ensom, føler man seg også mindre knyttet til et sted.
– Dette bør ha følger for hvordan vi utvikler byer og tettsteder, for eksempel ved at vi legger vekt på gode møteplasser. Om man føler seg trygg i nærmiljøet, gir det en forankring til stedet, sier Friesinger.
Støy trekker ned
Annonse
Studien viser at fysiske aspekter ved nærområdet også er viktig for at man knytter seg til et sted, om enn i mindre grad enn det sosiale.
Natur og gode servicetilbud i nærheten trekker i en positiv retning, støy har motsatt effekt.
– Støy fra motorveier eller flyplasser er veldig negativt for stedstilhørigheten. Når vi planlegger veier, er det viktig å huske på tiltak som reduserer eller forebygger støy, sier Friesinger.
Samtidig viser forskning at folk blir vant til støy over tid. Noe internasjonal forskning peker til og med på at støy oppleves som mindre skjemmende om man har en sterk tilknytning til stedet man bor i utgangspunktet.
– Støy er en del av kvalitetene ved et sted som vi ofte glemmer. Vi lar oss blende av estetikken og glemmer at vi opplever steder med alle sansene våre, sier Friesinger.
Må ses i sammenheng
Friesinger legger vekt på at det sosiale og det fysiske må ses i sammenheng. For eksempel mener han parker bør anlegges så de kan være møtesteder for alle.
– Vi vet at sosiale faktorer er viktigere enn materielle faktorer for å skape stedstilhørighet. Men begge deler bidrar til denne, og dermed til folks livskvalitet. Vi må se på dem sammen, sier Friesinger.
