Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Det er den såkalte nærnaturen som har aller mest å si for helse og trivsel. Det er den som befinner seg rett utenfor der vi bor.
(Illustrasjonsfoto: Kai Jensen / Shutterstock / NTB)
De med dårlig råd har minst tilgang på natur i Oslo
Natur i nærområdet er overraskende ujevnt fordelt i Oslo. De med dårligst råd har minst tilgang til blågrønne lunger og er mest utsatt for luftforurensning.
I de fleste byer i verden har de med lavest inntekt færre blågrønne områder i nærheten av der de bor enn resten av befolkningen. Såkalt blågrønne områder er parker, skog, sjø og vann.
Særlig er det typisk i utviklingsland. At det også er sånn i en av verdens grønneste byer, overrasker.
Overrasket over skille i Oslo
– Hvis det er én by i verden hvor vi kanskje forventet å finne en sosialt rettferdig fordeling av naturområder, så er det Oslo. En grønn by i et velstående og sosialdemokratisk samfunn med stor grad av likestilling mellom ulike grupper, sier Zander Venter.
Han er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Sammen med kolleger har han kartlagt hvor tilgjengelige blågrønne områder er i 99 delbydeler i Oslo. Dette har de så sammenlignet med inntekt og innvandringsbakgrunn i de samme delbydelene.
Studien ble nylig publisert i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Science of the Total Environment.
Denne typen kartlegginger har man drevet ganske lenge med i storbyer over hele verden. Men ikke i Norge.
Samme mønster i Oslo som i andre deler av verden
– Vi fant at de med lavest inntekt og de med innvandringsbakgrunn har mindre tilgang til blågrønne områder enn andre, forteller Venter.
Han presiserer at for innvandrerbefolkningen er det særlig avstanden til vann, som elver, innsjøer i Marka og fjorden, som slår ut i analysene.
Vi finner med andre ord det samme mønsteret i grønne Oslo som vi ser i mange andre deler av verden.
– Det er ikke så overraskende at det er slik i for eksempel Sør-Afrika, hvor jeg kommer fra. Men vi forventet ikke å finne det i Oslo, sier han.
Avstand til natur gir dårligere helse
I en rekke undersøkelser har forskere funnet positive helseeffekter av å eksponeres for natur. Motsatt finner forskerne negative effekter av avstand til natur.
Det kan du blant lese om i denne artikkelen Studie: Økt risiko for å føde barn med lav fødselsvekt når mor bor et stykke unna grønne lunger.
– I kartleggingen vår fant vi at de med lavest inntekt også var mest utsatt for luftforurensning, forteller Venter.
Luftforurensning inneholder stoffer som svevestøv, nitrogendioksid og ozon. Det gjør at folk blir sykere og dør tidligere av luftveissykdommer og hjerte- og karlidelser.
Tilgang til naturområder kommer da i tillegg til andre økonomirelaterte faktorer. Det bidrar til at helsen i befolkningen statistisk sett blir gradvis bedre med økende inntekt. Det samme gjelder for tilgang til gode helsetjenester, sunne boliger og et bra kosthold.
Nærnaturen er viktigst
Vi er vant til å tenke på Oslo som en by med mye natur. Marka og fjorden sikrer selv de minst privilegerte tilgang til nødvendige naturgoder.
Men dette er en sannhet med modifikasjoner.
Det har etter hvert kommet mye forskning som viser at det er den såkalte nærnaturen som har aller mest å si for helse og trivsel. Det er den som befinner seg rett utenfor der vi bor.
Og her står det ikke fullt så bra til. I hvert fall ikke for alle.
Det finnes selvsagt byer der avstanden til natur er mye større. Men Oslo kommer ikke spesielt godt ut i internasjonale sammenligninger.
Relativ fattigdom
I en undersøkelse fra 2021 anslo forskere at godt over halvparten av Oslos befolkning bor i områder med mindre vegetasjon enn det Verdens helseorganisasjon anbefaler. Kanskje til og med så mye som tre fjerdedeler.
– Dessuten må vi huske på at folk i Oslo sammenligner seg mest med andre i samme by, ikke folk i andre deler av verden. Dermed kan opplevelsen av å ha mindre av noe enn andre, være den samme i Oslo, påpeker Venter.
Det er den samme mekanismen som gjør at opplevelsen av fattigdom kan være sterk for noen grupper i Norge. Det kan skje selv om de i absolutte termer har mer ressurser enn fattige i andre verdensdeler. Vi snakker da om relativ fattigdom.
Og helseeffektene er altså synlige. Også i Oslo.
Følger skillet mellom Østkanten og Vestkanten
Øst-vest-skillet i Oslo har sitt utspring i perioden med industrialisering på 1800-tallet. Fra gammelt av bodde mange som arbeidet i industrien, øst for Akerselva.
Siden 1970-tallet har innvandringen til Oslo gitt øst/vest-skillet en tilleggsdimensjon med en overvekt av innvandrere med bakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika på østkanten.
– Det er derfor ikke overraskende at vi også finner en sammenheng mellom innvandringsbakgrunn og dårligere tilgang til naturarealer, forklarer Helene Figari. Hun er en av de andre forskerne i prosjektet.
Det historiske skillet mellom Oslos øst- og vestkant har vist seg svært motstandsdyktig. Studien bekrefter at den ulike fordelingen av blågrønne goder i stor grad faller sammen med de sosiale og økonomiske forskjellene mellom øst og vest.
Fortettingsplaner forsterker skille
– Ikke nok med det: Fortettingen i Oslo foregår i et rasende tempo. Analysene vi har gjort, viser at det fortettes mest der folk har dårligst råd, blir mest eksponert for forurensning og har dårligst tilgang til bynatur, sier Figari.
Hun forteller at mønsteret blir enda tydeligere hvis vi snur det hele på hodet.
Områder der konsentrasjonen av rikdom er spesielt stor, virker også spesielt beskyttet mot fortetting og tap av bynatur.
Forskerne er særlig bekymret over at Oslos fortettingsplaner bare ser ut til å forsterke dette mønsteret. De trekker frem småhusplanen som et eksempel.
– Samtidig som man freder private hager i områder med høy velstand, er det altfor liten oppmerksomhet om hvordan man skal sikre folk i områder med fortetting tilfredsstillende tilgang til nærnatur. Grønne klasseskiller kan bare motarbeides gjennom aktiv byplanlegging, fastslår Figari.
Referanser:
Zander Venter mfl.: Environmental justice in a very green city: Spatial inequality in exposure to urban nature, air pollution and heat in Oslo, Norway. Science of The Total Environment, 2023. Doi.org/10.1016/j.scitotenv.2022.160193
Evelise Pereira Barboza mfl.: Green space and mortality in European cities: a health impact assessment study. The Lancet. Planetary Health, 2021. DOI:https://doi.org/10.1016/S2542-5196(21)00229-1
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
