Deltakerne fra Norge var alle fra bynære områder i eller rundt Oslo.(Foto: Lise Åserud / NTB)
Studie: Økt risiko for å føde små barn når mor bor et stykke unna grønne lunger
Internasjonal forskning viser at mors tilgang til grøntarealer – som hage, park eller tursti – under graviditeten kan knyttes til sunn fødselsvekt hos barn.
NTB.
Publisert
Rundt 9.000 norske mødre, deltakere i den Norske Mor, Far, og Barn-undersøkelsen (MoBa) , har bidratt til en analyse av data fra nesten 70.000 mødre i 11 europeiske land. Forskerne ser på hvordan eksponering for natur allerede i mors liv kan påvirke fødselsvekt – og dermed helsa for babyene, både som barn og senere i livet.
Deltakere fra Oslo-området
Deltakerne fra Norge var alle fra bynære områder i eller rundt Oslo. De bidro med informasjon om sosioøkonomisk bakgrunn, livsstil, helse, velvære og eksponering for naturlige miljøer.
Fakta om lav fødselsvekt og helse
Lav fødselsvekt kan, ifølge Folkehelseinstituttet i Norge, være en indikator på at barnet ikke har hatt et optimalt fosterliv. Lav fødselsvekt kan også skyldes for tidlig fødsel eller arvelige faktorer – genetikk.
Definisjonen på lav fødselsvekt er når babyen veier mindre enn 2,5 kilo, mens høy fødselsvekt er over 4,5. Snittet i Norge er 3,5 kilo.
Forskning fra Universitetet i Bergen har tidligere vist at å være født med en vekt lavere enn 3,5 kilo kan knyttes til høyere risiko for nevrologiske utviklingsforstyrrelser som cerebral parese, autisme og schizofreni.
Lav fødselsvekt kan også påvirke levealder. Ved alle typer sykdommer som fører til voksendød, er det 6 prosent økt dødsrisiko per kilo lavere fødselsvekt, ifølge internasjonal forskning , der Norge også er med.
Fullbårne nyfødte, som er lettere enn normalvekta på tre–fire kilo, har en betydelig større risiko for å dø av hjertesykdom som voksen, enn babyer som er tyngre ved fødselen.
Her til lands har om lag 4,5 prosent av nyfødte – med svangerskapslengde minst 22 uker – lav fødselsvekt. Det viser tall fra Medisinsk fødselsregister i 2020.
Den medisinske betegnelsen SGA-barn (Small for Gestational Age) er de 10 prosent av barna som veier minst når de blir født. Disse babyene kan ha ekstra mange utfordringer.
– Studien viser at det er økt risiko for å føde små barn når mor bor et stykke unna grønne arealer. Dette var mest uttalt i Norden, noe som kan tyde på at tilgang til naturen spiller en viktig rolle for velvære og helse blant dem som bor i byer, sier dataforvalter Johanna Nader i Folkehelseinstituttet til NTB.
På grunn av for lite data ble det ikke trukket konklusjoner om betydningen av tilgang på blå områder – som elver, innsjøer eller strender og havutsikt.
Kvinnene ble kategorisert etter om de hadde rundt 100, 200 eller 500 meter til nærmeste grøntareal.
– Spesielt spennende i denne studien var at resultatene viste en sammenheng mellom boligens avstand til grønne arealer og risikoen for vekstavvik i graviditeten. Det var en økt risiko for å føde barn som var små for svangerskapsalderen, i gruppen med mødre med høyere avstand til grønne arealer, sier Nader.
Desto nærmere kvinner bodde grønne lunger, desto større sjanse for høyere fødselsvekt og mindre risiko for å få en SGA-baby. Den medisinske betegnelsen SGA (Small for Gestational Age) betegner de barna som veier aller minst når de blir født. Babyer som er såpass små og lette for alderen, kan ha flere helseutfordringer både tidlig og senere i livet.
Snittalderen på de norske mødrene var 31 år, mens for undersøkelsen som helhet var det 29,5 år.
Danmark og Norge hadde lavest andel babyer med SGA, med 3 og 4 prosent, mens snittet i de 11 landene var 6,6 prosent. Danmark og Norge hadde også høyest fødselsvekt, med babyer som i snitt veide over 3,5 kilo.
Hvorfor grønt er sunt
Studien undersøkte ikke mulige årsaker til at det er sunt for babyen, at mor er eksponert for grøntareal. Det er imidlertid gjort andre studier på hvordan natur i nærområdene påvirker oss.
– Tidligere studier viser at det er renere luft, mer fysisk aktivitet og mindre stress blant beboere i områder med mer grønne arealer enn i områder med mindre, sier Nader.
Studien inngår i det fullførte EU-prosjektet LifeCycle. Formålet der har vært å studere hvordan miljøet rundt oss i de første leveårene påvirker helse videre i livet. Bakgrunnen for akkurat denne analysen er økende rapportering om en positiv sammenheng mellom nærhet til naturen og fysisk og psykisk helse.
– Forskningen er spesielt viktig i et europeisk samfunn preget av rask urbanisering og en økende byrde av kroniske sykdommer påvirket av livsstilsfaktorer, sier Nader.
Ifølge FN bodde 55 prosent av innbyggerne i verden i urbane områder i 2018. Andelen er ventet til å øke til 67 prosent i 2050.
