En norsk studie forklarer hvorfor deregulering av den russiske gasskjempen Gazproms eksportmonopol til Europa kan få negative følger for russere flest.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta om Gazprom
I 1989 ble Sovjetunionens gassindustridepartement omorganisert til selskapet Gazprom.
I 1994 ble selskapet privatisert og den russiske stat satt igjen med 40% av aksjene.
Gazprom er Russlands største selskap, verdens største naturgassprodusent og eier verdens lengste rørledningsnettverk på rundt 150 000 kilometer.
Tar man aksjeprisen og ganger den med antall aksjer er Gazprom verdens tredje største selskap bak Exxon Mobil og Petrochina.
Gazprom har 432 000 ansatte og skatten de betaler utgjør tyve prosent av Russlands nasjonalbudsjett. Selskapet omsatte for 91 milliarder dollar i fjor.
Den europeiske union får rundt 25% av sin gass fra Gazprom.
Gazprom har også store eierinteresser i ulike banker, forsikringsselskaper, media, industri og landbruk.
Russlands president Dimitri A. Medvedev er tidligere styreformann i Gazprom.
Marina Tsygankovas doktoravhandling ser på om det å tillate såkalte uavhengige produsentene å eksportere gass til Europa, kan føre til bedre velferd for russere.
Kjempeselskapet Gazprom har hatt et lovfestet monopol på eksport av russisk gass siden 2006.
"En fjerdedel av gassen som brukes i Europa kommer fra den russiske kjempen Gazprom, som har monopol på eksport. Illustrasjonsfoto: www.clipart.com"
Gazproms eksportmonopol
Gazprom eier også alle rørledningene som transporterer gass til Europa, noe som har gitt selskapet et de facto monopol på eksport helt siden 1993.
EU har lenge oppfordret Russland til å åpne opp for konkurranse i eksportsektoren. Andre russiske gassprodusenter produserer nå rundt 17 prosent av landets gass, men har ikke tilgang til det europeiske markedet.
Både Russlands politiske interesser og Gazproms kommersielle interesser, er sentrale i landets eksportpolitikk.
Men: Marina Tsygankovas studie viser også at Gazproms monopol kan være økonomisk effektivt for Russland, og at en reform som åpner opp Gazproms eksportmonopol kan være ha negative følger for landets velferd.
To scenarier
- Jeg sammenliknet to scenarier, et hvor Gazproms russiske konkurrenter kan eksportere, og et hvor de ikke kan. Jeg konkluderte med at eksportliberalisering kan ha negativt utslag på den russiske befolkningens velferd, sier Tsygankova til forskning.no.
- Men modellene jeg brukte i studien hadde en rekke forutsetninger, først og fremst at det russiske eksportmarkedet blir åpnet opp for de uavhengige produsentene, noe som ikke er tilfelle i dag.
"Russisk gass selges til sterkt subsidierte priser innad i Russland, men planen er å øke prisen til oppunder europeisk markedspris innen 2011. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
Dyrere gass for russere
Innad i Russland reguleres Gazproms gasspriser til et nivå så lavt at det så vidt dekker selskapets kostnader. Men før de nasjonale gassprisene dereguleres, eller økes betraktelig, har ikke Russland noe valg – de er nødt til å kontrollere eksporten.
Hvis ikke vil de uavhengige produsentene eksportere så mye de kan mens de forsømmer det nasjonale markedet, skriver Tsygankova i avhandlingen.
De regulerte gassprisene i Russland skal opp til markedspris innen 2011, og planen er at de skal økes med 25 prosent i året fra og med i år. Tsygankova sier at dette ikke er et signal om at de kommer til å deregulere det nasjonale markedet, men at de regulerte prisene skal økes.
- Rundt tusenårsskiftet var det å deregulere de nasjonale prisene aktivt debattert, men de har gått tilbake på dette de siste årene.
Slutt på billig gass til eks-sovjetstater
Annonse
På det vesteuropeiske markedet selges russisk gass til markedspris, men til tidligere Sovjet-stater og noen andre østeuropeiske land, selges gassen til lavere pris gjennom bilaterale avtaler.
En utvidelse av EU, samt konlikten mellom Russland og Ukraina over gasspriser i 2006, kan derimot tyde på at russisk gass beveger seg mot markedspris i hele Europa på lang sikt, men ikke uten problemer.
"Bilaterale avtaler sikrer mange eks-Sovjetstater billig gass, men på lang sikt skal også disse statene måtte betale markedspris. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
- Russland og Gazprom har lenge snakket om å øke prisene til eks-sovjetstater til markedspris. I Georgia og Ukraina har prisene økt kraftig de siste årene. På den andre siden har gassprising til eks-sovjetstater lenge vært politisk motivert, derfor kan prisheving gå i ulikt tempo i forskjellige eks-sovjetstater, sier Tsygankova.
Hun legger til at det er vanskelig å si hva en prisøkning kan ha å si for norsk gasseksport, men sier at Ukraina har vist interesse for å kunne kjøpe gass av Norge hvis de russiske prisene øker for mye.
- Få signaler om deregulering
Tsygankova skriver at studien hennes kan være med å forklare hvorfor EU har forsøkt å presse Russland til å kvitte seg med Gazproms eksportmonopol.
Et av argumentene er at hvis andre russiske selskaper får lov til å eksportere gass til Vest-Europa, vil europeisk tilgang på naturgass økes og prisene vil falle. Forbrukerne vil da kunne konsumere mer gass til lavere pris.
Men, som Tsygankovas studie slår fast, vil russiske forbrukere bli nødt til å klare seg med mindre gass til høyere pris.
- Signalene nå er at Russland ikke kommer til å deregulere hverken eksport til Europa eller det nasjonale markedet.
Tsygankovas studie konkluderer med at Gazprom må redusere sin dominans i det russiske markedet før eksport fra de uavhengige selskapene kan få en positiv innvikrning på landets velferd.
"Jakub M. Godzimirski ved NUPI sier at Gazproms fremtid kan bli vanskelig på grunn av den lave oljeprisen og fordi mange av gassfeltene deres begynner å bli gamle. Foto: NUPI"
Han sier til forskning.no at den viktigste problemstillingen er Gazproms monopol på rørledninger, og at selv om for eksempel Ukraina har gitt signaler om at de vil kunne kjøpe norsk gass, så er ikke dette så enkelt.
- EU vil helst ha en situasjon hvor rørledningene betraktes som en motorvei hvor alle som vil kan bruke det for å frakte gass. EU mener dette vil resultere i mer konkurranse og dermed lavere priser.
- Problemet er at det ikke finnes infrastruktur som kan frakte for eksempel norsk gass til østeuropeiske land. Vi må da enten frakte gassen via Tyskland, eller bygge nye nettverk, sier han.
Godzimirski legger vekt på at bygging av rørledinger er svært kostbart, og at over nittifem prosent av gassen som omsettes i Europa fraktes via rør.
- Man kan ikke investere flere milliarder i rørledninger og så sitte igjen med en rørledning som man ikke kan bruke fordi kundegrunnlaget ikke finnes i den andre enden.
- Dystre fremtidsutsikter
Han forteller at fremtidsutsiktene til Gazprom, til tross for selskapets størrelse og posisjon, ikke er særlig positive. Gassprisens nære tilknytning til de fallende oljeprisene kan skape problemer for den russiske giganten.
- Gazprom har i dag også problemer med å opprettholde produksjonsnivået fordi de opererer på felt som ble åpnet for over tyve år siden.
"Gazprom eier over 150.000 kilometer med rørledning. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
I dag betaler europeiske kunder rundt tre hundre amerikanske dollar for tusen kubikkmeter gass.
Tar man oljeprisene i betraktning, sier Godzimirski, ser de ut til å måtte betale nærmere 210 dollar for den samme mengden til neste år. Men dette er fortsatt flere ganger mer enn det russiske kunder betaler på hjemmebane.
Annonse
- Gazprom blir også brukt til politiske formål, både i utlandet og på hjemmebane, ved å subsidiere gass for å kjøpe seg politisk støtte, og det er vanskelig å se hvordan prisene innad i Russland kan økes til europeisk nivå på kort sikt.
