– I utgangspunktet trodde jeg at grad av økonomisk utjevning kom til å være den mest gjennomgående faktoren. Men det viste seg altså i stedet å være likestilling, sier Janine Campbell om funnene fra PISA-undersøkelsen fra 2015.

Hun er forsker ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger.

I 2019 disputerte Campbell for doktorgraden ved University of Otago, og tidligere i år fikk hun publisert en vitenskapelig artikkel som oppsummerer mange av poengene fra avhandlingen.

I sin forskning har hun undersøkt utdanningspolitikken og de sosioøkonomiske forholdene som lå bak resultatene i 49 av landene som deltok i PISA-undersøkelsen fra 2015.

Landene var medlemmer og partnere av organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD.

Polen er unntaket

Gjennom ulike analyser undersøkte Campbell hvordan skolepolitikken i de 49 landene ble påvirket av sosioøkonomiske og kulturelle faktorer.

Blant disse var kjønn, grad av økonomisk likhet, utvikling og individualisme sentrale faktorer, i likhet med likestilling. Men sistnevnte var altså mest gjennomgående, både i positiv og negativ forstand, i denne PISA-undersøkelsen.

Blant landene som gjorde det skarpest i PISA-undersøkelsen 2015, var det bare Polen som ikke kunne fremvise høy grad av likestilling i befolkningen.

– Alle landene som presterte svakt på PISA-resultatene 2015, var også svake på likestilling, poengterer Campbell.

Først og fremst likestilling

Hun presiserer at også de andre nevnte faktorene er viktige for å skape en god skole, men at funnene viser hvor sentralt likestilling mellom kjønnene er for å skape utvikling, innenfor både skolen og i et helt samfunn.

– Man kan nok ha lettere for å skylde på faktorer som mangel på økonomisk likhet enn likestilling når man bor i et fattig land. Og ikke misforstå, selvsagt er de andre faktorene viktige og selvsagt henger de også sammen, ofte på en kompleks måte, sier skoleforskeren.

Likevel hevder hun at funnene i denne undersøkelsen viser at vi må erkjenne hvilket sentralt grunnlag like rettigheter for kjønnene er for å skape en skole som er for alle.

Noen land overrasker positivt

At land som Norge og Sverige gjør det bra på PISA-undersøkelsen, er neppe overraskende i denne sammenhengen, ettersom de også scorer svært høyt på både velstand, økonomisk utvikling og likestilling.

Mer oppsiktsvekkende var det for forskeren å se at nasjoner som Estland og Portugal markerte seg med positivt fortegn.

– Disse landene er ikke spesielt rike i OECD-sammenheng, og man har tradisjonelt heller ikke sett på befolkningene som spesielt likestilte. Men likestillingen har bedret seg raskt i både Portugal og Estland. Det kan være en årsak til deres gode resultater på PISA-undersøkelsen. De er interessante land å følge med på, forteller Campbell.

Likestilling alene gir ikke resultater

Til tross for at dette er europeiske land, er bildet langt fra preget av en entydig Vesten mot resten-kløft: Japan, Sør-Korea og Singapore er ikke-vestlige land som er høyt oppe både på PISA-rankingen og listen over de mer kjønnsmessig likestilte landene i OECD.

Dessuten finnes det også land som har høy likestilling, men som ikke er blant de beste i PISA-undersøkelsen, som Østerrike, Hellas og Italia.

Studien viser derfor at likestilling alene ikke fører til høyere PISA-uttelling.

Store forskjeller

– Vi må dessuten ha i bakhodet at de økonomiske forskjellene er enorme, både innenfor, både innenfor OECD og mellom disse 49 landene og resten av verden, sier Campbell.

For eksempel er selv de fattigste av OECD-medlemmene svært rike sammenlignet med de minst utviklede landene i verden.

Store deler av verden, blant annet de aller fleste afrikanske land sør for Sahara, har ikke økonomiske muligheter til å være med på noen PISA-undersøkelse i det hele tatt.

– Gapene på verdensbasis er så store at de nesten ikke er til å fatte, sier hun.

Bør få følger for utdanningspolitikk

Studien viser altså hvor gjennomført likestilling er som faktor for skoleresultater og utvikling. I tillegg avdekker den at utdanningspolitikk fører til ulike resultater i land med ulike sosiale strukturer – og da særlig i land med ulike grader av likestilling.

Eksempelvis er det ingen sammenheng mellom små økninger i klassestørrelse og svakere resultater i land med høy grad av likestilling. I enkelte tilfeller kunne en slik økning til og med være positiv når det gjaldt PISA-resultatet.

Derimot – i land med lav grad av likestilling – er det en sammenheng mellom økning i klassestørrelser og elevers resultat på PISA-undersøkelsen, i negativ retning.

– Som samfunn må vi derfor i større grad være oppmerksom på disse systemnivå-faktorene – utvikling, grad av økonomisk likhet, likestilling og så videre – og hvilken innvirkning de har på utdanningspolitikk, skolepraksis og tiltak som blir satt i verk, sier Campbell.

Look to Finland for alle?

Hun sier at man bør unngå en copy-paste-strategi der ett land ukritisk tar til seg virkemidler som har vært en suksess i et annet, når systemnivåfaktorene kanskje er helt annerledes.

– I Chile snakket man for eksempel i skolesammenhenger gjerne om at de burde se til Finland, ut fra en slags logikk om at kan Finland, så kan vi, forteller hun.

Men en slik sammenligning eller ambisjon er meningsløs, ifølge forskeren. Det er fordi de sosiale, økonomiske og kulturelle rammevilkårene er så ulike i de to landene. Gapet er for stort til at de ønskede endringene er mulige å gjennomføre.

– Kanskje burde Chile heller sett til Portugal. Da hadde man fått en ambisjon det var mulig å leve opp til, jamfør likhetene i befolkning, velstand og inntektslikhet mellom de to landene.

Likestilling først, så skole

Hun legger til at utviklingsarbeid for skolen trolig bør starte bredere.

– I stedet for å forbedre skolen, med en bakenforliggende tanke om at en bedret skole skal forbedre samfunnet, må vi jobbe bredere med å utvikle og forbedre samfunnet og inkludere skolen i dette arbeidet, sier Campbell.

Det hjelper lite å bygge skoler dersom det er gjeldende praksis og kultur i landet at barn blir tvunget til å jobbe hjemme. Eller at jenter ikke skal ha skolegang i det hele tatt.

– Å heve statusen til jenter og kvinner i et samfunn på områder som helse, inntekt, eiendomsrett og politisk innflytelse, kan være en raskere måte å gjøre skolen bedre, enn det er å gå den motsatte veien, å fokusere mer ensidig på utdanning for at det i sin tur skal skape likestilling, sier forskeren.

Med andre ord: Det er trolig mer effektivt å skape likestilling på en bred front først enn å tro at mer skolegang skal føre til likestilling ellers i et samfunn.

Referanser:

Janine Anne Campbel: The Moderating Effect of Gender Equality and Other Factors on PISA and Education Policy. Educ. Sci., 2021. Doi.org/10.3390/educsci11010010

Janine Anne Cambell: PISA, education policy, and the teaching profession: How context matters. Doktoravhandling fra University of Ortago, 2019. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Mer og mer forskning på barnehage i Norden

• 

  Nyutdannede barnehagelærere: Overgangen fra skolebenken til en lederrolle kan oppleves som stor og overveldende

• 

  Grundigere avgjørelser med flere kvinner i styret

• 

  Dette blir for lite brukt i norsk skule

• 

  Norske forskere kan bidra til å endre Big Bang-teorien

• 

  Fire gode råd for å førebyggje mobbing i skulen

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text