Noa Ovadia og Dan Zafrir er to av de som har debattert mot Project Debater. Den kunstige intelligensen framstilles som en svart, avlang firkant på scenen, og den prater med kvinnestemme. Denne debatten foregikk i 2018, og forskerne har nylig publisert en studie i Nature.
(Bilde: AP Photo/Eric Risberg/NTB Sacnpix)
Forskere har laget en kunstig intelligens som kan debattere med mennesker
En debatt er ikke noe en kunstig intelligens vanligvis kan takle, men en forskergruppe har gjort et forsøk på å lage en debatterende datamaskin.
En debatt med argumenter og motargumenter er en veldig kompleks måte å snakke sammen.
Argumenter og motargumenter består av mange ulike felles referanser, subtile vendinger, og argumentene står gjerne i en mye større sammenheng enn det som bare kommer fram i ordene som sies.
Det trenger heller ikke være en klar vinner eller taper i en debatt, grensene er langt mer uklare.
Selv om kunstig intelligens har vært gjennom store utviklinger, brukes det ofte til situasjoner med klare, avgrensede regler. Det mest kjente eksempelet er spill, hvor kunstige intelligenser har mestret svært kompliserte spill som Go, som du kan lese mer om på forskning.no.
Men en debatt representerer noe helt grunnleggende ved det å være menneske, ifølge en ny studie i tidsskriftet Nature.
Dette gjør det også vanskelig å gjenskape, men en forskergruppe ved IBM har gjort et forsøk. Den kalles Project Debater, og har vært under utvikling i mange år.
Den klarer ikke å takle alle situasjoner den blir satt i, men den har tatt noen steg på veien, ifølge forskeren Chris Reed ved Dundee University. Han har skrevet en kommentar til forskningen, men har ikke deltatt selv.
Men hvordan fungerer en debatterende kunstig intelligens?
En konkurranse?
Project Debater består av flere forskjellige moduler, som jobber sammen for å kunne bygge argumenter og gjenkjenne argumenter og påstander hos motstanderen.
Den kan også bygge opp setninger og gjøre ekstremt kjappe analyser av store mengder informasjon. For å lete etter argumenter kan den søke gjennom flere hundre millioner nyhetsartikler og oppslagsverk.
Den er foreløpig avgrenset til rundt 100 forskjellige temaer, hvor noen setninger og formuleringer den kan velge er satt sammen av mennesker på forhånd.
Dette blir tilslutt satt sammen til en argumentrekke, som skal virke naturlig. Dette går også galt noen ganger, som vi skal komme tilbake til.
Men systemet er svært imponerende ingeniørkunst, ifølge forskeren Chris Reed. Det kan analysere tekst, hente inn informasjon og bygge opp setninger til noe som ligner på noe menneskelig. Den kan også finne ut hva slags påstander motdebattanten kommer med, og finne svar på dette.
Men hvordan har de testet dette systemet?
Under kan du se en av debattene som Project Debater deltok i:
En debattkonkurranse?
Forskerne har laget et debattformat, hvor Project Debater har blitt satt opp mot en menneskelig debattant. Dette har programmet vært gjennom mange ganger.
En av motdebattantene har vært Harish Natarajan, som har vunnet flere debatt-mesterskap. I 2019 møtte han Project Debater til en debatt om barnehager, ifølge Hindu Times. Natarajan ble utropt som vinner.
Debattformatet går ut på at begge sider får 15 minutter til å forberede seg, og hver debattant skal lage en åpningstale. Deretter skal debattantene svare på poenger i den andres tale, og komme med motargumenter i egne bolker.
Tilslutt kommer de med de siste motargumentene, og oppsummerer debatten. Hele debatten varer i 25 minutter.
Forskerne har vurdert hvor god Project Debater ved å la erfarne publikummere lese transkripsjoner av debattene den har deltatt i. Her vet ikke leserne om det er et menneske eller maskinen som har kommet med utsagnet, og de skal vurdere forskjellige deler av debatten.
Project Debater nådde aldri opp på samme nivå som mennesket, ifølge denne vurderingen. Men på noen områder, som åpningstalen, mente publikummerne at den ikke var langt unna.
Noen ganger slet programmet med flyten i språket, som gjorde at det virket unaturlig. Forskerne nevner også flere tilfeller hvor tolkningen ikke fungerte som det skulle, og Project Debater kom med argumenter som ikke passet inn eller ikke fungerte uten mer kontekst. Dette kunne ende opp i misforståelser.
Forskerne viser noen eksempler . Programmet skulle svare på at forslaget «Vi burde øke bruken av kunstig inseminering», og endte opp med å komme med flere argumenter som handlet om inseminering hos husdyr, selv om debatten handlet om kunstig befruktning av mennesker.
Det er ikke perfekt, men det kan være et stort steg på veien mot en kunstig intelligens som kan gjøre slike menneske-aktiviteter, mener Chris Reed.
Systemer som dette kan også potensielt hjelpe folk til samle store mengder informasjon og bygge opp argumenter, og kunstige intelligenser kan bidra til å unngå feilinformasjon, mener han.
Referanse:
Slonim mfl: An autonomous debating system. Nature, 2021. DOI: 10.1038/s41586-021-03215-w. Sammendrag
Reed: Argument technology for debating with humans. Nature, 2021.
