Forskere i Kina har funnet 162.000 forskjellige RNA-virus i prøver fra miljøer rundt på jorden.
Nesten halvparten, rundt 70.000, var nye typer virus som ikke var kjent fra før. Resultatet er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Cell.
– Vi har fått et vindu inn i en ellers skjult del av livet på jorden, og avslører et bemerkelsesverdig biologisk mangfold, sier professor Edwards Holmes ved University of Sydney, i en pressemelding fra universitetet.
Virus er mer enn de som gir oss forkjølelse og covid-19. Virus infiserer dyr, planter, sopp og bakterier og finnes overalt.
En tidligere beregning viste at sjøvann inneholder så mye som 10 til 100 millioner viruspartikler per milliliter.
– Skraper bare overflaten
Forskerne bak den nye studien har lett etter virus i tilgjengelige datasett med genprøver fra hele verden.
De fant blant annet virus i spesielle miljøer som ved hydrotermiske skorsteiner, saltsjøer og i luft.
Det var størst variasjon av virus blant blader på bakken, våtmark, ferskvann og ved avløp, ifølge studien.
Det største antallet virus ble funnet i bakken i Antarktis, i havbunnen og i ferskvann-økosystemer.
– Å finne så mange nye virus på én gang er helt utrolig, og det bare skraper overflaten. Det åpner opp for en hel verden av oppdagelser, sier Holmes.
Det finnes millioner flere som venter på å bli oppdaget, fortsetter forskeren. Samme tilnærming kan brukes til å finne nye bakterier og parasitter.
– Har visst det før
Gunnar Bratbak er professor ved Universitetet i Bergen og forsker blant annet på den økologiske betydningen av virus i havet.
Han er ikke overrasket over det høye antallet virus som ble funnet. Tidligere studier har også avdekket titusenvis av forskjellige virus på en gang.
– Konklusjonen her at det er virus overalt, også i ekstreme miljøer. Det er noe vi alltid har visst at det var.
Det nye er hvordan forskerne har brukt kunstig intelligens til å lete etter virus i en svær mengde sekvensdata, sier han.
Tok i bruk KI-gjennombrudd
Annonse
Forskerne har ikke tatt egne prøver, forklarer Bratbak. De har hentet sekvenser fra
gendatabaser.
Deretter har forskerne lett etter kjennetegn for RNA-virus i materialet.
I dette tilfellet så de etter bit av genomet som koder for et protein som brukes i RNA-replikasjon, kalt RdRp, forklares det i en nyhetsartikkel i Nature.
Forskerne har satt sammen en kunstig intelligens som blant annet bruker et verktøy kalt ESMFold. Det kan forutse formen til proteiner. Årets nobelpris i kjemi ble delt ut til forskere som har laget et lignende verktøy.
Maskinlæring er også tatt i bruk i tidligere studier der en leter etter virus. Men dersom gensekvensen som koder for RdRp ser veldig annerledes ut enn hos virus som er kjent fra før, kan man gå glipp av dem.
Ved å inkludere kunstig intelligens som kan forutse formen til proteinet, fanget forskerne opp flere av virusene, ifølge studien.
Vet ikke hva virusene gjør
– Dette er en virkelig lovende tilnærming for å utvide virus-sfæren, kommenterer Jackie Mahar til Nature, virusforsker ved CSIRO Australian Centre for Disease Preparedness.
Forskerne har ikke avdekket hvilke verter de forskjellige virusene infiserer.
Det påpeker også Gunnar Bratbak. Det er begrenset hva man kan lære om virusenes økologiske betydning i naturen ut fra slike studier.
– Vi vet ingenting om miljøene de har tatt disse virusene fra. Er prøvene tatt om sommeren, vinteren, var det fra mange eller få vertsorganismer? Studien sier ingenting om økologien, sier Bratbak.
– Jeg er kanskje litt negativ når det gjelder bruk av tung bioinformatikk til å beskrive verden når det ikke settes inn i en biologisk og økologisk kontekst – konklusjonene blir ofte trivielle, i verste fall intetsigende.
