Det er mulig at kunstig intelligens og robotikk kan ta over stadig nye arbeidsoppgaver i fremtiden. 

Teknologien kan få en større rolle innen i kroppsarbeid, kontorarbeid, helse og omsorg og kanskje transport.

Hva skjer om det ikke lenger blir nok jobber til alle? Forskere som jobber med spørsmål innen etikk og teknologi, svarer. 

Helautomatisering på lager  

Henrik Skaug Sætra tror robotikk og kunstig intelligens kommer til å føre til endringer i arbeidsmarkedet. 

Det er imidlertid forskjell på om man snakker om menneskelignende roboter, kunstig intelligens eller industrielle roboter, sier Sætra. 

Han er førsteamanuensis ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. 

– Vanlige industrielle roboter erstatter allerede ganske mange arbeidere ved at man bygger nye typer lagre med løsninger som er helautomatisert.

Norske AutoStore har for eksempel utviklet et robotsystem for å plukke varer på lager, hvor det meste er automatisert. Amazon har også varehus og lagre som er helt automatisert, sier Sætra. 

– Jo mer av denne typen varehus man får, jo færre av disse arbeidsplassene blir det. 

– Dyre og upraktiske 

Noen selskaper forsøker også å utvikle menneskelignende roboter som kan gjøre kroppsarbeid. 

Sætra er mer skeptisk til at de vil kunne erstatte menneskelige arbeidere. 

– Jeg tenker at kjedeligere robotikk har et ekstremt mye større potensial for å forstyrre arbeidsmarkedet enn det menneskelignende roboter har.

Menneskelignende roboter er dyre og upraktiske å bruke for å hente og frakte ting, mener Sætra. 

Men de har en stor fordel. De kan navigere i et miljø som er bygget for mennesker. 

– De fleste landskapene vi har laget, er tilpasset mennesker som har to armer, bein og vår fysikk.

– Denne typen roboter er derfor interessante for å løse oppgaver som ikke innebærer at man tilpasser landskapet.

Men vi er langt unna å ha masseproduserte, menneskelignende roboter som er billige nok til å kunne erstatte mennesker, understreker Sætra. 

Mennesker kan dessuten tilpasse seg nye oppgaver mye raskere enn en robot. 

Ikke utenkelig med hjemmeroboter

Det er mulig at menneskelignende roboter etter hvert kan bli tilgjengelige for vanlige folk, slik at man kan kjøpe en for hjemmet. 

– Jeg tror ikke det vil forstyrre arbeidsmarkedet. For vi har ikke så mange tjenere hjemme i Norge i dag, sier Sætra. 

– Det vil nok også være en veldig dyr teknologi. Det er ganske langt frem i tid at vanlige folk skal kunne kjøpe en personlig tjener i hjemmet, en robot som kan lage mat eller passe barna. 

Den typen bruksområder er interessante, og det er ikke utenkelig at man kommer dit om ikke så veldig lenge, sier Sætra. 

– Om man har mye penger og er villig til å tåle at disse robotene absolutt ikke er perfekte, så tenker jeg at det er morsomt og spennende.

Google og DeepMind har laget roboten Aloha. Den ser ikke ut som et menneske, men trenes til å gjøre oppgaver hjemme. Videoer viser roboten lage mat, rydde og vaske. 

Kunstig intelligens truer andre type jobber

Tjenester som er basert på kunstig intelligens, kan du få tilgang til på en PC. 

Det er delte meninger om hvor stor innvirkning dette vil ha på arbeidsmarkedet, sier Sætra. 

– Mange tenker at det er ekstremt mye hype rundt KI som kommer til å dø ut snart. 

– Andre er veldig optimistiske og tenker at KI vil gjøre mennesker mye mer produktive og ta over jobbene til en del mennesker.

En av oppgavene KI kan gjøre, er å svare på spørsmål fra kunder.  

– Det er lite konkrete eksempler på bedrifter som har klart å erstatte menneskelige arbeidere med KI på en solid og pålitelig måte, sier Sætra. 

Han tror likevel at kunstig intelligens har potensial til å forstyrre og endre ting i arbeidsmarkedet.

Her er det ikke lagerarbeidere som forsvinner. 

–  Her er det snakk om at konsulenter på de store konsulenthusene kan bli utkonkurrert, sier Sætra. 

Det å sammenstille og analysere store mengder informasjon, vil i større grad kunne automatiseres. 

Tror skrivebordsjobber vil ryke før håndverk 

Atle Ottesen Søvik er inne på det samme. Han er professor ved MF vitenskapelig høyskole. 

Det er ikke nødvendigvis jobbene til personer med lav utdanning som er mest utsatt i fremtidens arbeidsmarked, hvor kunstig intelligens kan skrive, lage film, rette prøver og annet. 

Søvik jobber med religionsfilosofi og underviser i etikk og teknologi. 

Han tror det er riktig at roboter kan erstatte kroppsarbeid som er enkelt, repetitivt og krever lite menneskelig kontakt. 

– Men jeg tror at mange av håndverkerjobbene kommer til å holde mye lenger enn en del skrivebordsjobber.

Når det gjelder menneskelignende roboter, sier Søvik at fysiske oppgaver fremdeles er vanskelige for dem. 

– De siste ti årene har det gått rasende fort for kunstig intelligens på teoretiske oppgaver. 

Det går tregere med det fysiske. Robotene blir litt bedre til å gå i en trapp eller går litt raskere. 

Vi legger mye til rette for at de robotene vi har, skal gjøre jobben sin. Vi tilpasser hagen eller stua til gressklipper- og støvsugerroboten. 

Mye vi ønsker at mennesker skal gjøre

Når jobber har forsvunnet tidligere, har det dukket opp mange nye.

Kan vi komme til et punkt hvor robotikk og kunstig intelligens tar over så mange oppgaver at det ikke lenger er nok arbeid til alle? 

– Det har alltid vært slik at teknologien har gjort noe, og så har vi tatt nye jobber. Men hva hvis robotene kan ta alle jobber? sier Søvik.

– Det er mange grunner til å jobbe, ut over det å få lønn. Det er selvrealisering, fellesskap, å bidra og å få anerkjennelse, sier Søvik. 

Om alle kan fortsette å jobbe som før, blir et økonomisk spørsmål. Så lenge det er penger til å betale, tror Søvik at det vil være mange jobber vi fortsatt vil ønske at mennesker gjør. 

– Kanskje kan KI lage veldig fine sanger, men vi synes likevel det er fint at et menneske synger om kjærlighetssorg. Roboter kan kanskje lage god mat, men likevel kan det være noe eget ved at et menneske har laget den. 

Innen utdanning, juss og politi er det mye vi vil synes det er viktig at mennesker gjør, sier Søvik.

– Jeg tror det er et enormt potensial for masse mer omsorg, politiet kan gjøre mye mer innen forebygging, lærerne kan hjelpe hver enkelt elev, sosionomer kan følge opp tettere. 

– Det er tonnevis med jobb å gjøre. Så er spørsmålet om vi vil finne en måte økonomisk å betale alle på. 

Krever politisk styring

Dersom det blir slik at roboter til slutt kan gjøre alt mulig, kan folk kanskje få borgerlønn, sier Søvik.

Robotene vil kunne øke effektiviteten, og det vil være mulig for staten å lage skatteordninger som gjør at alle får glede av det i form av økt velferd. 

– Jeg er positiv til potensialet. Men fordi det blir raske endringer, krever det politisk styring. Fagforeningene blir viktige. 

Jobber som bare handler om å gjøre ting effektivt, slik som en del administrasjonsoppgaver og håndtering av varer, vil kanskje forsvinne. 

– Men det kommer til å være mange ting som vi liker å gjøre og som vi vil at mennesker skal gjøre. 

Kan gi økt ulikhet

En mulig fare er at flere roboter i arbeidsmarkedet kan føre til mer ulikhet, sier Henrik Skaug Sætra. 

– Hvis man har kapital, kan man bare kjøpe det man trenger for å produsere varene man har tenkt å selge.

 – Da er man ikke avhengig av andre mennesker som skal ha lønn. Det blir en større skeivfordeling av kapitalen som finnes.

Løsninger kan være å vurdere borgerlønn eller å skattlegge roboter, sier også Sætra. 

Marija Slavkovik tar opp det samme. Hun er leder ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen og forsker på kunstig intelligens og etikk.

Frykten for at mennesker skal bli erstattet av teknologi, er noe som tas opp ofte, skriver hun på e-post. 

–  Realiteten er at automatisering forbedrer menneskelige oppgaver i stedet for å erstatte dem fullt ut. I den ideelle situasjonen fører til en bedre opplevelse og merverdi for alle.

– I det pessimistiske scenariet blir mennesker i utilstrekkelig grad erstattet av maskiner som gjør en dårligere jobb og gir en dårligere opplevelse. 

Siden produksjonskapasiteten øker, mens behovet for arbeidskraft går ned, kan det føre til økt ulikhet.  

– Pengene som tjenes på den økte arbeidskapasiteten, beholdes av bedriftseiere, eller deler av pengene kan omfordeles i samfunnet.

Mer fritid 

Det kan absolutt være positive sider ved at kunstig intelligens og robotikk tar over flere arbeidsoppgaver, mener Henrik Skaug Sætra.

– Hvis vi får til omfordelingen, vil vi alle kunne nyte godt av effektiviseringen og at vi blir mer produktive.

Roboter kan gjøre de kjedelige, skitne og farlige jobbene. 

– Da kan man leve gode liv uten å jobbe like mye. Det er klart at dette kan være bra for folk.

Det å ha en jobb er viktig på flere måter, sier også Sætra, og han tror ikke det blir slik at folk skal slutte å jobbe, men at man kan jobbe litt mindre. 

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Denne norske roboten skal rydde og ta klesvasken hjemme hos folk

En robot som assistent? Dette er hindrene, sier forskere