Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Når tegneserieforskerne skal gjennomføre sine analyser, må de bruke en egen metode.
Det gjelder både for klassiske tegneserier som Lucky Luke eller Edderkoppen – eller en serieroman som Sin City eller Persepolis.
Det forteller Anne Magnussen, førsteamanuensis ved Institut for Historie, Syddansk Universitet. Hun er leder av det nordiske nettverket av tegneserieforskere, NNCORE.
Overblikk og detaljer
Anne Magnussen forteller hvordan man som skoleelev kan få like mye ut av en god tegneserie som en roman:
1: Overblikk
Dann deg et første overblikk over hvordan tegneserien er bygget opp. Man leser den og blar igjennom etterpå.
2: Systematisk gjennomgang av del-elementer
Så tar du en side av gangen og se hva som er i hver bilderamme: Hva er det av forskjellige typer «tegn» – altså forskjellige gjenstander og figurer – i rammene?
Noen tegn finnes i tegningform. For eksempel en tegnet voodoodukke, et smilende ansikt eller Kong Ottokars septer.
Andre tegn finnes i tekstform. Noen i bobler, andre opptrer som lydord – for eksempel «crash!» «Det kan også opptre påsatt tekst, for eksempel en boks, hvor det står «Samme dag et annet sted».
3: Se på hele siden i sammenheng
Så kan du zoome ut fra hele siden. Er bilderammene like store? Eller bruker forfatteren størrelse og form til å framheve poenger i historien?
4: Hvordan passer siden inn i hele tegneserien?
Så analyserer du hvilken betydning det har at for eksempel rammer eller snakkebobler ser ut på en bestemt måte. Det kan du vurdere ved å se på hvordan teksten spiller sammen med tegningene.
Hvilken betydning har det at noen bilderammer er større enn andre? Framhever de noe særlig vakkert? Eller et høydepunkt i historien?
Og hva betyr det når et et ord som «hjelp!» for eksempel står med ekstra store bokstaver i en snakkeboble? Det kan man se ut fra tegningene som snakkeboblen tilhører. Er det et rop om hjelp eller er det en humoristisk kommentar til en venn?
– Man går ned og ser på de enkelte tegnene og undersøker hvordan de blir brukt. Det er akkurat som når man skal analysere en roman: Hvilke ord bruker forfatteren til å skape et særlig inntrykk av en person?
Annonse
– Alt dette er detaljdelen i analysen. Faktisk er det som regel verken interessant eller relevant med en detaljert gjennomgang av alle tegnene. Men det er nødvendig de stedene hvor det skjer noe viktig. For ved å se på tegnene kan vi se hvordan det blir fortalt, sier Magnussen.
En tegneserieforfatter kan for eksempel framheve et dramatisk høydepunkt ved å plassere det i en ekstra stor ramme. Eller ved å plassere det like etter et sideskift, slik at det skaper en sjokkeffekt når man blar om.
5: Hva vil tegneserien fortelle?
Når du har kontroll på hvordan historien blir fortalt, kan du dykke ned i selve fortellingen. For da kjenner du virkemidlene i detalj, og du kan til enhver tid argumentere for tolkningen din ved å henvise til virkemidlene.
Spør deg selv om spesielle verdier blir framhevet, og om det er noen overordnede temaer.
– Dette gjøres på samme måte som når man analyserer tekster i norsktimen. Men ved å ta detaljarbeidet først, blir du oppmerksom på ting i historien som du ellers lett kunne overse, forteller Magnussen.
– Detaljene er viktige, for det er de som avgjør hva slags inntrykk vi får av tegneserien.