- Når en hedning kan være helten i sagaen, til og med mot en kristen konge, da ble jeg litt overrasket, forteller Mikael Males.

Han er stipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, og ferdigstiller nå en doktoravhandling om mytologi i skaldedikt.

Det som overrasket forskeren mest da han gikk gjennom diktene, var hvor positivt norrøn mytologi og hedenskhet iblant ble fremstilt av de kristne skribentene.

Males har  blant annet flere eksempler hvor helten i historien er hedning.

- Håkon Jarl ble kristen, og så ble han hedning igjen. Det er et verste man kan gjøre fra et kristent synspunkt. Allikevel gikk det bra for ham som hedensk konge i sagaen. Det ble fred og godt fiske, forteller forskeren.

Han tror det spiller en rolle at diktet om Håkon Jarl handler om tiden før kongene Olav den hellige og Olav Tryggvason kristnet Norge.

- Det virker som man kan si at hedendom fremdeles hadde en positiv funksjon på denne tiden. I senere tid skjer det ikke noe som kobler hedendom til noe positivt i sagaer om Norge, sier Males.

Den korte tidsavstanden til hedensk tid kan kanskje også forklare den positive vinklingen.

- De som skrev disse diktene var jo fremdeles i nær tid til den førkristne tiden, slik at det å omtale hedninger negativt ville samtidig være å omtale sine nære forfedre negativt. Det kan tenkes at de ikke ønsket å stille sine egne i et negativt lys på den måten.

Han presiserer at det også var mange passasjer hvor mytologi ble omtalt negativt.

Hedensk dåp

Males la merke til at noen av forfatterne ønsket å fremstille hedendom som veldig likt kristendom, med å skrive at hedningene utførte egne varianter av ritualer man kjenner fra kristendommen, som dåp.

Han tror imidlertid at dette skyldes et ønske fra forfatternes side om å vise at gud hadde en plan også før kristningen av Norge, og at ritualene ikke nødvendigvis har funnet sted.

- Det kan ses på som et forsøk på projisere kristendommen bakover i historien, mener Males.

Forskeren har et klart svar på hvorfor han ønsket å fordype seg i akkurat dette.

- Jeg syntes det var et behov for en dypere forståelse av hvordan mytologien fungerte på kildenes tid.

Ny metode

Males har valgt en helt ny tilnærming til tekstene, og har lest dem slik de ble skrevet.

Man skulle tro at det er naturlig å lese originalen av det man skal analysere, men ettersom hvert skaldedikt ofte er skrevet ned i flere varianter av flere forfattere har forskerne tidligere analysert rekonstruerte tekster.

Hver tekst er da en blanding av tekstene fra de ulike forfatterne. I de rekonstruerte versjonene har man også tolket setninger som ikke gir mening slik de står.

Males nye tilnærmingen til skaldediktene har fått varierende mottakelse i forskermiljøet.

- Jeg har fått både positive og litt mer skeptiske reaksjoner. Det er jo over hundre år med tradisjon for rekonstruering, så jeg tråkket nok på noen tær, sier Males.

I doktorgradsarbeidet har han valgt å fokusere på diktenes funksjon i sagaene, altså i den tiden de ble skrevet ned. Derfor ville han lese originalene.

- Det fungerer bedre for meg å gjøre det på denne måten, fordi da vet jeg at disse diktene virkelig har eksistert på denne tiden jeg undersøker, og kan ha fokus på bare én forfatter og hans forståelse av diktet, sier forskeren.

Han forteller at det ikke var helt uproblematisk å lese originalversjonene.

- Det er ikke alltid mulig å forstå hver eneste setning i originaldiktene, men det var kanskje heller ikke meningen fra skribentens side.

- Å forstå funksjonen diktet har i fortellingen var viktigere for datidens skribenter enn at man forsto alt innholdet, avslutter Males.

Referanse: 

Mikael Males, Mytologi i skaldedikt, skaldedikt i prosa. En synkron analys av mytologiska referenser i medeltida norröna handskrifter, doktorgradsavhandling, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo (sammendrag)