Supermanns stjerne

En amerikansk kjendisastronom mener å ha funnet Supermanns hjemstjerne. Mannen av stål ble født et sted i stjernebildet Ravnen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Med mindre du har levd i en hule i skogen de siste femti årene, har du fått med deg myten om Supermann:

Han ble født på planeten Krypton, som ble ødelagt da han fortsatt var et spedbarn. Foreldrene hans sendte ham hit til Jorda, hvor det viste seg at han hadde superkrefter.

Men hvor var Krypton?

Det har nå Neil deGrasse Tyson – USAs svar på Knut Jørgen Røed Ødegård – funnet ut av. Ved å granske de vitenskapelige ledetrådene forfatterne bak tegneserien har lagt igjen opp gjennom årene, har han kommet frem til en presis stjerne:

En rød dverg ved navn LHS 2520.

Rødt lys er nøkkelen

Tyson har altså ikke funnet selve Krypton, men heller Rao, stjernen Krypton skal ha kretset rundt.

Anledningen er at Tyson selv blir en karakter i den berømte tegneserien. Astrofysiker og lederen for Hayden-planetariet på American Museum of Natural History i New York skal i en kommende utgave av tegneserien hjelpe Superman finne sin hjemplanet på himmelen.

Da var det klart den måtte letes opp i virkeligheten også.

Ifølge mytologien skyldes Supermanns styrke at Krypton kretset rundt en rød stjerne. I det gule lyset på Jorda får han overmenneskelige krefter. Dermed begynte Tyson å lete etter en rød stjerne i passelig avstand til jorden, og med riktig alder.

Gammel nok og nære nok

LHS 2520, eller Rao som den heter i tegneserien, befinner seg i stjernebildet Ravnen, Corvus på engelsk. (Foto: Till Credner/Wikimedia Creative Commons)

Det finnes mange ulike typer røde stjerner – alt fra ”små” røde dverger til massive stjerner med en radius som er flere ganger større enn avstanden fra Jorda til Sola.

Ifølge Tyson passer ikke gigantene med beskrivelsene av Rao. De aller største blir supernovaer lenge før en avansert sivilisasjon som den på Krypton har tid til å utvikle seg. Mindre giganter kunne passet, men det finnes ingen slike nære nok til å passe i tidslinja til tegneseriene.

Dermed falt valget på røde dverger, som både kan bli veldig gamle, og som det finnes veldig mange av.

LHS 2520 ligger omtrent 27 lysår unna oss, i stjernebildet Ravnen. LHS 2520 er for lyssvak til å kunne ses med det blotte øyet, men med en helt OK stjernekikkert kan du få et glimt av den på den sørlig nattehimmelen.

Ikke overraskende har tegneseriefantaster i bloggverdenen nå begynt å rope etter en ny navnesermoni. De ønsker at stjernen formelt skal døpes om til, ja, gjett? Rao.

Iskalde hjemtrakter

Tyson, som både forsker og driver med formidling, har også tidligere hjulpet til med vitenskapelige finurligheter i populærvitenskapen. Blant annet hjalp han James Cameron rette opp stjernehimmelen i filmen Titanic, slik at den ble historisk korrekt.

Ikke alle er helt enige i Tysons utregninger. Fysiker og selverklært nerd Phil Plait påpeker i en bloggpost om nyheten at det er et stort logisk hull i Tysons beregninger (annet enn det faktum at Supermann er oppdiktet).

Basert på hvor lang tid det tar for Krypton å kretse rundt Rao og massen til LHS 2520 kan man nemlig regne ut avstanden fra stjernen til Krypton. Ifølge Plait er den på omtrent 100 millioner kilometer, som er litt nærmere enn det Jorda er til Sola.

Men fordi LHS 2520/Rao er en rød dverg, er den ikke på langt nær så sterk og varm som vår sol. Dermed konkluderer Plait med at temperaturen på planeten ville vært på rundt  -170 °C. Det er muligens litt for kaldt for et behagelig liv – selv for en superhelt og hans familie.

LHS 2520 blir likevel fortsatt stående som det nærmeste vi kommer Supermanns hjemstjerne. Om du har lyst til å ta en titt på den, kan du stille inn stjernekikkerten din på følgende koordinater:

Rektalascensjon (tilsvarende lengdegrad på jorda): 12 timer, 10 minutter, 5,77 sekunder
Deklinasjon (tilsvarende breddegrad): -15 grader, 4 minutter, 17,9 sekunder

Les mer:

Phil Plait: DC comics pins Krypton to the star map, bloggpost på bloggen Bad Astronomy, Discover Magazine

––––—
(Forsidefoto: Xurble/Flickr Creative Commons)

Powered by Labrador CMS