Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kunst og kreativitet er et fantastisk drivstoff i undervisningen. Forsøk i danske skoler har undersøkt hvordan kreativiteten kan brukes i praksis. (Foto: Colourbox)
Fakta om prosjektet:
Forsøkene med å bruke kunst i undervisningen foregikk i prosjektuker eller særlige eksperimenterende undervisningsforløp.
I alt sto Tatiana Chemi bak tre forsøk – alle i Vejle Kommune:
• Nørup skole, hvor elevene lærte å lage tegnefilmer på en datamaskin, samtidig som de lærte om grammatikk. Prosjektet var en så stor suksess at skolen i dag har et fast verksted hvor barn han lære matematikk og historie ved hjelp av animasjoner.
• Andkjær skole, hvor en kunstner hjalp til med å lage en stor malebok. Målet med forsøket var å undersøke hvordan lærere og kunstnere kan arbeide sammen – og hvordan kunst kan lære barn nye ting. Blant annet lærte barna å konsentrere seg.
• Engum skole, som har innført faget «Kunst, design og håndverk». I faget arbeider elevene med designprosjekter. I den forbindelse lærer de ferdighetene som de ellers ville lære i sløyd og håndarbeid. (se videoen nederst i artikkelen).
Mange elever lærer aldri å bruke grammatikk. De lærer riktignok begrepene som skal hjelpe dem – men ikke hvordan de skal bruke kunnskapen.
Ny forskning viser at elever lærer mer når de ser på og skaper kunst i undervisningen. Når vi arbeider med kunst, blir det nemlig skapt særlige forbindelser i hjernene våre. Disse forbindelsene er optimale når vi skal lære.
Gjør grammatikk lettere
Denne kunnskapen er nettopp blitt utnyttet i praksis under en rekke pilotprosjekter i danske grunnskoler.
– På en skole i Vejle kommune brukte vi animasjonskunst i språkfag og matematikk. I grammatikktimene laget elevene korte tegnefilmer om grunnleggende grammatiske kunnskaper. Filmene skulle handle om en person – «subjekt» – som gjorde noe – «verb» – og som hadde en egenskap – «adjektiv», sier forskeren bak prosjektet, Tatiana Chemi fra Aalborg universitet i Danmark.
– Både lærere og elever kunne konstatere at det var lettere å lære om grammatikk på den måten. Elevene hadde ikke engang merket at de ha lært noe. Men de kunne huske og bruke grammatikken. Og samtidig hadde de hatt det morsomt, forteller hun.
Hennes siste artikkel er nettopp publisert i tidsskriftet Psyke & Logos.
Følelser skaper adgang til god læring
I mange århundrer har vi trodd at vi skal holde følelsene ute hvis vi vil lære noe. Vi trodde følelsene våre forstyrret evnene til å tenke klart. Men den nyeste hjerneforskningen viser noe helt annet.
– Det var ikke riktig at følelsene skulle undertrykkes i læringssituasjoner, forteller Chemi.
– Følelser og kognisjon henger nemlig sammen. Vi lærer og utvikler oss på bakgrunn av følelser. Er du hjerneskadet der følelsene blir utviklet, i den prefrontale korteksen, har du problemer med å bruke kunnskapen din og løse konkrete problemer. Personer med slike hjerneskader kan godt gjenfortelle et logisk resonnement. Men de kan ikke bruke det de har lært.
– Når vi har den kunnskapen, blir kunst interessant i en læringssammenheng. Vi kan bare forstå kunst hvis vi bruker følelser og empati. Så kunsten kan åpne en dør i hjernen slik at vi kan lære nye kunnskaper vi kan bruke i praksis, sier hun.
Film krever empati
Når vi ser på malerier, filmer og teater eller hører på musikk, må vi bruke mange forskjellige deler av hjernen vår – blant annet de som har med følelser og innlevelse å gjøre.
Vi kan bare forstå handlingen i en film hvis vi setter i gang et svært innviklet kognitivt arbeid. Vi kan bare leve oss inn i handlingen ved å ta i bruk følelser og innlevelse. Det er slik vi kan forstå hvorfor karakterene handler som de gjør.
De samme egenskapene blir aktivert i hjernen når vi lager en film selv. En regissør må nemlig tenke på hvilke følelser han vil fremkalle hos publikummet.
Når barn lager en grammatikktegnefilm, blir følelser og empati aktivert – og døren til innlæring åpner seg.
All kunst kan brukes
Annonse
Tatiana Chemi forteller at tegnefilmer ikke er den eneste kunstarten lærere kan bruke.
– Det er et enormt læringspotensial i kunsten – både den kunsten man lager selv og den man ser på. Vi bør derfor integrere alle former for kunst i hele pensum. Det gjelder både språk, matematikk og historie, sier Chemi.
Det er opp til forskere og lærere å finne måter å integrere kunsten i undervisningen. Chemi har selv en rekke ideer:
Språk og litteratur: Her kan teater være en god mulighet. Særlig hvis elevene er tenåringer som er i ferd med å finne ut hvem de er som personer. Elevene kan spille teater over en bok de har lest. På den måten lærer de å sette seg inn en annen persons liv og identitet. De øver seg både i å forstå en historie og å være voksne. Også historiske begivenheter kan 'spilles inn' i elevenes kunnskapsbank.
Matematikk: Å lytte til musikk kan – noe overraskende – være en god måte å lære matematikk på. Men det krever at læreren forteller elevene hvordan man kan forstå musikk ved hjelp matematikk. I musikk finnes fenomener som rytme, pauser, fart, lengde og struktur. Alle de fenomenene forstår man typisk ved hjelp av matematikk.
Naturvitenskap: Mange materialer i billedkunstlokalet legger opp til naturvitenskapelige utfordringer. For eksempel endrer leire seg når man former, tørker eller brenner det i en ovn. Det kan gi elevene en helt grunnleggende naturvitenskapelig innsikt, nemlig at forskjellige krefter – for eksempel varme – kan endre et materiale.
Å tenke vitenskapelig: I Chemis egen undervisning på universitet ber hun studentene om å holde igjen tolkingen av de maleriene hun viser. I stedet skal elevene trene opp en vitenskapelig tilnærming ved å observere alle detaljene og nyansene, før de begynner å spekulere over hva det betyr.
– På den måten blir studentene mer bevisste når de observer og fortolker. Det er viktig å kunne skjelne mellom de to tingene når man driver vitenskap.
– Samtidig får de erfaring med å formulere spørsmål på bakgrunn av observasjoner. Jeg kunne tenke meg at skolen blir like flinke til å trene barn i å finne spørsmål som i å gi svar. Det er spørsmålene all utvikling, kreativitet og innovasjon kommer fra, sier Chemi.
Kunst skaper motivasjon
Kunsten trener elevene i å bruke nysgjerrigheten sin – og kan man få den inn i undervisningen, blir den straks mye mer interessant, mener forskeren.
– Finner elevene sine egne spørsmål, vil det ikke lenger være bruk for motivasjon – for den kommer av seg selv. Er jeg nysgjerrig på noe, er det ingen grunn til å motivere. Og det kan kunst i undervisningen hjelpe til med, sier Chemi.
Annonse
Anders Michelsen, som forsker på kreativitet og innovasjon ved Københavns Universitet, er positiv.
– Jeg synes det ser veldig bra ut. Jeg tror også man bør aktivere kunsten i undervisningen. I stedet for å reise ut og se kunsten på et museum, kan man bruke den aktivt – for eksempel til å lage videoer med, sier Michelsen.
Store muligheter
Forskeren mener imidlertid det er en stor utfordring, og at den nye tilnærmingen føre med seg uventede perspektiver. Det vil endre hele verdenssynet vårt hvis folk lærer at følelser og logisk tenkning henger sammen.
En mer følelsesbasert undervisning vil med tiden endre måten vi forholder oss til samfunnsproblemer på, mener han.
– Hvis vi begynner å arbeide med kreativitet utenfor kunstens tradisjonelt avgrensede sfære, og kreativitet dermed blir et kollektivt, sosialt og institusjonelt fenomen, betyr det at samfunnet vårt vil endre seg, sier han.
Velge statsminister via følelser?
Hele demokratiet vårt bygger på at vi skal forholde oss til politikernes logiske argumenter. Så hvis følelser skal spille en større rolle, skaper det ifølge Michelsen store utfordringer.
– Hvis folk begynner å ta for gitt at kreativitet – og alt som hører med, for eksempel følelser – er en forutsetning for vitale samfunnsfunksjoner, ville de funksjonene også endre karakter. Vi ser det allerede innenfor politikk i dag, hvor følelser og følelsesskapt dynamikk spiller en større rolle.
– Hva skjer hvis følelser blir avgjørende for hvem som er statsminister? Da blir følelsene i forhold til statsministerens manns seksualitet viktigere enn miljøpolitikken hennes. Kan vi ha et demokrati under de forholdene? spør Michelsen.
Vanskelig å håndtere
Kulturforskeren mener at det er et problem at vi ikke har redskapene for å forstå en verden hvor følelser, kreativitet og logikk er vevd sammen.
Annonse
– Man snakker om den kreative økonomien og om innovasjon – og det er helt klart veien fram. Men vi vet ikke hvordan vi skal håndtere det. Vi har en naiv idé om at kreativitet løser alle problemer. Men den skaper altså også nye problemer – og hvis vi forskere trenger redskaper for å analysere dem, sier Michelsen.
Et forsøk på en skole i Vejle har gjort elevene langt mer engasjerte i undervisningen. Undervisningen gir nemlig plass til at elevene er kreative – samtidig kan de se at det de lager, kan brukes til noe: Et klesfirma er for eksempel interessert i de klærne elevene designer. (Video: Engum skole)
