Snart desember. I det årets bølge av fantasihysteri skyller over oss, skal engelske forskere finne ut hva filmen og oppstyret forteller om virkeligheten.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I det de første visningene av “Atter en konge” ruller over lerretene verden over, går også historiens største internasjonale mediaprosjekt av stabelen. Ei gruppe forskere med base i University of Wales, Aberystwyth skal samle inn betraktninger fra publikum i 20 land rundt hele kloden.
- Målet er å finne ut hva fantasifilmer betyr for folk i dag, sier Martin Barker på telefon fra Wales. Er de bare ren underholdning, eller en slags kart over den virkelige verden? Kan de være bilder på hvordan vi oppfatter livene våre, og det gode og vonde i vår egen virkelighet?
Inspirerende e-post
Ideen til undersøkelsen oppstod da Barker åpnet et bilde som kom som vedlegg til en e-post. Tittelen var “Frodo has failed”, altså “Frodo klarte det ikke”, og bildet viste George Bush med den ene ringen på fingeren.
- Innhold og mening fra filmen har lekket inn i vår virkelighet, sier Barker. Og det finnes mange flere lenker mellom de to verdenene. Posteren til den siste filmen minner for eksempel mye om kristne middelalderbilder. Nå vil vi finne ut hvordan folk forstår Ringenes Herre-trilogien.
Forskerne mener akkurat disse filmene er interessante fordi de har en komplisert bakgrunn. Selve historien har et sterkt engelsk preg, mens landskapet den er filmet i er fra New Zealand. Pengene til produksjonen kommer fra USA.
Tredelt prosjekt
Studiet skal gå over tre faser, forklarer Barker, som er leder for forskergruppa. Første punkt på lista er å se på plakater, nyhetsinnslag, reklamekampanjer og debatter før premieren.
- Måten filmen blir beskrevet og presentert på sier noe om hva den betyr for publikum, sier Barker. Da den første delen kom, var boka veldig sentral. Man diskuterte for eksempel om filmen var tro mot den egentlige historien. Nå ser det ut til at fokuset er forandret.
Det har dukket opp andre argumenter for hvorfor filmen bør sees. Nå blir den framstilt som et epos, og man er kanskje opptatt av størrelsen på fortellinga og de moralske dimensjonene. Historien om den lille mannen mot verdens ondskap er blitt et viktig aspekt.
- Og fokuset vil nok være forskjellig alt etter hvor i verden man er, tror Barker. Kineserne vil sikkert oppfatte den på en annen måte enn tyrkerne, colombianerne eller danskene. Da jeg var i Frankrike for en stund siden så jeg et oppslag om regissøren Peter Jackson som outsider og motstykke til resten av gjengen i Hollywood. Typisk fransk, kanskje?
Spørreundersøkelser
Neste fase er å kartlegge publikums tanker om den siste filmen. Det skal forskerne gjøre i hvert av deltagerlandene, ved hjelp av et spørreskjema som legges ut på nettet etter premieren. De regner seriøst med å få inn minst 100 000 svar.
- Vi kommer for eksempel til å spørre om hvor folk mener Midgard egentlig ligger, når de tror historien foregår og hva slags sammenheng historien har med verden de selv lever i. I den siste delen av undersøkelsen skal vi ringe til medlemmer av publikum for å få detaljerte svar på en del av spørsmålene.
Barker innrømmer at de forventer seg størst respons fra dedikerte Ringenes Herre-fans, men tror ikke dette er noe problem for undersøkelsen.
- Vi prøver ikke å få et representativt bilde av befolkningen, men å finne mønster i hvordan enkeltpersoner i ulike land forstår filmen, sier Barker. Vi skal så klart også gjøre hva vi kan for å nå de som ikke er typiske fans, og de som ikke likte det de så.
Kanskje også i Norge?
Norge er ett av landene som i utgangspunktet skulle være med på prosjektet, men Barker forteller at han har fått noen problemer.
Annonse
- Det er ikke helt klart om vi får med noen norske forskere på studiet, sier han. Vi er i kontakt med folk fra Universitetet i Bergen, og håper det går i orden. Nordmennene er gode på publikumsundersøkelser. Men prosjektet er digert, så det spørs om de har tid.
Barker lover likevel at det vil dukke opp en norsk spørreundersøkelse på nettsiden etter premieren. Her vil også forskningsresultatene legges ut når de er ferdige, rundt juletider i 2004.
Men når vi spør filmforskeren om hva han tror han kommer til å oppdage, bare ler han.
- Jeg har ikke peiling. Men jeg blir overrasket hvis det ikke er ganske store forskjeller mellom landene. Og muligens kan vi finne svar på hvorfor fantasifilmer som Harry Potter, Matrix og Ringenes Herre har blitt så viktige de siste årene. Kanskje har folk et større behov for slike eventyr i en mørk og farlig verden?