Illustrasjonsbilde fra boken Kongsgårdgutten, skrevet av barnebokforfatter Dikken Zwilgmeyer. Barna i norske barnebøker er ofte selvstendige og kompetente, forteller forsker. (Foto: Wikimedia commons / offentlig domene)
Illustrasjonsbilde fra boken Kongsgårdgutten, skrevet av barnebokforfatter Dikken Zwilgmeyer. Barna i norske barnebøker er ofte selvstendige og kompetente, forteller forsker. (Foto: Wikimedia commons / offentlig domene)

Naturen er en stor del av norske barnebøker

Barna i nordiske barnebøker leker alene utendørs, er uoppdragne og samtidig kompetente. De skiller seg fra barna i andre land, påpeker forsker.

Publisert

I 1851 ble Jørgen Moes «I Brønden og Tjærnet» utgitt. Dette regnes som den første norske barneboka. I boka redder gutten hunden sin fra fire ulver, i stedet for å skrike etter hjelp fra voksne. 

– Allerede her møter vi det kompetente barnet som er selvstendig og klarer seg selv uten voksne, sier professor Åse Marie Ommundsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Barna behersker naturen, de har ansvar for dyr og søsken, de deltar i arbeidet i hjemmet eller på gården og løser problemene sine selv.

Ommundsen er barnebokforsker og deltar i et nordisk prosjekt der forskere med ulik faglig bakgrunn ser på historien til den nordiske barndommen.

Forskerne har undersøkt folkeeventyr, religiøse tekster, salmer, utdanningsessays, brev, taler, malerier, romaner og tekster skrevet om barn i tidsrommet 1700 til 1960. Det handler om røttene til hvordan barn behandles i de nordiske velferdsstatene i dag. Her er barnelitteraturen viktig.

– Tanken om det kompetente barnet et ofte diskutert i forbindelse med litteratur i vårt århundre, sier Ommundsen.

– Men min forskning på eldre barnelitteratur viser eksempler på at nordiske barn helt fra begynnelsen har vært kompetente, selvgående og robuste. De vet hva de skal gjøre. Tenk bare på Astrid Lindgrens Pippi.

Å leke ute

Ifølge Ommundsen inneholder de første norske barnebøkene mye natur. Barna leker ute, aker, går på skøyter og møter rovdyr som de jager vekk. Barna leker veldig mye ute, men det gjelder også svenske, finske og danske barn, selv om naturen som skildres, ofte er mindre vill i Danmark.

– Norsk barndomsideologi er å leke ute, sier Ommundsen. – Barna leker mye ute og som små sover de også ute. Uteleken skjer i naturen, mens barn i andre land ofte leker i hager eller parker når de er ute. De oppholder seg i et inngjerdet område og ofte under tilsyn av voksne.

Ommundsen forteller at barna i bøkene skiller seg fra barn i andre land.

– Ser vi på Dikken Zwilgmeyers Inger Johanne fra 1890, er dette en veldig selvstendig jente som vet hva hun vil. Da bøkene skulle oversettes til engelsk, ble episoder fjernet. Zwilgmeyer har blant annet en kritisk bevissthet rundt forholdene mellom borgerskapets barn og fiskerbarna.

Friere barndom i Norge

Også i nyere nordisk barnelitteratur møter vi kompetente barn og en fri barndom som ikke er like vanlig i andre deler av verden.

– Norsk barndom er nok friere på mange måter, sier Ommundsen. – Vi lar barna gå alene til skolen, og de leker på områder som er uinngjerdet. Vokser man opp i en storby, kan det være helt utenkelig å leke ute alene.

– Samtidig må vi kanskje problematisere om dagens nordiske forfattere speiler samfunnet i dag eller da forfatteren selv vokste opp, sier Ommundsen.

– Mens barna tidligere tok del i arbeidet på gården eller i byen, skriver forfatterne i dag om kompetente barn som kan gå i butikken selv, betale og velge ut varer. Samtidig vet vi at barn er digitalt kompetente og mange bruker nettbrett fra de er bitte små.

Rampete og uoppdragne jenter

Den autoritære oppdragelsen er byttet ut med en oppdragelse hvor det er viktigere å snakke sammen.

– Mange barnebøker handler om barn som har rett og setter de voksne på plass, sier Ommundsen. – Samtidig er det voksne som ikke oppfører seg som voksne og gjør dumme ting, som for eksempel pappaen til Linus i Jul i Svingen.

– Vi snakker ofte om at Pippi-bøkene forandret så mye, men Inger Johanne er en klar forløper til Pippi. Hun er også rampete, uoppdragen, leder i flokken og kommer alltid ned på beina i vanskelige situasjoner. Inger Johanne kan også få dårlig samvittighet, og dette kan invitere barn inn i etiske refleksjoner.

Ommundsen viser også til dagens tendens med allalderlitteratur i Norden. Dette er bøker som passer for både voksne og barn.

– Siden det fra begynnelsen har vært en tendens til å problematisere samfunnsutfordringer og maktubalanser i barnebøkene, er det kanskje ikke så overraskende at det er nettopp i Norden vi nå får bildebøker om incest og pornografi, sier Ommundsen.

– Det er jo en tydelig tendens i de nordiske landene til å publisere utfordrende bildebøker som tematiserer tabuer, og dette må sies å vekke en viss oppsikt internasjonalt, der bildebøker for barn tradisjonelt er langt mer idylliserende.

Referanse:

Åse Marie Ommundsen: Competent children: Childhoods in Nordic children’s literature from 1850 to 1960. I Aasgaard, Reidar Bunge, Marcia J. Roos, Merethe (Red.):  Nordic Childhoods 1700-1960: From Folk Beliefs to Pippi Longstocking. Chapter 18, Routledge, 2017.