Pinter (75) er først og fremst kjent for teaterstykker som «Rommet», «Kjøkkenheisen» og den moderne klassikeren «Fødselsdagsselskapet». Men han har også skrevet poesi, prosa og filmmanuskripter, har regissert teaterforestillinger og selv stått på scenen.

Han har dessuten markert seg som forkjemper for menneskerettighetene og som britisk samfunnsdebattant. Hans kone, Lady Antonia Fraser, er også forfatter, men i en helt annen sjanger enn ektemannen: Hun er først og fremst kjent for sine biografier.

- Overveldet

Pinter sier i en kommentar til Sveriges Radio at han er overveldet og rørt over tildelingen.

Han hadde aldri ventet å få Nobels litteraturpris og mistet fullstendig munn og mæle da han rett før klokken 13 torsdag norsk tid ble kontaktet av Svenska Akademin. Han forteller at han feiret tildelingen med et glass champagne til lunsj.

- Det blir nok et til, sier han.

På spørsmål om hvorfor han har fått prisen, svarer han selv:

- Jeg undres, jeg undres.

Han sier også at han ikke vil skrive flere teaterstykker, men fortsette å skrive lyrikk og være politisk engasjert.

Pinter tilhører den ytterste venstre fløy på den politiske skalaen og har blant annet forsvart Serbias og Jugoslavias tidligere president Slobodan Milosevic, som står tiltalt for krigsforbrytelser og folkemord i Haag. Han er også en sterk kritiker av Storbritannias krigføring i Irak.

Avgrunn

- I sine teaterstykker blottlegger Harold Pinter avgrunnen under hverdagsskvalderet. Han bryter seg inn i undertrykkelsens lukkede rom, heter det i Akademins begrunnelse for tildelingen av litteraturprisen på ti millioner svenske kroner.

Harold Pinter - navnet uttales med norsk i, som i ordet «vinter» - ble født i bydelen Hackney i Øst-London 10. oktober 1930. Hans far var jødisk dameskredder, og sønnen fikk i oppveksten merke antisemittiske strømninger på kroppen.

Hans enakter «Rommet» vakte straks oppsikt, da den ble uroppført i 1957. Men det var filmatiseringen av «Vaktmesteren» i 1963 som for alvor gjorde Harold Pinter kjent utenfor en heller snever krets av litteraturkjennere og tilhengere av det absurde teater.

Politisk

Lederen for Svenska Akademin, Horace Engdal, legger vekt på Pinters litterære behandling av politiske problemstillinger. - Fra et eksistensialistisk utgangspunkt på 1950- og 60-tallet er Pinter blitt stadig mer politisk, sa Engdal til svensk kringkasting torsdag.

- Som teatermann er han ytterst profesjonell. Skuespillerne elsker å opptre i stykkene hans, og han har gitt teatermennesker verden over fantastisk materiale til å arbeide videre med, tilføyde Engdal.

Harold Pinter har avvist mange tilbud om hedersbevisninger fra Storbritannias maktelite, og nektet blant annet å la seg slå til ridder av dronning Elizabeth. Samtidig er han en svoren tilhenger av den samme elitens favorittsport cricket.

(NTB)