“La det bli lys”, står det i Bibelen. “Let there be rock”, synger rockebandet AC/DC. Tilfeldig? Ikke hvis man skal tro Kvalvaag. I den første av de to bøkene, “Fra Moses til Bob Marley. Det gamle testamentes teologi og virkningshistorie”, viser han hvordan andre artister som U2, Bob Dylan og Bob Marley bruker bibeltekster som inspirasjonskilde.

Det gamle testamentet

Boken bygger på Kvalvaags notat med samme navn fra Høgskolen i Oslo. Forfatteren gir en kort innføring i Bibelen og tar spesielt for seg Det gamle testamentets tekster. Referanser til pop- og rockmusikk brukes ofte for å eksemplifisere tekstenes relevans overfor leserne.

- Jeg har undervist i KRL-faget (Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. red.anm) siden høsten 1995, og i den forbindelse har jeg utviklet en del materiell til å snakke om spesielt det gamle testamentet. Fra før av er jeg veldig opptatt av musikk, spesielt rock og populærmusikk. Mange av disse artistene bruker også tekster fra Bibelen og det gamle testamentet, forklarer Kvalvaag.

I boken siterer han tekster blant annet av Susanne Vega, Bono, U2, Bob Marley, Bob Dylan og Leonard Cohen.

- Artister som bruker bibeltekster i egen musikk gjør dette på to forskjellige måter. Enten ved å ta en hel tekst og sette musikk til den, slik det eksempelvis er gjort i Boney Ms “Rivers of Babylon”, som nærmest er en ren gjengivelse av den originale teksten. Den andre måten er å skape en allegori, eller beskrive forestillinger fra det gamle testamentet gjennom en egen tekst, forklarer Kvalvaag.

Som for eksempel Bruce Springsteen gjør det når han synger i “Adam raised a Cain”: “In the Bible Cain slew Abel and east of Eden he was cast. You’re born into this life paying for the sins of somebody else’s past.”

Artistene bygger bro

- Hvordan tar studentene mot denne tilnærmingsmåten?

- Med åpne armer. Når man skal kommunisere gamle tekster til ungdommer i 2003 er det viktig å gjøre det på en måte som ungdommene selv kan identifisere seg med. Nå får mange en aha-opplevelse.

- Det kan ofte være problematisk å undervise i bibelfag. Avstanden mellom teksten og den kulturelle virkeligheten man lever i er stor. Men artistene bygger bro når de henter motiv og tema fra bibelen, som er like aktuelle i dag som de var for 2 000 år siden, mener Kvalvaag.

Referanser i litteraturen

En produktiv Kvalvaag kommer imidlertid med enda en bok denne høsten, også den basert på et HiO-notat. “Det guddommelige jeg. Nyreligiøsitet og religiøse strømninger i moderne ungdomskultur” tar for seg de nye formene for alternativ religiøsitet som har vokst fram de siste hundre år, og beskriver hvordan nyreligiøse strømninger kommer til uttrykk i undomskulturen.

New Age, teosofi, antroposofi, hinduisme, taoisme, astrologi, Hare Krishna-bevegelsen, scientologi-kirken og satanisme er temaer Kvalvaag tar for seg i boken.

Og ikke minst bruker han mye plass på diskutere både Ringenes herre-trilogien og Harry Potter-bøkene. Her trekkes linjer fra både trollmannen Gandalv Grå og ringbæreren Frodo, til Bibelens Kristus-skikkelse.

- Populærkulturen er den de fleste av dagens ungdommer forholder seg til. Da er det et stort pre at man som lærer er opptatt av den, mener Kvalvaag.