Slik svinger følelsene i litteraturen
Matematikken viser at nesten all skjønnlitteratur følger seks typiske følelsesmessige kurver.
Publisert
«Det er ingen grunn til at fortellingers form ikke kan mates inn i en datamaskin», sa forfatteren Kurt Vonnegut i et foredrag i 1995. (Du kan se hele foredraget nederst i denne artikkelen)
Nå har matematikere tatt Vonnegut på alvor. Over 1700 bøker har blitt kvernet gjennom flerfoldige analyser i datamaskinene ved Computational Story Laboratory i Vermont i USA.
Det de har jaktet på er ord som kan være signaler på lykke eller ulykke.
- Les også om forskerne som skanner Shakespeare, indekserer ordene og knar kunsten inn i statistiske grafer.
Latter eller gråt
Lykkekurven går oppover når maskinene finner mange positive ord som latter, kjærlighet, glad og glede, smil, regnbue og musikk. Så går det nedover når teksten domineres av ord som død, selvmord, kreft, fengsel, gråt og gift.
– Vi fant seks typiske følelsesmessige buer som utgjør de grunnleggende byggeklossene, skriver Andrew Reagan og kollegaene.
Nemlig disse:
- Fra fattig til rik. Fra ulykkelig til lykkelig. Pila peker oppover. For eksempel «Alice i eventyrland» og «Jungelboken».
- Tragiedien. Her går det bare nedover. For eksempel som i «Romeo og Julie» eller «Bildet av Dorian Gray».
- Menneske i hull. Eller som Vonnegut sier: – Noen havner i trøbbel og kommer seg ut av det igjen. For eksempel «Trollmannen fra Oz» eller «Den hemmelige hagen».
- Ikaros. Opptur fulgt av nedtur. Etter han som fløy for nær solen. «Hamlet» er ett eksempel. Ebenezer Scrooge i «En julefortelling» er et annet.
- Askepott. Først oppover, så ned i avgrunnen før det går opp igjen. Som i «Skatten på sjørøverøya» og «Kjøpmannen i Venedig».
- Ødipus. Først et fall, så opp igjen før det går til helvete. Her nevner forskerne «Frankenstein» og «Det suser i sivet» som eksempler.
Ikke sååå enkelt
Følelseskurvene er veldig forenklede versjoner av hvordan stemningen i bøkene utvikler seg. Det vil selvfølgelig være mange opp- og nedturer underveis.
På illustrasjonene under ser du hvordan det svinger for 20 bøker innenfor hver kategori.
Og hvis du synes forskernes eksempler var veldig gammeldagse, er det fordi de har holdt seg til bøker som er tilgjengelig i Prosjekt Gutenberg. Det er et digitalt bibliotek med bøker som ikke lenger har noen opphavsrett.
For fremtidige forfattere kan det likevel være verdt å merke seg hvor populære de ulike følelseskurvene er.
– Ikaros-, ødipus- og menneske i hull-kurvene er de tre mest suksessrike, skriver forskerne.
Samtidig som de påpeker at denne konklusjonen, som baserer seg på nedlastninger fra Prosjekt Gutenberg, bør tas med en klype salt.
Se forfatteren Kut Vonnegut legge fram sin teori om mønstrene i litteraturen:
Referanse:
Andrew Reagan mfl: The emotional arcs of stories are dominated by six basic shapes. EPJ Data Science, desember 2016, doi: 10.1140/epjds/s13688-016-0093-1.
