Tidspunktet er, for å være helt presis, 13. juli 1889, klokka 21:08, med et slingringsmonn på ett minutt fra eller til.

Det hevder i hvert fall astronomen Donald Olson ved Southwest Texas State University i San Marcos i et intervju med bladet Nature.

Olson og hans kolleger har tatt utgangspunkt i fullmånens posisjon på himmelen over Saint-Rémy-de-Provence i sør-Frankrike i Van Goghs bilde. “Vi er de første til å legge astronomisk bevismateriale på bordet i denne saken,”, sier Olson.

Kunstmaling og landmåling

Astronomene reiste til Saint-Rémy-de-Provence i juni i fjor, og fant terrenget som ble gjengitt i maleriet. Den overhengende klippen som sperrer for en flik av den oransje sola, og huset i bakgrunnen er der den dag i dag.

Med disse landemerkene, og litt bruk kompasset og beregninger av klippens høyde over horisonten, peilet astronomene inn hvor Van Gogh må ha stått da han la lag av maling på lerretet.

Deretter var det bare å dra fram månetabeller og astronomiske dataprogrammer. Disse ga datoene da en fullmåne ville stige opp over horisonten sett fra dette punktet. De to mulighetene den aktuelle sommeren var 16. mai og 13. juli 1889. Siden hveten er gylden og innhøstet, anslo Olsen og astronomene at det måtte det være juli.

Kreativ sommer

Det er nå 114 år siden Van Gogh malte Måneoppgang, og kunsthistorikerne er svært interessert i denne sommeren i mestermalerens liv. Van Gogh døde nemlig for egen hånd i juli året etter.

I år er det 150 års siden Van Gogh fødsel, og merkelig nok vil motivet i Måneoppgang bli gjenskapt på himmelen den 13. juli i år. Selv om det selvfølgelig er fullmåne hver måned, også i Sør-Frankrike, stiger månen opp bak klippen på samme sted bare hvert 19. år.