I Munchs store maleri “Solen” spiller naturen hovedrollen.

I bildet “Vampyr” er naturen en lignelse. Vampyrflaggermus suger blod av byttene sine, blod som er nødvendig for å kunne leve.

Munch var også interessert i nye oppdagelser innen naturhistorie. Charles Darwins hypotese om at nye livsformer oppstår og at gamle går til grunne, var ny på Munchs tid. Oppdagelsen av radioaktivitet og stråling ble gjort da Munch var en ung mann.

Slike oppdagelser og tanker utfordret gjeldende syn på naturen og menneskets plass i den. Munch undersøker dette både i bilder og tekster. Han bruker begreper som krystallisasjon, metabolisme og stoffveksling (se faktaboks).

Dette er naturfaglige begreper som Munch tok i bruk for å undersøke og forstå verden, livet og døden.

Brukte kalkstein til å lage litografier

Litografi er en teknikk for å trykke bilder i stein. Steinen som brukes er en kalkstein fra Solnhofen i Tyskland. Det er denne bergarten Munch, og alle andre grafikere, bruker for å lage litografier.

All kalkstein forteller om liv og død, fordi den har oppstått av skall og skjeletter fra levende organismer. Når disse dør, synker de til bunns under vann. Gjennom tusener og millioner av år samles det tykke lag nedknust skall og skjeletter som til slutt forsteines.

Historien om kalksteinen fra Solnhofen begynte for 150 millioner år siden. Området er mange kvadratkilometer i utbredelse, og består av regelmessige lag av meget finkornet kalk.

Dette forteller oss at det var store, stillestående laguner her for 150 millioner år siden, hvor kalkslam bygget seg opp i tykke lag og til slutt ble kalkstein. Vannet i lagunene var så salt at ingen organismer kunne leve her.

Likevel er det funnet hele fossiler av dyr her. De må ha blitt skylt over i lagunen i storm eller falt nedi dem i uvær. Det er funnet fossiler av dyr som levde i saltvann, og av dyr som har levd på landjorda. Lagunene må derfor ha vært i kontakt med salt hav på sørsiden, og grenset opp mot land i nord. Fossilene av dyrene ligger slik at vi ser at de har vært i dødskamp.

I utstillingen Gjennom naturen vil du få se en langarmet kreps som ligger der. Vi ser også avtrykk av sporene etter den, før den til slutt falt sammen og ble liggende. Andre fossiler viser at nytt liv har oppstått på denne tiden.

I Naturhistorisk museum henger Archaeopteryx, lenge regnet som verdens første fugl. Den er funnet i Solnhofenkalken.

Det er med denne kalken Edvard Munch lagde litografier som “Skrik”, “Vampyr” og “Madonna”.

På Munchs tid var litografi den beste metoden for å lage detaljerte bilder. Den ble derfor brukt av naturforskere til vitenskapelige illustrasjoner. I Gjennom naturen vil du også få se W.C. Brøggers svært korrekte og detaljerte tegninger av trilobitter.

Brøgger var Munchs samtidige, han var geolog og den første rektor for Universitetet i Oslo. Han var også en av de fremste forkjemperne for å få bygget de naturhistoriske museene på Tøyen.

Å gi historien videre

Munchs monumentale maleri “Historien” viser en gammel mann som formidler viten til et barn. Jeg forestiller meg at den gamle overleverer viten og kunnskap han har ervervet gjennom et langt liv.

Dette bildet malte Munch da han fikk i oppdrag av Universitetet i Oslo å utsmykke den nye aulaen, som ble bygget i forbindelse med universitetets 100-årsjubileum.

I Botanisk hage står en meget gammel tyrkisk hassel. Det sies at dette treet er det eldste i Botanisk hage. Det har stått der siden 1855, og har sett Tøyen forandre seg fra landbruksområde til bykjerne. Det har sett unionsoppløsning og 2. verdenskrig.

Treet vitner altså om historie, men i et geologisk perspektiv er det likevel ungt. Omkring treet har vi bygget en benk. Den er bygget av stein hentet fra Oppdal, av en bergart som kalles oppdalskifer. Det er en kvartsitt som er bygget opp av fine lag av mineralet kvarts.

Hver skiferplate ser derfor ut som en bok, der hver side er laget av sandkorn fra en hvit sandstrand som for 600-800 millioner år siden lå ved kysten av det som i dag er Norge.

Gjennom denne bergarten forteller naturen oss om kontinenter som har oppstått og gått til grunne, om store fjellkjeder som har reist seg høyt til værs, for så å bli slipt ned igjen av naturens krefter. Hver fint formet skiferhelle forteller også om håndverkskompetanse, overlevert fra ledd til ledd gjennom generasjoner.

Vi innser at menneskets lodd er å bruke av naturen, og begriper dets dyktighet til å skape noe som både er vakkert og funksjonelt. Her stiller vi ut en liten kopi av Munchs maleri “Historien”. Dette er et sted på Munch-stien for ettertanke.

Døden i Botanisk hage

Følger du Munch-stien videre, kommer du til et stopp hvor vi vil belyse et naturfenomen, nemlig almedøden. Alm er et stort løvtre, som har trivdes godt i Europa og Nord-Amerika. I Norge trives det best i sørvendte skråninger, og man har funnet det helt nord til Beiarn i Nordland.

Munch har malt et bilde av almeskogen nær Ekely, hvor han bodde de siste tiårene av sitt liv. Bildet forteller om naturen. Det er tidlig vår. Skogbunnen er dekket av blåveis, og trærne har ennå ikke fått løv.

Slike almeskoger finnes ikke lenger i Europa og Nord-Amerika, de er utryddet. Almetrærne har vært angrepet av to sopparter. I almeskoger hvor trærne har stått tett, har en barkebille båret med seg soppen og smittet fra tre til tre. I Norge finnes fortsatt enkeltstående trær, men noen tett almeskog finnes trolig ikke lenger.

I Botanisk hage har vi satt opp en kopi av Munchs bilde “Vår i almeskogen” foran en død alm. Kun en stor, død stamme står igjen. Resten av treet er saget ned og brent, for å hindre spredning av soppsporer fra dette treet. Andre steder i Botanisk hage kan man se enkeltstående, friske almetrær.

Munchs bilde viser et motiv som kanskje aldri mer kan oppleves. Originalen av bildet vises samtidig inne i utstillingen i Munch-museet, men bare om våren. En av salene vil være viet årstidene, slik at ulike bilder vil henges opp i løpet av året.

Den livgivende solen

“Solen” er et annet av Munchs monumentale malerier. Det henger en versjon i Universitets aula og en annen i Munch-museet. “Solen” er den mest praktfulle og dristige naturskildringen jeg kjenner. Praktfull, fordi det er et vakkert, stort og nådeløst maleri av den aller viktigste forutsetning for at det er liv på vår klode. Dristig, fordi man blir blind av å stirre på solen med et nakent øye.

I Gjennom naturen skal vi se nærmere på dette bildet med naturhistoriske briller. Maleriet er en skildring av universet sett fra menneskets ståsted, som samtidig er Munchs posisjon der han står og maler.

Det han ser er litt grønt gress, ellers er det bare bergknauser, hav, himmelen, horisonten og en fantastisk, strålende sol som stiger opp.

På den tiden Munch malte “Solen”, hadde vitenskapen gjort sine første oppdagelser av stråling. Man hadde forstått at lys er sammensatt av stråler med ulike bølgelengder, og man hadde oppdaget røntgen- og radiobølger.

Mange vil si at Munch maler en livløs verden, men faktisk viser den forutsetningene for våre liv.

Det ser ut til at Munch selv ikke skilte mellom kategoriene levende og død, men at han så dette som overganger fra en fase til en annen. En formulering vi finner i det han har skrevet er “selv i den haarde sten brænder livets ild”.

Dette er et prinsipp du vil få se mange steder i utstillingen Gjennom naturen.