Liten tradisjon for naturvitenskap og manglende satsing fra forlagenes sin side har skylden, sier to av Norges mest prominente populærvitenskapelige forfattere.

Mens man i andre europeiske land ofte gjør et poeng av å ha egne seksjoner for naturfaglig populærvitenskapslitteratur, må man lete lenge etter et like godt utvalg her hjemme.

Internasjonale bestselgere må bestilles over internett, og de norske forfatterne uteblir.

Kritikkverdig

Dag Olav Hessen, populærvitenskapelig forfatter og professor i biologi ved Universitetet i Oslo, er ikke nådig i sin kritikk.

- Det finnes omtrent ikke naturfaglig populærvitenskapsitteratur i norske bokhandler, og hvis det finnes så ligger det som oftest gjemt bort i seksjonen for “alternativ livsstil”.

Hessen trekker frem “Årets bøker”-katalogen som et barometer på hva slags status sjangeren har i Norge. Katalogen, tidligere utgitt av Norsk Forleggerforening og Bokhandlerforening, har for svært mange forfattere vært deres eneste form for markedsføring.

- I katalogen reklameres det side opp og side ned med vinbøker og kokebøker. Til sammenligning har man omtrent en halv side dedikert til populærvitenskapen, sier Hessen.

Astrofysiker og forfatter, Eirik Newth, er enig i kritikken. Han har blant annet gitt ut en rekke populærvitenskapelige naturdagsbøker for barn.

- Da jeg begynte å gi ut bøker tidlig på 1990-tallet, hadde forlagene nærmest problemer med å forstå hvorfor noen i det hele tatt ville lese om naturvitenskap, sier Newth til forskning.no.

Ingen grunn til jubel

Generalsekretær i Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening (NFF), Trond Andreassen, bekrefter overfor forskning.no at utvalget av populærvitenskap i Norge aldri har vært noe å juble over.

Noe entydig svar på hvorfor forlagene ikke satser mer på denne sjangeren kan han ikke gi, men nevner blant annet at det labre utvalget muligens er en refleksjon av liten naturvitenskapelig interesse blant det norske folk.

Antivitenskapelig kultur

Dag Olav Hessen tror mangelen på naturfaglig populærvitenskapslitteratur i Norge må sees i en større sammenheng.

- Vi har en en lang og sørgelig historie med lav offentlig interesse for naturvitenskap i Norge. I skolen ser man ofte at lærerne mangler den nødvendige realfaglige kompetansen, og i det politiske systemet finner man til tider en nærmest antivitenskapelig holdning.

- Dette skaper nok en negativ spiral i forhold til interesse for, og utvalget av populærvitenskapelig litteratur, sier han.

Forlag kvier seg

Forlagssjef i Cappelen Damm, Ole Rikard Høisæther, forklarer at forlagene kvier seg med å satse på populærvitenskap fordi markedet ikke oppfattes som stort og definert nok.

Vi har registrert at det er en økende interesse for populærvitenskap, men for å være helt ærlig så er ikke disse bøkene akkurat bestselgere, sier Høisæther.

- Kan det være slik at markedet er lite fordi utvalget er for dårlig? 

 - Skribentmiljøet for populærvitenskap er veldig lite i Norge.

- Men det finnes da veldig mange gode utenlandske naturvitenskapelige populærvitenskapsbøker. Hvorfor har ikke norske bokhandlere et bedre utvalg av disse?

- Jo, men det er dyrt å oversette disse, og så tror jeg ofte at man må begynne med det nære. Interessen må først bygges opp på hjemmebane. Vi trenger flere gode norske skribenter, sier han.

Få norske forfattere

- Jeg kan være enig i dette. Både innenfor populærvitenskapelig litteratur og vitenskapsjournalistikken mangler det et miljø i Norge. Man trenger ikke å gå lenger enn til Sverige for å se at vi henger veldig langt etter, sier Newth.

Svært mange andre europeiske land, deriblant Tyskland, Storbritannia, Nederland og Sverige, tilbyr egne grader og utdannelser innenfor vitenskapsformidling.

Dette er nærmest ikke-eksisterende i Norge, og de tilbudene som eksisterer er svært begrensede i omfang.

Undervurderer etterspørsel

- Vi trenger helt klart flere gode norske skribenter, men økt rekruttering hjelper lite dersom forlagene ikke er villige til å satse mer på populærvitenskapelig litteratur, sier Hessen.

Han mener likevel at interessen er større nå enn hva den var for ti år siden.

- Det er spesielt interessant å se at de avisene som har økt opplagene sine mest det siste året, som Morgenbladet og Klassekampen, er de samme avisene som har hatt økt satsing på forskningsrelatert stoff. Her er det grunn til å tro at både forlagene og media undervurderer sine lesere, sier Hessen.

Uhøytidelig test

Undertegnede tok turen ut i Trondheims gater, og undersøkte utvalget hos fem tilfeldig bokhandlere. Dette ga næring til Newths og Hessens kritikk. Kun én bokhandel hadde egen seksjon for populærvitenskapelig litteratur, med både norske og internasjonale forfattere.

I en annen butikk fantes det et par astronomibøker, snodig nok under seksjonene “Astrologi” og “Reise”. Den tredje forhandleren kunne kun frembring en bok, Robert Henson`s “Rough Guide to Climate Change,” etter at betjeningen hadde summet seg etter mitt tydeligvis sjokkerende spørsmål.

De resterende to hadde ingen naturfaglige populærvitenskapsbøker for salg.

Ut ifra vår høyst useriøse test kan det virke som Newth og Hessen er inne på noe. Hvor lang tid det vil ta før norske bokhandlere kan tilby et reelt utvalg av populærvitenskap blir umulig å forutsi. I mellomtiden må nok norske kunder fortsette som før og bestille bøkene sine på internett.