I sommer og høst var fire unge kunstnere med forskningsfartøyet ”Jan Mayen” på tokt i Arktis, og fulgte forskernes arbeid på nært hold.

Det resulterte i utstillingen PolArt 09, som vises i Tromsø kunstforening. Her formidler kunstnerne sine opplevelser gjennom bilder og videoinstallasjoner.

- Dette handler om en annerledes måte å formidle forskningen på, sier professor Stig Falk-Petersen ved Norsk Polarinstitutt til forskning.no.

Han har vært pådriver for dette arbeidet. Årets utstilling er den andre i rekken.

Samarbeid

PolArt er resultatet av et samarbeid mellom to forskernettverk knyttet til Norsk Polarinstitutt (Arctos og Young Scientist Forum), Troms fylkeskultursenter og Tromsø Kunstforening.

[gallery:1]

Forskernettverket Young Scientist Forum deler ut stipend til fire unge kunstnere som får være med på tokt og ekspedisjoner i Arktis.

Etterpå får kunstnerne et opphold ved Troms fylkeskultursenters gjesteatelier, før resultatet stilles ut i Tromsø Kunstforening.

Kreativitet og energi

Professor Stig Falk-Petersen mener kunstnere har mye å tilføre forskningen. Gjennom forskerskolen Arctos har han fått kunstnere til å forelese for doktorgradsstudenter flere ganger.

- Via kunstnere kan vi få kreativitet, energi og fantasi inn i doktorgradsstudiene. Vi vil vise at det går an å gjøre noe ekstraordinært, forteller han.

Forskerskolen Arctos ble startet i 2005.

- Vi utdanner de beste fagfolkene innen marin økologi, og vi har folk fra hele Europa. Vi skal skape hele mennesker, ikke bare eksperter. Etter endt forskerutdanning skal de ut i samfunnet å jobbe, og det er viktig å trekke samfunnet inn i studiene. Vi henter inn forelesere både fra næringsliv og lokalsamfunn. Det er viktig å gi de unge forskerne en bredere bakgrunn, sier Falk-Petersen.

- Hvordan kan kunsten føre energi inn i forskningen?

- Det gir studentene nye ideer og viser nye måter å formidle det man jobber med, for eksempel.

Annerledes formidling

De unge kunstnerne var med på tokt i to uker, og har jobbet på fritt og selvstendig grunnlag.

- Vi har overhodet ikke lagt oss borti hva kunstnerne har presentert fra toktet. De har fått jobbe på egne premisser, og har kunnet følge forskerne underveis, sier Falk-Petersen.

Å ha med seg kunstnere på ekspedisjoner er dessuten en gammel tradisjon. De fleste tidlige skildringer fra Nord-Norge stammer fra kunstnere som var med på forskningsekspedisjoner og dokumenterte landskap og vitenskapelige funn gjennom skisser og tegninger.

- Disse unge kunstnerne dokumenterer også forskningen, men på en helt annen måte, sier Falk-Petersen.

- Mange kunstnere er også opptatt av vitenskapen i sin praksis. Forskningen og kunsten har mye til felles. Forskere og kunstnere snakker på mange måter samme språk, sier han.

Mange felles trekk

Intendant Svein Pedersen ved Tromsø Kunstforening mener det er interessant å koble kunst og kunstnere med spesialiserte vitenskapelige miljø. Han mener kunst og vitenskap har mange fellestrekk.

- Nysgjerrighet, den søkende innstillingen, det å gå i dybden, å virkelig synke ned i et emne og være der over lang tid er noe både kunstnere og vitenskapsfolk gjør. Begge grupper kan berike hverandre, sier han til forskning.no.

- Mange kunstnere er nysgjerrige på vitenskapen, og særlig naturvitenskapen. Men det er et miljø det ofte er vanskelig å komme inn i. Å få tilgang gjennom å være med på tokt er spennende. Interessen for disse toktene er stor, sier han.

Det var 40 søkere til de fire stipendene.

Konsekvenser og innflytelse

Kunstner Eirin Støen er opptatt av hvordan forskning og teknologisk utvikling påvirker hverdagen.

- Det påvirker oss som mennesker og får konsekvenser for livet vårt. Forskningen og teknologiens innflytelse er interessant. Det er bakteppet for at jeg søkte dette stipendet, forteller hun til forskning.no.

Støen er også fascinert av Arktis, en fascinasjon som ikke er blitt mindre etter det to uker lange toktet.

- Nordområdene er sentralt for de store politiske spørsmålene knyttet til oljevirksomhet og miljø. Arktis er et ekstremt område for et menneske. Det har en egen sårbarhet i stillheten og isødet som fascinerer meg veldig, forteller hun.

Likheter

Eirin Støen syns det var interessant å jobbe tett på forskere.

- Forskere er på mange måter litt myteomspunnet, man har gjerne noen oppfatninger av hvordan de jobber. Dette får man både bekreftet og avkreftet når man jobber tett på dem, sier hun.

Støen ser også likheter i måten kunstnere og forskere jobber på.

- Dette med å fordype seg i noe over lang tid er likt. Man finner et område man blir veldig personlig involvert i og dedikerer seg til, selv om man ikke vet hva resultatet blir, sier Eirin Støen.