Forskeren forteller: Lov og rett - og litteratur

Hva har litteratur med jus å gjøre? Litteraturviter Johan Dragvoll forsker på justismord. Her forteller han om sitt arbeid.

Publisert

Jeg forsker på justismord.

I høst disputerte jeg for doktorgraden med avhandlingen Paragrafer om tilfellet Torgersen.  

Etter det har jeg vært tilknyttet Forskningsrådsprosjektet Justismordets dramaturgi: om konstruksjonen av falske fortellinger i retten”. Prosjektet er ledet av litteraturprofessor Arild Linneberg ved Universitetet i Bergen.

Prosjektet, som går over tre år, skal undersøke blant annet Liland-saken, Treholt-saken, Torgersen-saken, Moen-sakene og andre offisielle eller uoffisielle justismordsaker i Norge.

Rett i litteraturen og litteratur i retten

Doktoravhandlingen omhandler forholdet mellom Torgersen-saken og Torgersens rettsdiktning, det vil si retten i litteraturen og litteraturens betydning i lov og rett.

Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt til livsvarig fengsel og ti års sikring for seksualdrap på 16-årige Rigmor Johnsen samt brannstiftelse i Skippergata i Oslo i 1957. Torgersen har hele tiden hevdet sin uskyld, og flere ganger begjært saken gjenopptatt, uten å lykkes.

Torgersen har også en identitet som forfatter og poet, med seks bokutgivelser bak seg.

Torgersens lite belyste litterære produksjon setter et særegent, ofte satirisk, søkelys på lov og rett og urett; i hans rettsdiktning trer det menneskelige, det eksistensielt tragiske og tragikomiske fram som et korrektiv til en formell og instrumentell rettstenkning.

Juss som litteratur

På den ene side fokuserer avhandlingen på rettens litterære talemåter, på den annen side hva litteratur og litteraturvitenskap kan ha å yte i forståelsen av lov og rett og rettssikkerhet.

Avhandlingen er primært en tekst-, tale- og tegnanalyse av rettsmaterialet i Torgersen-saken og av andre tekster som seinere er skrevet om saken.

Retorisk lest oppviser juridiske tekster, rettsavgjørelser og rettslige dokumenter i Torgersen-saken, flere av skjønn- og fiksjonslitteraturens kjennetegn, som underminerer deres tilsynelatende entydighet og objektivitet: Også de juridiske genrene er litteratur.

Humanisering av jussen

Avhandlingens rettspolitiske siktemål er å bidra til en humanisering av jussen, særlig ut fra en humanvitenskapelig grunntanke om at retorisk analyse av tekst, tale og tegn er en nødvendig forutsetning for å forstå et saksforhold og menneskene det gjelder.

Arbeidet konkluderer med at Torgersens dommere har trukket sikre slutninger på grunnlag av et usikkert sakskompleks, og dermed undertrykket saksforhold som ikke passer med forestillingen om at han er skyldig.

Mer informasjon og referanser:

Avhandlingen er elektronisk tilgjengelig på BORA - UiB: http://hdl.handle.net/1956/3481

Johan Dragvoll (Foto: Øivind Möller Bakken)
Johan Dragvoll (Foto: Øivind Möller Bakken)

Mer informasjon om det tverrfaglige forskningsfeltet ”lov og rett og litteratur” fins på hjemmesiden til Nordisk nettverk for rett og litteratur.

Dragvoll, Johan og Bjørn C. Ekeland (2007): Fortale. I Arild Linneberg: 12 ½ tale om litteratur og lov og rett. Oslo: Gyldendal.

Dragvoll, Johan (2005): Norsk rettssystem utan danning. I Syn og segn. Oslo: Det Norske Samlaget.

Dragvoll, Johan (2004): Litteraturens norske triumf: tilfellet Per Liland. I Retfærd; Nordisk juridisk tidsskrift nr 104, København: DJØF/Jurist- og Økonomforbundets Forlag.

Dragvoll, Johan (2004): Litteraturvitenskap som djevelens advokat: om lov og rett og litteratur. I Bøygen 3/2004. Oslo: Universitetet i Oslo.