Bildet vekker gjenklang. Den mannlige ensomme ulven, iført sporestøvler og cowboyhatt, og med en hest som eneste virkelige holdepunkt i tilværelsen, streifer omkring uten noe egentlig formål.

Mest av alt som en slags handelsreisende, med spesialitet sprit, kvinner, livstrøtthet og slåsskamper. Men myten om Det ville vesten er mer enn bare et historisk vingesus fra den gang Billy the Kid skjøt vilt rundt seg.

- I dagens USA utgjør westernsjangeren fortsatt en viktig del av amerikanernes felles fortelling. Sjangeren trekker på historiske temaer og verdier, som mange amerikanere liker godt å speile seg i, sier Thomas Ærvold Bjerre, ekstern lektor på Center for Amerikanske Studier på Syddansk Universitet i Odense.

Han har forsket på westernsjangeren, slik den kommer til uttrykk i nyere amerikansk film og litteratur.

- Det handler først og fremst om nybygger-ideologien, der en mann med få midler skaper sitt eget liv. På samme måte som de første nybyggerne skapte Amerika. I dette ligger det en patriotisme, som har gått i blodet på amerikanerne, og som er en viktig del av klisjeen om den amerikanske drømmen, sier han.

Den amerikanske westernen hadde sin storhetstid i 1940- og 1950-årene, men sjangeren lever stadig i beste velgående i nåtidens USA, fastslår forskeren.

Western-retorikk i politikken

Ærvold Bjerre synes det er svært interessant at mange amerikanere fortsatt gripes av myten om den hardkokte ensomme ulven, som med vold og firkantede æresbegreper setter tingene skikkelig på plass.

- En del av forklaringen er antagelig de senere årenes store fokus på krig og terror, som har skapt stor frykt i den amerikanske befolkningen. Her har mange følt det naturlig å orientere seg mot den sterke, patriotiske fortellingen, som ligger innkapslet i westernsjangeren, sier forskeren.

Han framhever George W. Bush som et eksempel på en politiker som har brukt westernideologien i sin politiske kommunikasjon.

- De fleste husker nok da George W. Bush i dagene etter 11. september proklamerte at terroristene skulle fanges ‘Dead or Alive’. Her trakk han på en retorikk som vekker til live myten om Det ville vesten, sier Ærvold Bjerre.

Bush som cowboyhelt

Det er et enkelt verdensbilde som gjenbrukes i en moderne utgave. Et bilde der det trekkes klart opp hvem som er skurk og hvem som er helt.

- Bush spiller på et klassisk westernhierarki, der han er cowboyhelten, mens Osama Bin Laden er skurken som skal nedkjempes, sier Ærvold Bjerre.

Forskeren mener at George W. Bush også spiller på westernmyten utseendemessig for å iscenesette sitt politiske image. For eksempel når Bush fotograferes i cowboyhatt mens han jobber på ranchen sin.

Ærvold Bjerre poengterer at den nå avtroppende presidenten langt fra er den eneste som har benyttet westernmyten i politisk profilering.

- Teddy Roosevelt var meget bevisst på å fortelle at han hadde jobbet som cowboy på en ranch. Det samme gjaldt Ronald Reagan, som i sin tid som skuespiller medvirket i flere cowboy-filmer. Bildene fra filmene ble hyppig brukt da Reagan var president.

Gjenkjennelig handling

At cowboy-helten i mer enn en forstand er en seiglivet figur i amerikansk kulturhistorie, har Ærvold Bjerre beskrevet inngående i sin nylig avsluttede doktoravhandling.

Her ser han nærmere på seks nyere romaner, skrevet av forfattere fra de amerikanske sørstatene. I romanene finner Ærvold Bjerre slående fellestrekk med den klassiske westernfortellingen.

- Da jeg begynte å lese romanene, var det ikke gitt på forhånd at jeg skulle studere og analysere dem som rendyrkede westernromaner. Men etter hvert som jeg dykket ned i historiene, oppdaget jeg handlingsstrukturer og karaktertrekk som jeg gjenkjente fra westernsjangeren, forteller Ærvold Bjerre og utdyper:

- Det er historier som sjeldent levner plass til sterke kvinner og fargede personer. I stedet iscenesettes en patriarkalsk, ubøyelig og ytterst maskulin helt, personifisert i en hvit mann, som bruker et rått språk og som er sine omgivelser overlegen.

Selvkritisk sjanger

Samtidig poengterer forskeren at flere av de nyere westernhistoriene utspiller seg i universer, som ligger langt fra den velkjente amerikanske prærien.

- Westernsjangeren har som så mange andre populære fenomener gjennomgått en forvandling. Og en modernisering. I dag kan cowboyens hest gjerne erstattes med en motorsykkel.

- Man kan dessuten finne eksempler på actionfilm og science fiction, som viderefører westernideologiens moralske temaer, samt klare helte- og skurkekarakterer. Det gjelder for eksempel film som Star Trek og Star Wars, som representerer en slags westernhistorie plassert ute i verdensrommet, sier Ærvold Bjerre.

Stiller også spørsmålstegn

Amerikanernes dyrking av cowboy-helten må, ifølge Ærvold Bjerre, ikke oppfattes som en betingelsesløs hengivelse til drømmen om Den ville vesten.

Tvert i mot peker han på at det innenfor westernsjangeren finnes flere og flere eksempler på filmer og romaner som stiller spørsmålstegn ved myten om den barske helten. Det gjelder for eksempel filmen Open Range fra 2003, som blant annet kan tolkes som en kommentar til Irak-krigen, og som problematiserer begreper som hevn og rettferdighet.

- Men filmen er allikevel satt sammen som en klassisk western, og den type fortellinger tror jeg at vi vil se flere av. Altså westernhistorien som på den ene siden fastholder de tradisjonelle verdiene. Og på den andre siden problematiserer dem.

Kilde:

Thomas Ærvold Bjerre (2008) Cowboy Crackers: Echoes of the American Western in Contemporary Southern Fiction, ph.d.-avhandling, Syddansk Universitet i Odense.

Mer informasjon:

Thomas Ærvold Bjerres hjemmeside

Journalen Images: 30 great Westerns

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av forskning.no