- Barn i dag henger lett med på kjappe skifter i teksten, og de har stadig flere referanser til omverdenen; de plukker opp den samme informasjonen som de voksne gjennom TV og nett. 

Verken ”voksenvirkemidler” eller ”voksentemaer” er derfor forbeholdt voksenbøker lenger, sier Åse Marie Ommundsen ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier.

Hun skriver doktorgrad om den stadig mer disige grensen mellom barnelitteratur og voksenlitteratur. Ommundsen mener at barn de siste årene har utviklet en svært bred tekstforståelse, og at de nå deler mye mer av de voksens kunnskap om samfunnet.

Hun tror det gjør dem mer herdede, men at de nå trenger å ta opp tøffere emner enn tidligere.

- I dagens barnebøker må barna for eksempel ta ansvar når de voksne svikter sin tradisjonelle voksenrolle.

- Det i seg selv er ikke nytt i barnelitteraturen, men nytt de siste årene er at dette er et tema for yngre og yngre barn – til og med i bildebøker for 3-og 4-åringer får barn rollen som den som må ordne opp når de voksne ikke strekker til, sier Ommundsen til forskning.no.

”All-alder-litteraturen” og barnslige voksne

I 1997 var forfatter Jon Fosse en av de første til å navngi og peke på fordelene ved en sjanger som ikke bare var for barn, men som kunne leses på flere plan av voksne også. Dette skrev han i en kronikk i Dagbladet det året:

”Skal barnelitteraturen bli seriøs litteratur, må den så å seie oppheve seg sjølv som barnelitteratur og bli til litteratur. Det vil blant anna seie at den ikkje må vere skriven med vekt på tilpassinga til barn, men med vekt på den estetiske autonomien, og i så fall endrar barnelitteraturen karakter frå å vere skriven utelukkande for barn til å vere skriven også for barn, og dermed blir den til det ein i seinare tid har snakka om som all-alder-litteratur”

Men det var også en ny og barnlig type voksenbøker, der de over 30 ikke ville være voksne men heller leke, som ga fart til ”all-alder-bølgen”.

- Det skjedde en dreining på 90-tallet i kjølvannet blant annet forfattere som blant annet Erlend Loe påvirket litteraturtrenden med naivistisk, ironiske og humoriske bøker, sier Ommundsen.

Hun mener denne litteraturen ytterligere åpnet et rom der skillene var utydelige mellom hva som ble skrevet for barn og hva som ble skrevet for voksne.

Sex siste skanse?

Det kan være et utslag av all-alder-litteraturens eksplosjon, eller av den litterære trenden som viser barn som mer voksne og ansvarlige enn tidligere – uansett er det sikkert at stadig flere tabuemner inntar barnelitteraturen, sier Åse Marie Ommundsen. 

- I ”Sinna mann” fra 2003 brøt Gro Dahle og Svein Nyhus et tabu ved at de skrev barnebok om barnemishandling, og i 2006 brøt utkom ”Albert Åberg og soldatpappaen”. Til da hadde krig vært et tabu i barnebøker og ansett som for brutalt, sier hun.

Rune Belsviks nye barnebok ”Tjuven” har provosert både kritikere og lesere med direkte beskrivelser av barn som prøver ut sex.

- Er dette tabuet nå brutt for godt?

- Noen ganger kommer en strøm av bøker når en forfatter har brutt et slikt tabu, men det spørs om leserne er klare for det.

- Til syvende og sist er det jo voksne som skal finne litteratur til barna sine, og de vil kanskje være litt skeptiske til å kjøpe denne boka til en niåring hvis de vet at utprøving av sex er tema i boka, sier Ommundsen, som understreker at hun ikke har lest ”Tjuven”.

Barn av sitt samfunn

Hun vil ikke spå hvordan barnebøker vil se ut om ti år, men sier at trender svinger i takt med samfunnets puls.

- På 50-tallet var mye barnelitteraturen for eksempel påvirket av sosialdemokratisk ideologi, og både Anne-Kath Vestli, Thorbjørn Egner og Alf Prøysen skrev blant annet mye om samfunn hvor alle skulle hjelpe hverandre.

Det slår kontrast til ”Snill” som Gro Dahle og Svein Nyhus lagde i 2002, hvor konklusjonen er ganske individualistisk; du kan egenlig ikke regne med at andre vil hjelpe deg, selv som barn må du hevde deg selv, sier Åse Marie Ommundsen til forskning.no

Kilder:

Fosse, J. All-alder-litteratur. Dagbladet s.38 02.10.1997