22. juli-angrepene fikk en massiv mediedekning både nasjonalt og internasjonalt. I senere tid har det kommet ut flere bøker om terrorhendelsen, både for barn og voksne. 

Åse Marie Ommundsen har forsket på hvordan voksne formidler terroren når barn og unge er målgruppen.

Ommundsen, som er professor ved OsloMet, har gått gjennom skjønnlitteratur, film, musikk, TV og nettartikler rettet mot barn, som tar for seg terrorhandlingen. 

Hun forteller at slike verk gir de unge en gruppetilhørighet, et felles «vi», mens gjerningsmannen blir «den andre». 

Få barnebøker om terroren

Det er til nå skrevet svært få barnebøker om den norske terrorhendelsen 22. juli 2011. Til sammenlikning er det kommet over 50 bøker for barn i USA etter terroren i New York 9. september 2001.

Som barnelitteraturforsker ønsket Ommundsen allerede rett etter at terroren skjedde å undersøke hvordan voksne snakket til barn om denne hendelsen. Tidligere har hun undersøkt sangtekster, minneseremonier og film.

Nå har hun tatt for seg nyhetsmediene NRK Supernytt og Aftenposten Junior og de få barnebøkene som er utgitt. De aller fleste bøkene om 22. juli-terroren er skrevet for voksne.

Ommundsen forteller at den første sakprosaboka for barn om 22. juli, Vidar Kvalshaug sin bok Det var en gang en sommer. Historien om 22. juli og tiden etterpå - fortalt for barn kom ut i 2013. 

• Les også: Slik tegnet barna Breivik

Ses fra barnets ståsted

I tekstene for de yngre barna forsøker voksne å formidle terroren, ondskapen og døden på en forståelig, men mest mulig skånsom måte for barna, forteller Ommundsen. Det er først og fremst traumebearbeiding og barneperspektivet som dominerer. Terrorhandlingene ses fra barnets ståsted.

I tekstene for eldre barn og ungdom er fokuset på å formidle og holde i live det kollektive minnet for nye generasjoner, ut fra en «vi må aldri glemme»-tankegang, forklarer Ommundsen.

Virkemidlene som brukes i disse tekstene, er sterkere. 

Tekstene om 22. juli bidrar til å gi norske barn og unge en felles referanseramme, en gruppeidentitet, sier Ommundsen. Leseren inkluderes i et felles «vi», mens gjerningsmannen fremstilles som «den andre». 

• Les også: Utøya-overlevende vegrer seg for å snakke om problemer

Lov å være sint

– Barneboka Det var en gang en sommer bruker veldig mye stoff fra Aftenposten Junior, men er enda mer nyansert og har også flere kilder, sier Ommundsen.

Rammefortellingen i boka er en fireåring som bygger en liten trebåt og setter den på vannet for de døde ungdommene. Boka forteller hva som skjedde 22. juli, om gjerningsmannen bygd på forhold som kom fram under rettssaken. Forfatteren skriver om hvordan det ble lagt ned roser og arrangert rosetog og minnesamlinger over hele landet i dagene etter terroren. Boka forteller også at gjerningsmannen sitter i fengsel og ikke kommer ut.

Og at det er lov å være sint. Det er noe annet enn å hate.

• Les også: Barn fryktet Breivik lenge etter terrorangrepet

Tar barna på alvor

Aftenposten Junior startet opp med sitt første nummer ni måneder etter terroren. Avisa er den første ukentlige avisa for barn i Norge.

– Fokuset i Aftenposten Junior var ikke dramatiske bilder eller øyenvitneskildringer, men rettssaken mot gjerningsmannen som pågikk på denne tida og var hovedsak i alle norske medier, sier Ommundsen.

– Aftenposten Junior tar barna på alvor og skriver på en forståelig måte. Norge var i en annen sorgfase da avisa startet opp i april 2012 enn rett etter at det skjedde. Avisa hadde informasjon om terrorhendelsen i 14 utgaver denne våren.

Aftenposten Junior var opptatt av hvordan gjerningsmannen kunne gjøre dette, og den psykologiske forklaringen var at han ikke var frisk.

Skulle få barna til å føle seg trygge

NRKs Supernytt hadde sommerferie da terroren skjedde, og første sending var en måned etterpå.

– De første medietekstene hadde et tydelig fokus på traumebearbeiding for barn, sier Ommundsen.

– De skulle være med på å trygge barna. Barna fikk vite at de ikke skulle være redde, og at alle de skadde fikk hjelp. Det er en terapeutisk tilnærming som minner om didaktikk. Det blir understreket at terroren er over, gjerningsmannen i fengsel, og alle kan føle seg trygge.

– Skjønnlitteraturen kan ta opp ulike sider ved traumet på mer eller mindre implisitte måter og være mer problematiserende, sier Ommundsen. – Det kan handle om sinne, refleksjon og overveielser.

Ondskapens problem

Boka Min tid kommer av Nina Vogt-Østli kom ut et år etter 22. juli. Den handler om ondskapens problem, men har ikke brukt terrorhandlingen som begrep.

– Hovedpersonen i boka mobbes og har det vanskelig, sier Ommundsen.

– Men han går over på mobberens lag og slipper alle problemer. Boka viser hvordan han velger å gjøre det enkelt for seg og hva som gjør at noen tar de valgene. Det handler om den ondskapen vi alle har i oss og er tett på 22. juli, men begrepet er ikke brukt, sier forskeren.

Referanse:

Åse Marie Ommundsen: Norwegian Children’s Literature in the Aftermath of the 22nd July: Collective Memory and Trauma Relief. Cortez, i Maria Teresa Ramos, Ana Margarida Mourao, Sandie (Red.), Fractures and Disruptions in Children’s Literature. Chapter 5. Cambridge Scholars Publishing, 2017.