Homers legendariske Troja er åstedet for krigen mellom trojanere og grekere. Amatørarkeologen Heinrich Schliemann fant ruinene av Troja allerede i 1870. Eller gjorde han egentlig det? Det finnes fremdeles ingen sikre bevis på at dagens turistmål egentlig var Homers Troja.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
“Iliaden” omhandler trojanerkrigen, og “Odysseen” refererer stadig til den. Begge disse klassiske eposene ble skrevet ned mellom 700 og 800 år før vår tidsregning.
Vanligvis gis æren for disse verkene til den angivelig blinde Homer, men vi vet egentlig ikke om dette er riktig. Vi vet nærmest ingenting om Homer. Det kan ha vært en annen forfatter, og det kan ha vært flere av dem.
Iliaden og Aeneiden
Langt senere videreførte den romerske poet Vergil legenden om Troja i verket “Aeneiden” - diktet om Aeneas. Hos Vergil unnslipper Aeneas Trojas fall, og han lever videre til å bli romernes stamfar.
Grekere og romere trodde på Troja som en historisk virkelighet. De mente at byen hadde ligget i Lilleasia, nær Dardanellene i dagens nordvestlige Tyrkia. I 334 f.Kr. ofret Aleksander den store på stedet man da trodde hadde vært Troja.
Da vi nærmet oss moderne tid ble det vanlig å se på de Homeriske verker som rent mytisk stoff. De er da også fulle av for eksempel antikke guder og annet overnaturlig.
Amatørarkeolog
Heinrich Schliemann var i utgangspunktet en særdeles språkmektig forretningsmann. Han skapte seg en formue, og den gjorde ham i stand til å forfølge andre interesser. Han leste Iliaden som om den refererte til historiske hendelser, og med det som utgangpunkt lette han etter oldtidsbyen Troja.
I 1870 gjorde han utgravinger på et sted tyrkerne selv kalte Hissarlik. Her fant han rester av flere byer fra et langt tidsrom, fra bronsealderen og til romersk tid. Han erklærte at den ene av disse var den historiske byen Troja.
Denne identifiseringen ble godtatt på denne tiden. Oppdagelsen var med på å gjøre arkeologi populært og siden til et eget fag. Siden den gang har det pågått utgravinger her det meste av tiden. Schliemanns utgravinger var primitive, og skadet mye av funnplassen. Siden ble utgravingene gradvis mer avanserte.
Byer på stedet i mange tusen år
Utgravingene viste først at det var rester fra ni forskjellige lag av forskjellige bosetninger på plassen. Senere har man kommet til at det faktisk er 30 forskjellige lag på stedet, men inndelingen i ni forskjellige brukes for enkelhets skyld fremdeles.
"Fra filmen Troja. (Foto: (Foto: Warner Bros./Sandrew Metronome)"
Den eldste byen på stedet, Troja 1, stammer fra tidlig bronsealder (3000-2500 f.Kr.). Plasseringen var svært strategisk. Herfra kunne man kontrollere all sjøtransport som skulle gjennom Dardanellene, og dermed all fart mellom Egeerhavet og Svartehavet.
De gamle greske kildene var ikke enige om når trojanerkrigen skulle ha foregått. Eratosthenes mente det var 1184 f.Kr., Herodot foreslo rundt 1250 f.Kr., mens Duris fra Samos mente det var 1334 f.Kr. Den vanligste kandidaten til å være Homers Troja, er Troja VII (1275-1240 f.Kr.). Det virker som om denne byen ble ødelagt av krig, og det er spor etter brann.
Et problem var at denne byen så ut til å være et fort, og ikke en by. Det så i alle fall ikke ut som en by på størrelse med det mektige og rike Troja som Homer beskriver.
Ruiner fra en stor by likevel?
Fra 1988 har det vært nye utgravinger i Troja. Man har blant annet funnet et dypt dike fra sen bronsealder, og det er omtrent på den tiden trojanerkrigen skal ha pågått. Det kan være de ytre forsvarsverkene til en langt større by, så kanskje er ruinene etter Troja likevel?
"Fra filmen Troja. (Foto: Warner Bros./Sandrew Metronome)"
Geologiske studier har sammenlignet landskapet og kystlinjen i nærheten av ruinene med det som er beskrevet hos Homer og hos geografen Strabo, og det viser seg at de stemmer godt overens.
Annonse
En så stor by som Homers Troja burde ha vært omtalt i samtidige kilder. Det er mulig at Troja og det som i hetittiske kilder nevnes som Tarusia er samme by, men foreløpig er dette på spekulasjonsstadiet.
I greske kilder fra sen bronsealder nevnes ingen by med navn Troja, men i rettferdighetens navn må det sies at det meste av det som ble skrevet på denne tiden er gått tapt.
Ingen bevis for at Troja har eksistert
Dette høres jo greit ut, men i fagmiljøene er det langt fra noen enighet om at det turistmålet som i dag kalles Troja også er Homers Troja. Det finnes ingen klare bevis for at dette er Troja, og det finnes heller ingen bevis for at det i det hele tatt noen gang har eksistert en by ved navn Troja.
Noen arkeologer og historikere tror alle hendelsene hos Homer er oppdiktede. Andre tror det kan finnes beskrivelser av historiske hendelser hos Homer, men at de er så sammenknyttet med mytisk stoff at det er umulig å si hva som er hva.
Atter andre tror at Homers historier er synteser av mange hendelser fra forskjellige deler av bronsealderen, og at det kanskje aldri har eksistert noen by ved navnet Troja. De tror navnet heller stammer fra troierne som skal ha levd i det sentrale Hellas. Identifiseringen av Hissarlik som stedet Troja skal ha ligget er noe som kan ha fulgt grekernes kolonisering av området i det åttende århundret før Kristus.
Hvem har retten til gullet?
"Fra filmen Troja. (Foto: Warner Bros./Sandrew Metronome)"
Dagens Troja er kanskje ikke Homers Troja, men er likevel et svært populært turistmål. Det utgravde området er beskrevet som “ruinen av en ruin” på grunn av alle utgravingene og fordi Schliemanns primitive utgravinger ødela så mye. I mange år ble det ikke holdt oppsyn med stedet, så det er også grundig plyndret.
Gullskattene Schliemann fant ved sine utgravinger havnet i Tyskland, men forsvant i løpet av den andre verdenskrigen. Sannsynligvis havnet de i Sovjet, og det var i Russland de dukket opp igjen på begynnelsen av 1990-tallet. Tyskland ønsker å få dem tilbake, men har foreløpig hatt like lite hell med seg som Tyrkia. Det var tross alt i Tyrkia funnene ble gjort, så de mener at de skal ha retten til det som ble funnet der.
