Ved Musei Capitiolini Centrale Montemartini i Roma stilles klassiske romerske byster ut i et gammelt kraftverk. (Foto: MM, Wikimedia Commons)
Ved Musei Capitiolini Centrale Montemartini i Roma stilles klassiske romerske byster ut i et gammelt kraftverk. (Foto: MM, Wikimedia Commons)

Rommet teller i museer

Når du besøker et museum, er selve museumsrommet mer enn et nøytralt bakteppe. Det former en viktig del av opplevelsen.

Publisert

- Museumsrom er mer enn bare et sted å plassere utstillinger og gjenstander. Layout, design og atmosfære er noen av de viktigste faktorene i opplevelsen rundt et museumsbesøk, skriver Märit Simonsson i sin doktoravhandling Displaying Spaces.

Simonsson er museolog ved Umeå universitet, og har analysert museumsrommet til fem museer i Roma for å undersøke hvilken effekt romlige elementer som lys, farge, form og materiale har på opplevelsen av det som er stilt ut i museet.

Rommet blir oversett

Dette er faktorer som ofte blir oversett fordi museumsrom i første rekke vurderes ut fra hva de inneholder, og ikke fra hvordan museets design påvirker publikum, påpeker hun.

- Museumsutstillinger består av flere dimensjoner som oppleves ved at vi beveger oss gjennom rommet og kan betrakte gjenstander, tekster, bilder og montre fra ulike kanter. Det er altså i høyeste grad en romlig opplevelse som er karakteristisk for museer, utdyper Simonsson i en pressemelding.

Museumsrom i Rom-museer

De fem museene hun undersøkte var Museo dell’Ara Pacis, Palazzo Doria Pamphilj, Palazzo Massimo alle Terme, Centrale Montemartini och MAXXI (Nasjonalmuseet for 21. århundres kunst). Alle er kunst- og kulturhistoriske museer, spredt over ulike tidsaldre og stilarter.

Som ledd i analysen besøkte Simonsson hvert av museene på fem ulike tider av dagen og nedtegnet egne inntrykk og opplevelser - med fokus på romlige elementer som interiør og layout, lys, farger og utstillingsdesign i form av volum og materialer. I tillegg intervjuet hun førstegangsbesøkende om deres inntrykk.

Rett balanse er avgjørende

Museene varierer i hvordan rommet er blitt brukt - fra Centrale Montemartinis industri-stil som bevisst kontrasterer med skjøre, antikke marmorskulpturer, til Palazzo Massimo alle Termes forvirrende rom-layout og utvidelser for å få plass til flere mosaikker og fresker.

Å finne rett balanse synes å være den avgjørende faktoren, mener Märit Simonsson.

- Når det er for lite informasjon, for eksempel, forstyrres evnen til å bevisst reflektere over det som er utstilt. Hvis rommets design ikke hjelper publikum i å orientere seg, så besøkende kan gå seg bort i utstillingen, forstyrres ‘flyten’ i opplevelsen fordi man må lete etter veien videre. I begge tilfeller skorter det på veiledning, enten romlig eller i form av informasjon.

Rommet påvirker oss

Museumsrommet påvirker oss enten vi vil eller ikke - uansett hvordan det ser ut eller i hvor stor grad det tiltrekker eller frastøter oss, konkluderer Märit Simonsson.

- Selv om det ikke alltid er det første vi vurderer, påvirker rommet vår opplevelse og fortolkning mer enn vi er klar over. Det er derfor viktig å videreutvikle museers tilnærming til rom som en viktig faktor, anbefaler hun.

Referanse:

Märit Simonsson, Displaying Spaces: Spatial Design, Experience, and Authenticity in Museums, doktoravhandling, Umeå universitet, 2014