Tjenesten er utviklet av Eierskapstilsynet på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet. Alle norske medier; over 220 aviser, 220 radiostasjoner, 30 tv-stasjoner og 1 500 medeiere er registrert i basen, og representerer de viktigste medieforetakene og medieeierne i Norge.

Avis, radio og fjernsyn

- Jeg er stolt over å kunne lansere Norges første samlede oversikt over eireforholdene i norske medier for publikum. Databasen vil bidra til å skape større åpenhet, oppmerksomhet og kunnskap om dette feltet, sa kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland under åpningen av nettstedet denne uka.

Registeret omfatter avis, radio og fjernsyn. Elektroniske medier er ikke registrert i basen, og heller ikke alle bransjeaviser. Bakgrunnen for dette er at medieeierskapslovens virkeområde begrenser seg til dagspresse og kringkasting.

Konsentrasjon av eierskap

Det er et klart utviklingstrekk i Norge og internasjonalt at konsentrasjonen av eierskap innen mediesektoren øker. Store konsern kjøper opp flere foretak innenfor samme gruppe medier, eller i forskjellige mediegrupper. Samtidig samles foretak på forskjellige ledd i produksjons- og distribusjonsprosessen innenfor samme eierstruktur.

Mange oppfatter eierkonsentrasjonen som en mulig trussel mot kanalenes frie og mangfoldige ytringer. På den andre siden oppfatter enkelte medielovgivningen som mulige begrensninger på den redaksjonelle frihet.

Mange søkemuligheter

På nettsidene hos Medieregisteret kan du sortere mediene etter eiere, eierandeler, opplagstall og geografisk beliggenhet.

Eierskapstilsynet regner med at særlig forskere, studenter, skoleelever, journalister og andre i mediebransjen vil ha glede av nettsidene.

Faktaopplysninger om mediebedriftene er hentet fra Mediebedriftenes Landsforening, Landslaget for Lokalaviser og Statens medieforvaltning.

Medieregisteret foreligger også i engelsk versjon.

Sikre ytringsfrihet og mangfold

Eierskapstilsynet vil oppdatere og kvalitetssikre informasjonen i Medieregisteret fortløpende. Tilsynet ble opprettet i 1997, og er et uavhengig statlig organ som har til oppgave å overvåke eierskap i media. Sikringen av ytringsfrihet og mediemangfold er viktige stikkord.

Eierskapstilsynet ble opprettet ved lov om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting av 13. juni 1997 nr. 53; den såkalte Medieeierskapsloven.

Regulering av eierskap

Arbeidet med spørsmål rundt eierkonsentrasjon i mediene har foregått over flere år. I 1993 ble et offentlig utvalg oppnevnt for blant annet å undersøke nærmere hvilke konsekvenser eierkonsentrasjon har for ytringsfriheten. Utvalget avla sin rapport 21. februar 1995.

Utvalget foreslo blant annet lovregulering av eierskap i mediene. Arbeidet har foreløpig kulminert i vedtaket om Medieeierskapsloven.

Formålet med loven er å forhindre eierkonsentrasjon som kan medføre en fare for mangfoldet i mediene og derigjennom de reelle ytringsmuligheter.

Føre var

Selv om man i Norge per i dag ikke har en slik eierkonsentrasjon i mediesektoren at ytringsfriheten trues, mener man det er fare for at utviklingen vil fortsette i retning av enda sterkere eierkonsentrasjon. Tanken er at eierskapsloven skal hindre en slik samfunnsmessig uheldig utvikling.

Eierskapstilsynet har fullmakt til å stanse eller sette vilkår for erverv av eierandeler i dagspresse- og kringkastingsforetak dersom en aktør har betydelig eierstilling og dette er i strid med lovens formål.

Lenker:

Databasen: Medieregisteret
Tilsynet: Eierskapstilsynet
Loven: Medieeierskapsloven
Stortingsmedling nr. 57: I ytringsfrihetens tjeneste
NOU 2000:15: Pressepolitikk ved et tusenårsskifte
Stortingsmelding nr 18 (1996-1997): Eierforhold i mediesektoren