Kronikk: Stavanger2008 besto testen

Hva mener innbyggerne om Stavanger-regionen som europeisk kulturhovedstad i 2008? Lyktes Stavanger2008 i å nå ut til breie deler av i befolkningen?

Har kulturhovedstaden klart å påvirke interessen for kultur mer generelt? Har Stavanger2008 bidratt til at folk er blitt mer åpne og tolerante, slik visjonen om en ”Open Port” skulle tilsi?

Mange har blitt spurt

Dette er noen av de spørsmålene forskere ved IRIS og Universitetet i Stavanger har forsøkt å belyse i et forskningsprosjekt om Stavanger-regionen som europeisk kulturhovedstad i 2008.

Både før kulturhovedstadsåret startet, og etter at det var fullført, ble det gjennomført omfattende spørreundersøkelser blant innbyggerne i Stavanger og Rogaland.

Til sammen ble mer enn 4 700 personer intervjuet på telefon, 2 300 personer i 2007 og godt og vel 2 400 i 2009. Mer enn halvparten av de som ble intervjuet på telefon, har i tillegg fylt ut et omfattende spørreskjema som de fikk tilsendt i posten.

Mange har deltatt

Undersøkelsene viser at svært mange har deltatt på ulike kulturarrangementer i regi av Stavanger2008 og deres samarbeidspartnere.

Dette gjelder særlig på Nord-Jæren, som var sentrum for flest begivenheter i løpet av kulturhovedstadsåret. Halvparten av de spurte i denne regionen svarte at de hadde deltatt som utøvere, arrangører, frivillige og/eller som publikum på tre eller flere arrangementer.

Ytterligere en fjerdedel av de spurte deltok på ett eller to arrangementer, slik at bare en fjerdedel av de spurte på Nord-Jæren sa at de ikke hadde deltatt på noe arrangement.

I de øvrige rogalandskommunene var det en tredjedel av de spurte som deltok på ett eller flere kulturhovedstadsarrangementer.

Barna var med

Barn og unge har vært en sentral målgruppe for Stavanger2008. Våre undersøkelser gir ikke noe fullgodt bilde av deltakelsen blant barn og unge, men hele tre fjerdedeler av de spurte med hjemmeværende barn og unge på Nord-Jæren oppga at minst ett av barna hadde deltatt som publikum på ett eller flere av angementene.

Tre av ti svarte at minst ett av barna hadde deltatt som utøver, arrangør eller frivillig. I de øvrige kommunene svarte vel en tredjedel at minst ett av barna hadde deltatt som publikum.

Generelle undersøkelser av kulturbruken viser at denne varierer mellom ulike grupper i befolkningen.

Har nådd bredt ut

I våre undersøkelser finner vi også en del variasjoner i deltakelsen mellom kvinner og menn, unge og eldre, og personer med høy utdannelse og husstandsinntekt på den ene siden og de med lav utdanning og inntekt på den andre

Det har vært noe større deltakelse i kulturhovedstadsåret blant dem med høyere utdannelse enn blant dem med utdannelse på lavere nivå, men ellers ser ut til at effektene av slike bakgrunnsfaktorer har vært forholdsvis beskjedne.

Sammen med de høye deltakertallene tyder dette på at Stavanger2008 har nådd ut til breie deler av befolkningen i regionen.

Mener satsingen var riktig

Både før og etter gjennomføringen av kulturhovedstadsåret ble deltakerne i våre undersøkelser spurt om de mente at det var riktig eller galt av Stavanger-regionen å satse på å bli europeisk kulturhovedstad i 2008.

Spørsmålet kan ses som en ”syretest” på hva innbyggerne i regionen syntes og synes om Stavanger2008.

Det er liten tvil om at kulturhovedstaden har bestått denne testen. Et overveldende flertall, omtrent tre fjerdedeler av de spurte på Nord-Jæren og nesten like mange i de øvrige rogalandskommunene, mente både før og etter kulturhovedstadsåret at dette var en riktig satsing.

Det er også et klart flertall som mener dette blant alle de politiske partienes velgere. Dette gjelder også Fremskrittspartiets velgere, selv om dette partiet gikk imot kulturhovedstadssatsingen.

Mener det kostet for mye

Dette betyr ikke at alt var såre vel med kulturhovedstadsåret. Det er mange som føler at dette ikke angikk dem i noen særlig grad, og som sier at de er helt eller delvis enige i at det kostet for mye.

Når de fleste likevel mener at satsingen var riktig, har nok det sammenheng med at de mener at kulturhovedstadsåret hadde en rekke positive virkninger, som at det ga regionen viktige nye impulser, styrket kulturlivet og gjorde regionen bedre kjent og mer attraktiv.

Her må det imidlertid legges til at troen på at kulturhovedstadsåret ville ha slike effekter var en god del mer utbredt før 2008 enn etterpå.

Oppfatningene er med andre ord blitt mer nøkterne etter at kulturhovedstadsåret var avsluttet, men fortsatt er det mange som mener at det har slike positive virkninger.

Ønsket seg flere lokale kunstnere og utøvere

Kulturhovedstadsåret inneholdt mange forskjellige typer arrangementer med så vel profesjonelle som ikke-profesjonelle utøvere fra både inn- og utland. I debatten etterpå har det vært en del kritikk mot at ikke flere lokale kunstnere ble engasjert i kulturhovedstadsåret.

Også en del av deltakerne i våre undersøkelser mener at det burde vært flere lokale kunstnere/utøvere og frivillige, og færre internasjonale kunstnere og utøvere, med i kulturhovedstadsåret.

Et klart flertall av dem som har en mening om dette, mener imidlertid at det var viktig å få med alle typer utøvere, og at innslaget av de forskjellige typene var passe stort.

Det er svært mange, nesten fire av fem på Nord-Jæren og mer enn halvparten av de spurte i de andre rogalandskommunene, som mener at Stavanger2008 skapte en god stemning i byen og regionen.

Svært få, om lag én av ti, sier seg uenige i dette. Nærmere to tredjedeler av de spurte på Nord-Jæren og en snau tredjedel i de øvrige kommunene sier seg helt eller delvis enige i at kulturhovedstadsåret ga dem opplevelser de ellers ikke ville fått.

Ikke mer åpent

Et av siktemålene med Stavanger2008 var som nevnt å påvirke innbyggerne i regionen til å bli mer åpne og tolerante, slik visjonen om en ”Open Port” ga uttrykk for.

Både før og etter kulturhovedstadsåret undersøkte vi derfor folks holdninger til en rekke forskjellige utsagn som kan knyttes til de verdiene Stavanger2008 ønsket å fremme.

Undersøkelsene viser at holdningene til slike utsagn har vært svært stabile, med små og ubetydelige endringer.

Det er nærliggende å trekke den konklusjon at Stavanger2008 ikke har lyktes på dette punkt, men det bør legges til at dette også kan ha sammenheng med at holdningene i Stavanger-området var relativt åpne sammenlignet med andre deler av landet også før kulturhovedstadsåret gikk av stabelen, noe tidligere undersøkelser kan tyde på.

Ikke økt kulturinteresse

Heller ikke når det gjelder deltakelsen i og holdningene til kulturlivet generelt, finner vi noe særlig endring fra 2007 til 2009.

Både før og etter kulturhovedstadsåret sa nærmere to tredjedeler av de spurte på Nord-Jæren at de var meget eller ganske kulturinteressert.

Litt færre, om lag seks av ti, sa seg svært eller litt enige i at Stavanger har blitt en interessant kulturby.

Det store flertall av de spurte mener at økt satsing på kultur er viktig blant annet for å øke trivselen og livskvaliteten blant regionens innbyggere, og for å øke regionens tiltrekningskraft overfor så vel nye bedrifter som arbeidssøkende og studenter.

Når vi finner små endringer fra 2007 til 2009, kan det ha sammenheng med at kulturinteressen var stor allerede før kulturhovedstadsåret startet.

Turte å prøve noe nytt

Da Stavanger2008 med direktør Mary Miller i spissen la fram programmet for kulturhovedstadsåret høsten 2007, framholdt Rogalands Avis’ kommentator at programmet var ”en ubegripelig stor godtepose for alle som våger. De som tør å prøve noe nytt, vil utfordre seg selv og er interessert i å oppleve noe de ikke har opplevd før”. Men samtidig framholdt han at

” […] Miller [har] et problem. Det å legitimere overfor alle som bor i denne regionen at det brukes 300 millioner på dette programmet. Kulturhovedstaden hadde tjent på å ha ett arrangement, en folkelig eventjippo, noe spektakulært enkelt, som gjorde at alle gledet seg. Lav terskel, kjente ting og god stemning. […] Stavanger2008 burde tatt seg råd til å ha en eller flere slike pølser og øl-eventer. […] Programmet er massivt, spennende, dristig, nytenkende og vågalt. Mary Miller leverer, som avtalt, men hun burde unne oss en runde pølser og øl, på Stavanger2008s regning”. (Rogalands Avis 18.10.2007)

Svarene fra de 4 728 innbyggerne i Stavanger og Rogaland som har deltatt i våre undersøkelser viser at avisens bekymring var grunnløs.

Svært mange av dem som bor i regionen turte å prøve noe nytt. De våget å kaste seg ut i det nytenkende og vågale.

De fleste mener at kulturhovedstadsåret skapte en god stemning i byen og regionen.

Og selv om noen synes det ble i dyreste laget, mener de aller fleste at kulturhovedstadssatsingen var riktig, også uten pølser og øl på Stavanger2008s regning.

 

Powered by Labrador CMS