Carsten Paludan-Müller setter dermed godkjentstempel på regjeringens avgjørelse om å rive Y-blokka i regjeringskvartalet, et vedtak som som ellers har møtt sterk kritikk fra verneinteressene. Selv representanter fra arkitektforeningen har gått offentlig ut og tatt Y-blokken i forsvar. 

Paludan-Müller er administrerende direktør i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), og mener debatten om riving i regjeringskvartalet er et godt eksempel på hvordan kulturminnevernet må tenke nytt, noe som i går ble etterlyst i en ny doktorgradsavhandling fra arkitekthøyskolen.

I avhandlingen argumenterer kunsthistoriker Hans-Henrik Egede-Nissen for at kopier og rekonstruksjoner i større grad blir anerkjent som kulturminner, og at kravet til autentisitet, det vil si hvor opprinnelig eller ekte et bygg er, ikke er godt nok for å avgjøre et byggs verneverdi. 

Nå får han altså støtte fra uventet hold. 

Konservative og angst for det nye

- Jeg syns dette er fornuftige tanker, sier Paludan-Müller, som understreker at han ikke har lest hele avhandlingen. 

Han mener det fint går an å gjøre historiske bygninger mer aktuelle, for eksempel ved å tilføre nåtidig arkitektur og tilpasse moderne funksjoner. 

- Vi bør ikke være så redde for å endre eller rive, så lenge vi tar vare på det som er av historisk interesse og relevans, sier han. 

Kulturminneforskeren, som selv er dansk, mener at nordmenn generelt har et konservativt syn på bevaring, og at debattene er preget av for mye enten eller.

Han viser til Frankrike og Storbritannia, som han mener er flinkere til å bygge nytt i det gamle. Han trekker frem glasspyramiden i Louvre i Paris og den indre gården i British museum som gode eksempler på nettopp dette. 

- Vi har litt angst for det nye. Jeg tror ikke kulturminnevernernet bare skal gå imot det å bygge nytt. Kulturminnevern har vel så mye med kvalitet å gjøre, og at det nye man bygger skal kunne integrere noe av det gamle - nettopp for å vise at det er en historie knyttet til stedet, sier Paludan-Müller. 

Uenige om bevaring av betong

Det han derimot er kritisk til er Egede-Nissens syn på hva som skal omfattes av kulturminnevernet.

Egede-Nissen mener nemlig det er problematisk å verne byggverk som ikke tåler evig vedlikeholdsarbeid, som for eksempel betongbygg. Han lanserer derfor varighet som et nytt vernekriterium og argumenterer for at kulturminnevernet bør begrenses til kun å gjelde bygg som er laget slik at det tåler å vedlikeholdes gjentatte ganger, som for eksempel laftehus.

Med en slik type historisk arkitektur kan vi ifølge Egede-Nissen vise vei mot en moderne byggemåte tilrettelagt for ubegrenset livslengde.

Kulturminneforskeren er ikke enig i dette. 

- Det høres ut som han vil ha en bærekraftstilnærming i kulturminnevernet, og da snakker vi plutselig om en helt annen verdiskala. Men det kan like gjerne være slik at det er bedre for klimaregnskapet å bevare eksisterende bygninger, siden det å bygge nytt produserer mye avfall og forbruker mye energi og materialer. Dessuten vil vi gå glipp av mye viktig kulturarv hvis vi bare verner det som kan fornyes. Vi ville for eksempel gått glipp av mange viktige kystboliger som ble bygd etter krigen og som forteller en viktig historie til etterkommerne. Og det ville jo blitt en merkelig kulturarv hvis vi alle skulle bo i laftehus, sier Paludan-Müller, som mener at debatten om regjeringskvartalet viser vei mot en mer moderne kulturminnepolitikk. 

Riktig å rive Y-blokken

Det er nettopp fordi regjeringen har lovt å bevare viktige elementer fra Y-blokka at kulturminneforskeren ikke ser problemer med å rive selve bygget. Blant annet har kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner forsikret at Pablo Picassos karakteristiske kunstverk skal tas vare på.

- Dette blir en flott nåtidig løsning, sier Paludan-Müller, og legger til at dersom myndighetene hadde valgt en mer forsiktig og traust løsning, så burde Y-blokken vært bevart.

- Men vår tid må også få lov å etterlate seg kulturminner. Husk at da man i sin tid bygde Høyblokken og regjeringskvartalet, så ble det debatt om hvorvidt man skulle rive det som stod der - det som het Empirekvartalet. Det ble revet, og nå har vi fått en ny debatt.

Etterlyser større dristighet

Paludan-Müller håper at det nye regjeringskvartalet kan lære av internasjonale prosjekter, og at myndighetene tør å ta dristige valg når det gjelder å kombinere nytt og gammelt.

Han mener Riksdagsbygningen i Berlin med Sir Norman Fosters kuppel på toppen og den nye gangbroen som forbinder et historisk fort ved innseilingen til Marseille med det nye Galerie de la Mediteranée er gode eksempler på dristige løsninger. 

- Generelt etterlyser jeg mer frekkhet og dristighet, men et prosjekt som regjeringskvartalet skal også ivareta en viss verdigheten, påpeker han.

Folk flest må få bestemme

Paludan-Müller er enig i at autentisitetsprinsippet bør være på vei ut som prinsipp i bevaringspolitikken. Men i stedet for varighet, slik Egede-Nissen foreslår, så mener kulturminneforskeren at kulturminnevernet må omfatte mer enn bærekraft. 

- Jeg mener at en bygnings fortellerverdi er viktig. Altså det som oppleves som verdifullt - ikke bare av akademikere som meg, men at vanlige mennesker bryr seg om det som skal vernes, sier han.

Han mener at bygniner som forteller en nasjonal historie eller er interessant i verdenssammenheng, bør vurderes av nasjonale myndigheter og antikvariske eksperter. 

- Men når det er snakk om et alminnelig sveitserhus i et lokalsamfunn, så syns jeg lokalsamfunnet skal ha en avgjørende stemme, sier han. 

Spørsmålet er om det ikke da er pengene som får råde, og at lokalsamfunnene er for svake til å stå imot. 

- Jeg er bekymret for det, ja. Men jeg er også bekymret for et elitistisk vern. Kulturminnevernet oppfattes ofte som noe som står i veien for noe nytt. Da må vi heller prøve å få mer kvalitet inn i by- og bygdeutviklingen. Det er en fellesoppgave som både rikspolitikere og lokalsamfunn må engasjere seg i. Ikke bare verneinteresser, men også de som har et bredere perspektiv på byggkvalitet.

- Kulturminnevern blir ofte for nerdete hvis vi ikke ser det i en større sammenheng, legger Paludan-Müller til.