Da konservator Olaug Økland var ganske nyansatt ved Dalane Folkemuseum, gikk hun gjennom noen av de gamle protokollene over museets gjenstander.

På lista, blant kirkeinventar, ostefat og stoler, sto det skrevet: ”Nr. 279: Et stykke sedertre, hjemført fra det hellige land på egersundskibet Emigrant”.

Hun ble slått av hvor eksotisk dette framsto blant alt det andre på lista.

- Plutselig ble jeg overveldet av assosiasjoner til bibelfortellinger fra skolen; flannelografen med hvitkalkede hus, menn i stripete kjortler, kvinnene ved brønnen, esler og palmer.

- Og jeg så for meg seilskipet som brakte suveniren, eller relikvien, gjennom stille og storm hjem til Egersund, sier Økland.

Fra skuffen, og fram i lyset

Hun hadde ennå bare opplevd gjenstanden i form av en oppføring i et register, og ble straks nysgjerrig på hvordan sedertrestykket faktisk så ut.

Dalane folkemuseum har hatt de samme lokalene siden 1946, og man kan fremdeles finne overraskelser i kott og skap. Derfor gikk Økland og en kollega ned i de gamle utstillingene for å finne ut mer om hva som befant seg der.

- Når jeg dro ut en av skuffene, lå trestykket der med en gulnet lapp. Jeg gjenkjente den sirlige håndskriften til den ene av museets to gründere, Anders Severin Dancke. På lappen sto nøyaktig samme tekst som i protokollen, forteller hun.

- Det var en underlig følelse – det føltes som jeg hadde funnet en bortgjemt skatt - det ga meg et lite kick, sier Økland.

Skipet forliste

Hun og kollegaen konkluderte med at det må ha vært en sjømann om bord på Emigrant som antakeligvis brakte sedertrekubben med seg hjem til Norge.

Seilskipet ble bygget på Egersund havn i perioden 1849-1851. Det fraktet først emigranter til Amerika, men gikk senere i fraktefart, før det forliste i 1861.

- En gang før det, et sted på ferden, må det altså ha vært innom Middelhavet og området som ble kalt det hellige land - området rundt Syria og Libya i dag, forteller Økland.

- Det var mange sjøfolk som dro på reiser fra Egersund, men likevel har nok dette vært en eksotisk gjenstand å komme hjem med. Samtidig kan vi ikke se bort fra at den nok føyer seg inn i en sjanger av suvenirer fra dette området, sier Økland.

Bibelsk symbolgjenstand

Hun tror 1800-tallsmenneskene i området hadde en ganske god forståelse av begrepet det Hellige land – de hadde ofte nær kjennskap til bibelen, og at sedertreet hadde en ganske sterk symboleffekt.

- Det assosierte det sikkert blant annet med kong Salomos tempel, der denne tresorten også ble brukt, sier Økland.

En gjenstand får liv

Hun liker nettpp denne gjenstanden så godt fordi den minner henne om at alle mennesker er underveis – og at dette er noe allmennmenneskelig.

Samtidig minner den lille sedertrekubben henne på at en gjenstand skifter rolle og status når den kommer på museum.

- Den gule lappen gjør dette trestykket til noe annet og nytt – sedertreet slutter på en måte å være en suvenir, og får nytt liv som museumsgjenstand.

- Da jeg sto der med det i hånda, føltes det som et alminnelig trestykke, men jeg visste jo bedre! Nettopp det alminnelige ved treet forsterket på en underlig måte symbolinnholdet, sier Økland.