Den tette formasjonen av vikingskjold som overlapper hverandre og danner en såkalt skjoldmur, har sannsynligvis ikke eksistert.

– Det er en utbredt misforståelse blant vikingentusiaster og oss arkeologer at vikingene har stått skjold ved skjold og dannet en tett formasjon når de var i kamp, sier Rolf Warming, som er forsker ved Københavns Universitet.

Han har gått gjennom vikingenes måte å slåss på, inkludert muren av skjold, som han altså mener er en utbredt misforståelse.

– Skjoldmuren ser vi i de populære seriene «Vikings» eller «The Last Kingdom», og er veldig flott laget, men dessverre fortsatt et falsum, sier Warming.

Oppstilt sverdkamp avslører feilen

Konklusjonen stammer blant annet fra et arkeologisk eksperiment der Warming selv testet kopier av gamle vikingskjold i de kampsituasjonene som vikingene antagelig har stått i.

Iført brynje og hjelm skulle han forsvare seg mot en kampkyndig medhjelper med et skarpt sverd.

– Det viste seg at det må ha vært langt flere ulemper enn fordeler ved en skjoldmur, forteller Warming.

Skjoldet hans fikk hard medfart da han brukte det i en skjoldmur. Da han brukte det aktivt til å avverge motstanderens slag, nærmest som et våpen i seg selv, var skadene på skjoldet mye mindre, forklarer han.

– Det var tynne og relativt lette skjold som ikke ville tåle å motta slag etter slag i en såkalt skjoldmur, sier han.

I tillegg til det arkeologiske eksperimentet gjennomgikk Warming dessuten en rekke historiske kilder fra vikingtiden og middelalderen. Han fant ingen beskrivelser av skjoldmurer.

Skjoldene ble brukt aktivt

Warming konkluderer derfor med at vikingene sannsynligvis har vært mer individuelle krigere som kjempet aktivt mot fienden med skjoldene i aktiv bruk, enten for å avverge sverdslag eller for å slå fienden med kanten.

Altså en mer aktiv kampstil, noe han også forklarer i en tidligere artikkel.

– Den mytiske skjoldmuren har ikke noe grunnlag i verken litteraturen eller i praktisk bruk, sier Warming.

Endrer oppfatningen av vikingers kamper

Akkurat hvor misforståelsen stammer fra, er fortsatt litt usikkert, men Warmings veileder, Henriette Lyngstrøm, som er førsteamanuensis ved Københavns Universitet, er ikke i tvil om at han har rett.

– Formodningen om at vikingene har stått skulder ved skulder med skjoldene sine og ventet på juling, tror jeg rett og slett ikke på. Her gir Rolfs konklusjon mye mer mening, sier Lyngstrøm.

– Når dette blir kjent i faglige kretser, vil det endre oppfatningen av vikingenes kamper, mener hun.

– Forsøket bør gjentas i større skala

Museumsleder Anne-Christine Larsen fra vikingborgen Trelleborg forteller at hun har tenkt seg å ta den nye innsikten til seg.

– Det ville være både relevant og spennende å etterprøve Warmings resultater, sier hun.

Hvert år arrangerer museet en vikingfestival der en hær av frivillige gjenoppfører gamle vikingslag, blant annet med skjoldmuren som frontoppstilling.

Men selv om det kanskje må innføres justeringer, er det ikke sikkert at krigerne kommer til å droppe muren helt.

– De forsøkene Warming har gjennomført, har vært mann mot mann, så vi mangler fortsatt mer kunnskap om hvordan skjoldmuren har fungert i større skala, altså med en hel hær, sier hun.

Men Larsen mener det er viktig å lytte til den nyeste kunnskapen på området, så hun og kollegene har fulgt Warmings forskning med stor interesse.

– Her på Trelleborg prøver vi jo å gjenskape vikingtiden så autentisk som mulig. Så hvis forsøk med en hel hær viser at skjoldmuren faktisk ikke har fungert, vil krigerne helt sikkert være åpne overfor endringer, forteller hun.

– Vi skal møte krigerne i kveld, og vi skal blant annet diskutere hvordan vi bruker denne nye kunnskapen, forteller hun.

Du kan følge med i den videre forskningen i vikingenes kampteknikker hos forsknings- og formidlingsorganisasjonen Society for Combat Archaeology, der Rolf Warming er formann.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.