– Rasepolitikk er helt sentralt i valgkampen som foregår akkurat nå, sier Rebecca Scherr, professor i amerikansk litteratur ved Universitetet i Oslo.
Slik har det imidlertid alltid vært, påpeker hun.
– Du kan ikke snakke om amerikansk historie og politikk uten å forstå rase og rasismens historie i USA. Slaveriet, rasismen og tilraningen av urbefolkningens områder kan ikke skilles fra USAs utvikling som nasjon, eller fra landets selvforståelse og myter.
Scherr forsker på og underviser i flerkulturell amerikansk litteratur. Hun ser på hva forfatterne fra minoritetsgrupper – enten det er svarte, urbefolkning, migranter eller skeive – sier om det amerikanske samfunnet.
Hun mener man kan bedre forstå spenningene i USA i dag ved å se til litteraturen.
– I litteraturen er det mulig å se fortiden, nåtiden og fremtiden på en måte som er i tråd med virkeligheten og ikke del av mytene som er skapt om nasjonen, sier hun.
– Les flerkulturell litteratur og forstå mer av USA i dag, oppfordrer professor Rebecca Scherr.(Foto: Mari Lilleslåtten)
Black Lives Matter vokser
Etter drapet på George Floyd 25. mai, spredte protester mot politivold seg over hele USA og til resten av verden. Black Lives Matter-bevegelsen økte i omfang og betydning.
Mange støttespillere benyttet anledningen til å løfte frem litteratur som en kilde til kunnskap om svarte liv.
– Dette er jo noe som har skjedd mange ganger før. Historien om svarte mennesker og politiet går tilbake til grunnleggelsen av USA. Og litteraturen kan hjelpe med å kartlegge den lange historien for å se at dette ikke bare er noe som skjer nå, sier Scherr.
Når Breonna Taylor pryder forsiden av Vanity Fair, løftes diskusjonen om representasjon av svarte liv, mener Rebecca Scherr.(Forsidebilde: Vanity Fair)
En sentral svart intellektuell i dag og en forfatter Scherr stadig kommer tilbake til, er Ta-Nehisi Coates. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd med boka Mellom verden og meg i 2015. Der adresserer han politivold i etterkant av drapet på 18 år gamle Michael Brown i 2014.
– Coates skriver til sønnen sin, som er en ung svart amerikansk mann, hvis liv når som helst kan bli tatt av politiet bare på grunn av hudfargen. Han viser hvordan politiets brutalitet og drap av afroamerikanere spesielt påvirker menn, og at klassestatus ikke har noen betydning.
Forfatteren traff en nerve med boka, tror Scherr.
– Han kommuniserer med leseren på en vakker måte. Vi får innsyn i den psykologiske dybden som skaper det amerikanske systemet av ulikhet som har pågått i veldig lang tid.
Da Ta-Nehisi Coates var gjesteredaktør for septemberutgaven av mote- og underholdningsmagasinet Vanity Fair, valgte han å vie hele utgaven til tekster om Black Lives Matter. Forsiden prydes av Breonna Taylor, den 26 år gamle afroamerikanske kvinnen som ble skutt av politimenn i mars 2020.
– Alt fra moteindustrien til pensum kritiseres nå for å usynliggjøre svarte liv. Det løfter de tilbakevendende diskusjonene om representasjon.
– Representasjon og politikk er veldig interessant, fordi det sier noe om hvordan makt henger sammen med hvem som blir representert og hvordan, sier Scherr.
James Baldwins fryktløshet inspirerer
Annonse
Coates’ tittel Mellom verden og meg er et sitat fra James Baldwin, som var en sentral forfatter i borgerrettighetsbevegelsen og som har fått fornyet interesse med Black Lives Matter.
Scherr mener Baldwin har en helt spesiell rolle i amerikansk litteratur.
– Ingen kan skrive som ham, bokstavelig talt. Han snakker til sakens kjerne og bruker retorikk, setninger, ord og bilder på en mektig måte. Han er også utrolig siterbar, så du glemmer aldri det han skriver, sier hun.
Gjennom romaner som Another Country og Go tell it on the mountain, men enda tydeligere i essaysamlinger som The fire next time, formidler Baldwin i likhet med Coates den kroppslige opplevelsen av rasisme. Som svart homofil mann, snakker han om undertrykking langs flere akser. Hans viktigste prosjekt er likevel rasismen, mener Scherr.
– Han var en av de første som så vakkert snudde om på logikken og viste hvite mennesker at rasisme handler om deres frykt og om deres hat. At det handler om hvite og deres makt, og at svarte selvfølgelig lider på grunn av det. Dermed må hvite mennesker gå i seg selv for å takle disse problemene, sier hun.
Baldwin inspirerer i dag, mener Scherr.
– Han legemliggjorde bokstavelig talt fryktløshet i det han snakket om og det han valgte å skrive om: ikke bare om rase, men også om seksualitet. Og jeg tror folk i dag ønsker å ta opp i seg den samme fryktløsheten.
James Baldwin var en aktiv taler og debattant, og Scherr tror hans fryktløse holdning fortsatt inspirerer.(Foto: Rob Croes / Anefo / Wikimedia commons)
Hvite privilegier
Da Baldwin snudde speilet mot hvite amerikanere, for å vise makten som ligger i hvithet, gjorde han det samme som nå står sentralt i kritiske rasestudier. Dette er en teoretisk tradisjon Rebecca Scherr trekker på i sin forskning og undervisning.
Innen dette feltet, og spesielt i underfeltet hvithetsstudier, finner hun verktøy for å forklare hvordan rasisme fungerer.
– Ofte når vi tenker på rasisme, spesielt her i Norge, tenker vi på individuelle handlinger. For eksempel at jeg sier noe til deg som er veldig dumt og rasistisk. Det diskuteres ikke nødvendigvis hvorfor det jeg sier er rasistisk, hvor det kommer fra og hvordan det henger sammen med et større system, sier hun.
Med verktøy fra kritisk raseteori kan man nettopp tenke strukturelt, for å se det større bildet, mener Scherr. Hun trekker frem Peggy McIntosh’ berømte essay White Privilege: Unpacking the invisible knapsack fra 1989.
Annonse
– McIntosh viser hvordan vi har et system der hvithet noen ganger er veldig synlig, og noen ganger veldig usynlig. Systemet er laget slik at mennesker med en viss hudfarge settes opp mot og over andre.
Når hvithet er normen som andre ting måles mot, fester makten seg.
Når hun underviser om rase og kritisk raseteori, ser Scherr ofte mange ubehagelige følelser, ikke minst skyld, komme opp.
– Men det å snakke om hvithet som en del av et system, er også en måte å unngå at folk føler skyld. Det er viktig å være klar over privilegiet og hvordan det fungerer i et flerkulturelt samfunn. Når du først vet om det, kan du adressere det og gjøre noe med det, understreker hun.
Ta-Nehisi Coates' litteratur belyser spenningene i dagens USA, mener Scherr.(Foto: Eduardo Bradley / Wikimedia Commons)
En svart mann kunne aldri oppført seg som Trump
I USA er forestillingen om den enkeltes frihet og myten om the self-made man sterk. Her kan alle komme seg til toppen, bare de jobber hardt nok.
McIntosh kaller dette myten om meritokratiet, altså at evner og innsats avgjør om du lykkes.
– Mange kritiserer ideen om meritokratiet, og påpeker at det hjelper å være hvit hvis du vil opp og frem. Hudfarge, kjønn og hjemland avgjør hvor mange barrierer du vil møte på, sier Scherr.
Da Barack Obama ble valgt til president i 2008, både bekreftet og utfordret han denne myten.
– Han måtte være fire ganger så god for å kunne komme dit. Hadde Obama gjort en brøkdel av det Donald Trump har gjort, kan jeg ikke forestille meg at han hadde hatt noen sjanse.
Scherr viser til essayet Den første hvite presidenten, der Ta-Nehisi Coates kommenterer at hvor mye president Trump kan komme unna med og fortsatt beholde embetet, understreker sammenhengen mellom hvithet og makt.
– Det er så tydelig nå at Trump er en representant for white supremacy – hvit overlegenhet. Han er ikke engang subtil lenger: Alt fra å si at det er gode mennesker på begge sider etter Charlottesville, til hvordan han nå kaller demonstranter for voldelige ekstremister, til å sende føderale tropper til nabolag for å stoppe de svartes protester, sier Scherr.
Annonse
Trumps motkandidat Joe Biden representerer også det hvite Amerika, men han er likevel en helt annen kandidat, mener professoren.
– Han er ikke den beste eller mest representative kandidaten for afroamerikanere. Men han har åtte års erfaring med å jobbe under Obama, og i det minste valgte han Kamala Harris som sin visepresidentkandidat. Han prøver også på sin måte å vise at han er klar over diskusjonene som foregår om rase nå.
Black Lives Matter kan få Trump ut av det ovale kontoret
Rebecca Scherr mener Black Lives Matter har vært vesentlig i å plassere rase i sentrum for valgkampen. Sammenlignet med borgerrettighetsbevegelsen på 1960-tallet har dagens bevegelse støtte fra et flertall av velgerne.
– I 1968 var hvite amerikanere imot bevegelsen. I dag deltar svarte, andre fargede, så vel som hvite, i et enestående antall over hele verden. Forhåpentligvis betyr det at et større antall mennesker nå virkelig ser problemene med den strukturelle rasismen i USA og resten av verden.
– Hvis nok folk kommer ut for å stemme, tror jeg at det kan skje noe nå. Black Lives Matter-bevegelsen kan bidra til å få Trump ut av det hvite hus, håper jeg, sier Scherr.
