Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Blir det konsert i familien? Drar dere på hytta? Eller tar en piknik i skogen? Skriv ned, ta bilder og send inn.
Blir det konsert i familien? Drar dere på hytta? Eller tar en piknik i skogen? Skriv ned, ta bilder og send inn.

Send inn din historie fra årets 17. mai

Kulturhistorikere vil dokumentere årets historiske feiring av nasjonaldagen.

Publisert

I 150 år har barnetoget gått, med få unntak hvert år.

Barnetoget har blitt det viktigste med feiringen av nasjonaldagen. Vi samler oss alle om toget og forteller om det til utlendinger når vi skal beskrive Norge.

Barnetoget trosser regn og snøvær. Om bygda mangler korps, blir det leid inn.

Barnetoget går, selv under bombetrusler – som Sagene skole midt på åttitallet.

– Når det ikke blir barnetog i år på grunn av koronaepidemien, fremhever det enda tydeligere at vi er i en rar unntakstilstand, sier kulturhistoriker og forsker Ida Tolgensbakk ved NOVA på OsloMet.

Det å holde på tradisjoner betyr mye for folk – spesielt i krisesituasjoner.

– Mange vil da ha et sterkt behov for å være en del av et fellesskap og ikke være alene, sier Tolgensbakk.

17. mai som nasjonal dugnad

17. mai er en gigantisk blomstring av frivillig arbeid. Nesten 70 prosent av alle nordmenn deltar i et offentlig arrangement på grunnlovsdagen, viser en tidligere undersøkelse av forskningstiftelsen KIFO.

Omtrent en halv million nordmenn har oppgaver på 17. mai og gjør frivillig arbeid. Oppgavene er ofte arrangementene i nærmiljøene og leker for barna på skolegården.

– 17. mai er et samlende arrangement hvor mange mennesker er i sving. All denne aktiviteten blir jo nå lagt fullstendig på is. Når alt dette faller bort, lurer jeg veldig på hva som kommer til å skje i år, sier Tolgensbakk.

– Jeg tror vi kommer til å se i hvert fall noen utslag av sivil ulydighet, særlig med tanke på at fyll er en ganske stor del av nasjonaldagsfeiringen, både natta før og på selve dagen. Jeg vet ikke helt om vi kommer til å klare å være helt perfekte på sosial distansering den 17. mai.

Samler inn folks historier fra 17. mai

Norske museer inviterer til en stor innsamlingsaksjon, hvor folks historier fra 17. mai 2020 skal samles inn.

Minner.no kan alle fortelle om sin 17. mai-feiring – enten den blir fin eller vond.

– Dette blir en spesiell 17. mai, sier kulturhistoriker og forsker Ida Tolgensbakk ved NOVA på OsloMet.
– Dette blir en spesiell 17. mai, sier kulturhistoriker og forsker Ida Tolgensbakk ved NOVA på OsloMet.

Historisk feiring

Tolgensbakk tror at mange mennesker har fått føle på kroppen at de har blitt frarøvet noe under koronaepidemien. Noe som hadde vært viktig for å opprettholde en normalitet i en krisesituasjon.

Eksempler er hytteforbudet og at vi ikke har kunnet besøke våre nærmeste.

– Vi som har hjemmekontor, er frarøvet rutinene i hverdagen. Da blir ritualer og tradisjoner desto mer viktige, sier Tolgensbakk.

Hun tror vi kommer til å se mer feiring i nærmiljøet med nærmeste familie og noen kreative løsninger på 17. mai-feiringen. Spesielt i sosiale medier.

Slipper arbeid

Tolgensbakk poengterer at vi allerede i mange uker har sett kreativiteten blomstre når folk forsøker å støtte hverandre gjennom den vanskelige tiden. Folk feirer bursdager på avstand, henger opp regnbuetegninger, klapper for helsepersonell, arrangerer onlinekonserter og forsikrer hverandre om at «alt vil bli bra».

– Vi slutter opp om den ene Facebook-utfordringen etter den andre og melder oss inn i hjelpegrupper, alt for å markere det samholdet vi trenger så sårt, sier hun.

Samtidig tror forskeren at det kommer til å være en del småbarnsforeldre som vil trekke et lettelsens sukk, fordi det er mye arbeid med 17. mai.

– Den 17. mai-feiringen vi har foran oss nå, er historisk. Vi kulturhistorikere kommer til å sitte klare med notatblokka for å dokumentere alt som skjer.

Barnetogets historie

Det var vanlig før i tiden å markere festdager med borgertog eller fanetog hvor man feiret anledningen ved å gå i tog med faner, musikk og sangkor. I 1869 skal skolestyrer Peter Qvam ha fått ideen til det første barnetoget i Norge.

Dikteren Bjørnstjerne Bjørnson var en venn av skolebestyreren, og begge argumenterte ivrig for å arrangere barnetog for å feire nasjonaldagen.

Året etter, i 1870, gikk det første barnetoget til Slottet, hvor man sang Kongesangen foran slottsbalkongen. Det første barnetoget besto av bare gutter, cirka 1200 i alt, de fleste fra Qvams skole i Christiania. Først i 1889 fikk jentene også lov til å gå i tog. Disse var elever ved fru Ragna Nielsens skole.

Kong Haakon og Dronning Maud innstiftet skikken med å hilse barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen i 1906. Skikken har vært holdt i hevd alltid siden. De eneste unntakene var i 1910 da Dronning Mauds far, den engelske Kong Edward ble begravd, og i krigsårene 1940-1944.


Kilde: Kongehuset