– Jan Hendrich Lexow, som var konservator her i flere tiår, oppdaget at hodet hang i museets kirkesamling. Han skjønte at det var feilhengt, og tok det ut av samlingen.

Det forteller konservator og forsker ved Stavanger sjøfartsmuseum, Anne Tove Austbø.

Gjenstanden hun snakker om, er et rorhode som mest sannsynlig er laget på 1700-tallet. Slike satt helt akter i skipet, som pynt på roret.

Figuren forestiller et guttehode som er prydet med en hjelm utformet som en hundekjeft. På baksiden sitter et guffent utseende, mindre hode som rekker tunge mot skipets kjølvann.

– Det som er morsomt med dette hodet, er at det er fullt av symbolikk. Skrekkinngytende hoder har prydet skip i uminnelige tider. Tenk bare på vikingskipene, sier Austbø.

– Rorhodet er også pyntet med Merkurvinger. Merkur var romersk gud for blant annet reising og suksess, så det er ikke så rart at de brukt dette symbolet på handelsskip, sier hun.

Svært få rorhoder

Hvordan det lille guttehodet havnet i kirkesamlingen er ukjent, men på første halvdel av 1900-tallet var det flere større skipsopphoggingsbedrifter i Stavanger. Kanskje har det blitt fanget opp der, lurer Austbø.

– Men det viser at treskjærere og snekkermestre på 1700-tallet ikke bare var orientert mot én sjanger. De kunne skjære ornamenter til kirker den ene dagen, og til båter den andre, forteller hun.

Etter størrelsen og stilen på rorhodet å dømme, tror hun og kollegaene at det har sittet på et lite, nederlandsk handelsskip.

– Det var vanligere med slike rorhoder i Nederland enn i Norge, og man reiste enkelt fra Nederland til Norges vestland med skip, sier hun.

Akterkunst før gallionsfigurene

Rorhodene en lang historie, men den er mindre kjent enn historien til gallionsfigurene, ifølge Austbø.

I tillegg har mange av dem noen fellestrekk.

– Hundehodet og strutsefjær går igjen på mange av hodene, og det kan ha sammenheng med antikke idealer, sier hun.

– Dette rorhodet er skåret i eiketre, og man kjøpte nok et som passet til båten. Vi prøver for tiden å finne ut mer i nederlandsk og internasjonal litteratur. Men hvis det er noen som kjenner symbolikken rundt slike rorhoder, tar vi gjerne i mot tips, sier Austbø.

Enorme akterdekorasjoner

De fleste norske rorhoder var å finne på nordlandssjektene, og det er Tromsø museum som har den største samlingen, ifølge Austbø. I tillegg har Norsk maritimt museum et par. Stavanger sjøfartsmuseum har bare dette ene.

– Det fantes mye større rorhoder også. De store nordeuropeiske skipene på 1600-tallet hadde kjempehøye akterender med plass til enorme dekorasjoner. Et godt eksempel er det svenske Vasaskipet, sier Austbø.

– Disse har blitt omtalt som skipets altertavle, nesten slik du ser i store kirkedekorasjoner, sier hun.

– Hvorfor liker du nettopp denne gjenstanden så godt?

– Den er vakker, og litt fremmedartet for oss på Stavanger sjøfartsmuseum. Vi har mye skipstegninger og mer hverdagslige ting fra båtbrukstradisjonen i samlingene våre. Vi jobber mye med lokale kystkultur og sjøfart båter. Dette er mer eksotisk, sier Austbø.

– Vi kan knytte denne gjenstanden til den allmenne historien som handler om treskjærerkunst og utviklingen av snekkerlauget. Jeg ser på den på tvers av flere fagfelt, sier hun.

I disse dager har Stavanger sjøfartsmuseum en kampanje hvor de trekker fram skatter fra samlingene. Austbø ønsker å lage en utstilling om skipsdekorasjon, som belyser gjenstandene på tvers av fagfelt.

– Jeg trekker fram denne gjenstanden fordi vi ikke kjenner den så godt – det kan være gøy å vie ekstra oppmerksomhet til gjenstander man ikke har alle svarene til, sier Austbø.

Hun vil videre utfordre konservator og forsker Olaug Økland ved Dalane folkemuseum i Egersund, til å fortelle om sin favorittgjenstand.

Artikkelen ble endret 23. august 2019. Opprinnelig hadde vi skrevet at at gallionsfigurene dukket opp på seilskipene på 1800-tallet. Men gallionsfigurene, ulike former, har antagelig en tidligere opprinnelse.