Syltefjorddalen på Varangerhalvøya, til venstre i 1969 og til høyre i 2005. Lengre ned i artikkelen er en animasjon for vekselvis sammenligning av de to bildene. (Foto: Kartverket)
Fotoskatt fra arktisk grenseland viser at det gror igjen
Ved hjelp av gamle og nye fotografier skal forskere finne ut av hvordan og hvorfor nordområdene gror igjen.
Varangerhalvøya
Varangerhalvøya utgjør det vestlige endepunktet for den store eurasiske kysttundraen som strekker seg mer enn 13 000 km rundt den nordlige halvkulen. Her møter våre nordligste skoger den arktiske tundraen i det man kaller skog-tundra økotonen. Slike økotoner, eller grensesoner, bærer vitne om historiske endringer i klima og landskapsbruk. Man kan si at skog-tundra økotonen er et klimabarometer fordi trær og busker vokser nær sine klimatiske tålegrenser. Et mildere klima kan forventes å føre til en spredning av av skog og kratt i økotonen. Den er derfor også et viktig mål for overvåking av klimaeffekter i Arktis.
Her kan du se bildene.
En serie med historiske flybilder fra det nordligste fastlands-Norge er nå offentligjort. Forskere fra Framsenteret har saumfart Kartverkets arkiver og samlet nesten 400 fotografier fra Varangerhalvøya fra årene rundt 1970.
Bildene gir et sjeldent innblikk i landskapsendringer over de siste fire ti-årene og blir nå brukt til å kartlegge hvordan vegetasjonen har endret seg i grenselandet mot den arktiske tundraen
Klikk for å se en større versjon av bildene.
Vardø 1970: Fiskeskøytene ligger tett i havna og bergene rundt byen var dekt av fiskehjeller.
Vardø i 2007: Båtene og hjellene er borte og bergene er i ferd med å gro igjen. Dette er et godt eksempel på hvordan vegetasjonen og bruk av naturen i nordområdene har endret seg på 40 år.
Ulike årsaker
Mer enn 9000 målepunkter, fordelt fra kysten til høyfjellet på Varangerhalvøya, har de siste måneder blitt vurdert av forskere fra Framsenterets under ledelse av Jane Uhd Jepsen fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).
De fant at om lag 20 prosent av det undersøkte arealet har endret seg vesentlig de siste fire tiårene. De fleste endringer er i form av gjengroing enten fra treløst areal til kratt, eller fra kratt til skog.
Men forskerne finner også tegn på den motsatte tendensen.
Klikk for å se en større versjon av bildene.
- Store arealer av skog er hardt skadet av kraftige utbrudd av bjørkemålere, som er en type sommerfugl, midt på 2000-tallet. På kort sikt fører det til en mer åpen skogtype, noe som tydelig fremgår av sammenlikningen med de historiske bilder, forteller Uhd Jepsen.
Forsker Virve Ravolainen ved Norsk Polarinstituttnkan også fortelle om flere lokale eksempler på en kraftig tilbakegang av vierkratt i frodige dalbunner.
- Man kan spekulere i at dette har med variasjon i beitepress fra rein å gjøre, men dette kan ikke bekreftes uten feltundersøkelser i de aktuelle områdene, sier Ravolainen.
Store endringer
Gjengroing i tilknytning til rundt 400 kjente kulturminnelokaliteter med opprinnelse fra jernalderen frem til rundt 1900 har også blitt kartlagt i forbindelse med prosjektet. Arkeolog Alma Thuestad fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har deltatt i prosjektet.
Klikk for å se en større versjon av bildene.
- Rundt 10 prosent av de undersøkte lokaliteter har endret seg i vesentlig grad, mest på grunn av gjengroing med skog og kratt de siste 40 årene. Kulturminnelokaliteter ligger kystnært, ofte i tilknytning til gammel innmark, som er svært utsatt for gjengroing på grunn av bruksendringer. Vi har nå fått en første pekepinn på hvilke områder som er mest utsatt, noe som vil være svært nyttig i planleggingen av videre feltbaserte undersøkelser, opplyser Thuestad.
Tilgjengelig for alle
De historiske flybilder gjøres nå tilgjengelige gjennom tjenesten www.norgeibilder.no i samarbeid med Kartverket.
- Vi håper disse bilder vil være av interesse for svært mange både i og utenfor Varangerregionen. De siste 40 årene dekker en periode der vi ikke bare har sett store endringer i klima i Nord-Norge, men også store kulturbetingede landskapsendringer relatert til jordbruk, kystfiske og utbygging, sier Jane Uhd Jepsen.
