– Her er gjenstanden.

Håkon Roland fra Kulturhistorisk museum viser forsiktig frem et flere tusen år gammelt sverd. Det kommer fra en viktig bronsealderkultur i Vest-Iran.

– Politiet inndro sverdet fra en privatperson fordi de mistenker at det ble tatt ulovlig ut av opprinnelseslandet. Vi tar vare på det til det eventuelt skal leveres tilbake til Iran, sier Roland.

Dersom sverdet fra Iran er tatt ulovlig, er det langt fra et enestående tilfelle. Ulovlig handel med kulturgjenstander er et omfattende problem.

Du kan se sverdet i videoen ovenfor. 

Mister kunnskap

Akkurat nå skjer det – i land som Irak og Syria, Bolivia og Peru, Kambodsja og Kina. Kunst- og kulturgjenstander blir stjålet fra arkeologiske utgravningssteder og smuglet ut for salg på illegale markeder i Vesten. Kunnskap om viktig kulturarv og nasjonal identitet går tapt for alltid.

– Vi mister enormt mye kunnskap på grunn av dette, sier førsteamanuensis i arkeologi, Josephine Munch Rasmussen.

Arkeologiske funn i en dokumentert kontekst gir kunnskap på et helt annet nivå enn en enkeltstående gjenstand uten annen spesifikk informasjon, ifølge Rasmussen.

– En enkelt gjenstand, for eksempel en romersk mynt, kan være spennende for samlere, men hvis man ikke vet hvor den er funnet, har den likevel et nokså begrenset informasjonspotensial. Dersom mynten egentlig har en arkeologisk kontekst fra India, og ikke fra det gamle Romerriket, går vi glipp av viktig kunnskap om kontakt og handel, sier hun.

• Les også: Storstilt plyndring av fortidsminner i Syria

IS selger til Vesten

I tillegg til å ødelegge det vitenskapelige grunnlaget for kunnskap om tidligere kulturer og samfunn, blir inntekter fra ulovlig salg av kulturgjenstander brukt til å finansiere krigshandlinger.

Terrororganisasjoner, heriblant IS, står bak omfattende plyndring i Irak og Syria, og gjenstander fra plyndringene har havnet på det illegale markedet i Europa, den arabiske halvøy og USA.

– IS har gjort et stort nummer ut av dette: De ønsker å ødelegge alle spor fra andre typer religiøse praksiser eller historiske epoker. Samtidig er plyndring og salg av gjenstandene fra områdene de ødelegger, en viktig inntektskilde, sier Rasmussen.

Økende bevissthet

Rasmussen skrev både masteroppgave og doktorgradsavhandling om den illegale omsetningen av kulturgjenstander.

På starten av 2000-tallet var det lite fokus hos politi og beslutningstakere på å stanse det ulovlige markedet. I dag er situasjonen en helt annen.

I 2007 ratifiserte Norge UNESCOs 1970-konvensjon som verner fysiske kulturgjenstander mot ulovlig handel. Norske kulturmyndigheter, politi- og tollvesen og museer arbeider sammen for å stanse det illegale markedet.

På grunn av IS’ inntekter av plyndringene vedtok FNs sikkerhetsråd i 2015 å pålegge alle medlemsland å gjennomføre tiltak som kan få slutt på den ulovlige handelen med kulturgjenstander fra Irak og Syria.

– Vi ser at fokuset på å bekjempe det illegale markedet har økt enormt, og det er svært gledelig, sier Rasmussen.

• Les også: IS følger en eldgammel tradisjon når de ødelegger

Avhengige av fagfolks vurderinger

Samtidig mener Rasmussen at det er fagfolk som sitter med den viktigste nøkkelen til å stanse markedet. Ulovlig handel med kulturgjenstander blir sjelden straffet. En gjenstands legale status er vanskelig å fastslå.

Når gjenstander som er stjålet eller plyndret dukker opp på markedet, så vil det naturligvis være lite informasjon som kan knytte dem til et spesifikt opprinnelsessted eller rettmessig eier. Derfor er det også svært vanskelig å bevise at en enkelt gjenstand stammer fra for eksempel en ulovlig utgraving.  

– Fagfolks vurdering er ofte en vesentlig faktor når gjenstander omsettes. De er dermed med på å påvirke markedet på en måte mange nok ikke er klar over, sier Rasmussen.

– Dersom en ekspert har gått god for gjenstandens ekthet og kulturhistoriske betydning, så vil det oftest øke salgsverdien. Plyndring vil foregå så lenge det er etterspørsel etter denne typen gjenstander på kunst- og antikvitetsmarkedet, men markedet er på sin side avhengig av eksperter og fagpersoner.

• Les også: Kulturskatter i skuddlinjen

Fagfolk må si nei

Rasmussen etterlyser større forsiktighet hos institusjoner som inviteres til samarbeid med private samlere og markedsaktører, og mer etisk bevissthet hos fagfolk som blir brukt til å vurdere gjenstander som kan være en del av det illegale markedet.

– Dersom en gjenstands eierhistorikk ikke er tydelig, og det ikke kan bevises at den er skaffet til veie på lovlig måte, bør forskere si nei til å vurdere den, oppfordrer hun.

Rasmussen forstår at det for en forsker kan være krevende å si nei til å studere noe som virker veldig interessant. Men når noe som virker for godt til å være sant plutselig dukker opp, så er det som oftest det.

– Kulturhistoriske gjenstander uten kjent eierhistorie og med uklar opprinnelse vil i de fleste tilfeller enten være forfalskninger, eller så dreier det seg om materiale som er kommet til veie som følge av ødeleggende plyndring.

Vanskelige vurderinger

Håkon Roland er enig i at fagfolk spiller en viktig rolle for å demme opp for det ulovlige markedet. Han understreker at Kulturhistorisk museum følger internasjonale etiske retningslinjer og at fagfolk ikke skal vurdere gjenstander de ikke vet er skaffet til veie på lovlig vis.

Samtidig innrømmer Roland at det ofte kan være vanskelige avveininger:

– Det er også gråsoner. Noen ganger får vi gjenstander som vil bli smeltet om og ødelagt hvis vi ikke tar dem imot. Da ender vi opp med en avveining mellom å redde kulturhistoriske verdier fra å gå tapt kontra det å bryte etiske retningslinjer, sier han.